mandag 19. august 2013

Torres-stredet

Vi har hatt mange fine seildager innenfor barriererevet fra Lizard Island og nordover, gjort gode dagsetapper og funnet nattankringer i bukter ved fastlandet eller ved små øyer ute ved revet. Blant annet i Shelburn Bay måtte vi langt inn i den grunne bukta for å finne ly og hadde bare 40cm vann under kjølen ved lavvann på natta og over en nautisk mil ut til dypere vann. Morris Island var en annen liten sandbanke med et par palmer og noe småkratt, ellers bare Stillehavet på utsiden. Men den ga en nok ly for en god natts søvn.

Det er sterke advarsler mot krokodiller helt fra Cairns og nordover. Med unntak av Lizard Island som ligger så langt fra fastlandet, bør man ikke bade på vei nordover.
Av lokale seilere får vi gode råd og helst ikke engang gå ned på badeplattformen når vi ligger til ankers.
Vi tviler ikke på advarslene og kan vel tenke oss at velfødde nordboere står høyt på menyen hos krokodillene.
Vi kun gjort korte nattankringer for å sove og har ikke fått se så mye som en "saltie", som saltvannskrokodillene her kalles. Men vi vet de er der inne i mangrovene eller kanskje rundt båten når vi har ankret.

Kysten nordover har kritthvite strender og ser etterhvert ut til å ha snødekte koller. Av pilotboka kan vi lese at dette er silikasand.

Siste ankring før Cape York var Escape River. Vi kom fram sent på ettermiddagen i en frisk vind, kom oss over sandbanken ytterst og vel inne i elva ble vi kalt opp på VHF'n av perlefarmeren i bukta. Han fulgte oss med kikkert og ledet oss til en fin ankerplass bak en sandbanke et stykke inn.

Et par timer før daggry lettet vi anker, kom oss ut av elva og satte kursen mot nord - Cape York og stredet.

Torres Stredet, passasjen mellom Australia i syd og Papa New Guinea i nord er et traffikert område.
Det er mye skipstrafikk begge veier og myndighetene i Australia overvåker stredet nøye i forhold til smugling.

Samtidig er det mye tidevann å ta hensyn til og for å være helt sikre så sørget vi for å passere like før fullmåne og derved større forskjell mellom høy- og lavvann og mer tidevannsstrøm.
Vi kan lese at på grunn av passatvindene i Stillehavet er havnivået høyere på østsiden enn på vestsiden av stredet. Det blir litt å seile i nedoverbakke som når vi seilte inn i Middelhavet ved Gibraltar, selv om det ikke er merkbart i praksis. Og når vi i tillegg timer passasjen til oppadgående tidevann så får vi fin medstrøm gjennom stredet.

Vi rundet Cape York, som er Australias nordligste punkt, ved ni-tida på formiddagen og hadde en fin passasje før vi seilte inn i Arafurasjøen ut på ettermiddagen.
Nå trodde vi først at når vi seilte gjennom Torres så var vi ute av Stillehavet, men heldigvis ikke. Iflg. leksikonet vårt hører Arafurasjøen til Stillehavet og derfor blir det ennå noen dager til vi er helt ute.

Vi seiler vestover en ukes tid før vi gjør en kort stopp i Darwin for å sjekke ut av Australia.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar