Ayvalik i Tyrkia

Etter en hel uke i Mitilini (vi kommer oss, ikke sant Kari og Svein), seilte vi over sundet til Ayvalik i Tyrkia. Bønneropene fra moskèene, fra tidlig om morgenen til sent om kvelden, minner mest om elgens brunstskrik, og forteller oss at vi nå har kommet til en annen verdensdel. Budskapet ”kringkastes” via høytalere 5 ganger daglig på alle moskèer (se bildet) for at det skal nå fram til alle.
Som i Hellas, så må vi også i Tyrkia først oppsøke en ”port of entry”. Det vil si en havn som har alle offentlige instanser som må til for å få formalitetene i orden og bli ”sjekket inn” i landet.
Etter 5 timer og en spasertur på til sammen over en mil, hadde vi underskrifter og stempel fra helsemyndigheter, passkontroll, tollvesenet og havnefogd, samt ”transitlog” for Tyrkia.
For å komme inn i Tyrkia må man ha visum. Sist gang vi var i Tyrkia fikk vi visum for kun en måned. Dette har nylig blitt utvidet til tre måneder, på lik linje med amerikanere og alle andre europeiske land. Av en eller annen grunn må vi betale 40€, som er dobbelt så mye som de andre må betale. Det er ”dyrt å være norsk i syden”.

Fyrverkeri og varme bad

Det var mye fyrverkeri i forbindelse med den greske påskefeiringen og jammen var det en ny runde fredag kveld denne helga også.
På Lesvos er det flere varme kilder og den ene er bare noen kilometer utenfor Mitilini.
Vi tok fram syklene og etter ha lett litt og spurt etter veien fant vi tilslutt "Therma", som denne kilden heter. Det er bygd hus over kilden med to bassenger, ett for damer og ett for herrer. På denne tida er det bare de lokale som bruker dem ser det ut til. Naturlig vann med temperatur på 39,5 grader strømmer jevnt inn i bassengene kontinuerlig fra flere hull direkte fra fjellgrunnen. Skikkelig deilig da sjøtemperaturen varierer mellom 15 og 19 grader ennå.

Klesvask

Vi har tidligere vært litt bortskjemt med selvbetjente vaskemaskiner i havnene, men ting er litt annerledes her i Hellas og det er lite sånne fasiliteter å finne. Så da går det flere dager til håndvask. Her i Mitilini er det i hvert fall tilgang til vann. Arbeidsfordelingen blir som seg hør og bør; matrosen skrubber og vasker og skipper'n bidrar litt med vannbæring (innimellom annet vedlikehold på båten da). Billig og bra vask, bare ei brødskive eller to ekstra til matrosen.

Mitilini

Vi har forflyttet oss et lite stykke til byen Mitilini, fortsatt på øya Lesvos.
Kjøleboksen begynte å bli litt slunken og siden det var meldt litt frisk nordavind, var det greit å ligge i havn noen dager. En dag med tordenvær, regn og haglbyger, men havna ligger godt beskyttet for nordavinden, så den har vi heldigvis ikke merket så mye til.
Det føles litt som å ligge ved "Bryggen" i Bergen, med trafikken bare noen meter unna, men det er heldigvis ikke midt i turistsesongen så det går helt greit.

Kolpos Yeras på Lesvos

Litt nord for Khios ligger Lesvos som er den tredje største av de greske øyene. Begge har flere store byer, flyplass og god fergeforbindelse.
Lesvos er grønnere enn øyene lenger syd og vi fant oss en stille og rolig bukt helt for oss selv. Her følte vi oss nesten som hjemme i Tallakshavn med noen få hus og et par små gårdsbruk. Trærne er riktignok byttet ut med olivenlunder og beitende sauer, geiter og esler avviker jo noe, men en idyllisk og flott ankerhavn var det.

Khios

Vi har nå kommet til øya Khios som ligger i den delen av ”de Greske øyer” som heter ”østre Sporadene”. Vi ligger på østsiden av øya, og tvers over sundet ligger Tyrkia, ikke så langt fra Izmir.
Den Gresk-ortodokse påsken feires en uke senere enn hjemme og det sies at det er som nyttårsaften, 17. mai og St.Hans på en gang.
Vi lå på en annen øy, Andros langfredag og ligger her på Khios påskeaften og 1. påskedag. Påskeaften var omtrent som en blanding av nyttårsaften og St.Hansaften hjemme, med mye raketter, skyting og litt bålbrenning. I dag fortsetter de med skyting og er også i gang med grilling av hele lam, så det blir vel antagelig stor festivitas i kveld også ser det ut til.

Kea

Vi har beveget oss ut av Pireus og Athen-området i sydøstlig retning og ankret opp i ei bukt på den lille øya Kea. Videre øst-/sydøstover ligger Cykladene og alle de små og store øyene i Egeerhavet mellom fastlands-hellas og Tyrkia.
Som de fleste andre øyene, er også denne befolket med fastboende og fergeforbindelse til land. Bare i løpet av de første to timene etter at vi hadde ankret opp, hadde det anløpt ikke mindre enn tre forskjellige ferger. Ikke de store kaianleggene akkurat. Fergene slipper ett eller begge ankrene i baugen og bakker inn til kaikanten / gaten, fortøyer akterenden til kaikanten og bilene kjører i land.

Athen

Fra Pireus går det buss og tog inn til Athen. Kollektivtransporten i Hellas er vel så langt det beste vi har sett. Ekstremt rent og pent både på stasjonene og inne i togene og bussene, selv om det til tider er veldig fullstappet med mennesker.
Vi synes vi måtte få med oss Akropolis og Parthenon (bildet). Historien forteller vel hvilken betydning denne byen har hatt i sin storhetstid. Det pågår store arbeider for å vedlikeholde og gjenoppbygge det som engang har vært. En skikkelig turistmagnet og det kryr av mennesker her, men allikevel verdt et besøk.

Korintkanalen

Vi drar oss østover, men siden det for tida er ”mye vær” både syd og øst for Peloponnes valgte vi å gå snarveien gjennom Korintkanalen.
Kanalen, som ble ferdigbygd på slutten av 1800-tallet er 6,3 km lang, snaue 25 m bred og veggene er på det høyeste 52 m. Det sies at kanalen er verdens dyreste, pr. m, og for oss kostet det 167 € (rundt 1500 kr) for den halvtimes lange turen.
Vel ute av kanalen satte vi kursen mot Athens havneby, Pireus. Vi valgte ruta gjennom ”bakgården” og her var det livlig. Vi har vel aldri sett så mye skip på en gang før. Flere hundre skip, de fleste i normal trafikk, men også mange i opplag, noen vrak samt marinens flåte og ikke minst alle ferger og hurtigbåter og taubåter som fyker rundt i alle retninger.

Oraklet i Delfi

Oldtidsbyen Delfi har røtter mer enn 2500 år tilbake og ligger flott til høyt oppe i fjellsiden med utsikt utover Korint-bukten.
Delfi, med sitt Apollontemplet (bildet) og orakel, ble i lange tider oppfattet som verdens sentrum, definert ved ”navlesteinen”. Noe orakel fant ikke vi, men historien forteller følgende:
Oraklet fremsto i form av en prestinne som satt på en trefot over en kløft i bakken hvor man trodde det steg opp bedøvende damp eller også tygget hun på laurbærblader eller inhalerte en eller annen form for røyk. I ”inspirert” tilstand kunne hun bli rådspurt både i private anliggender og/eller av stater.
Det hun sa ble videre ”tolket” av prestene og de endelige rådene ble på denne måten gitt. Spørsmål om krig og fred ble tatt opp og til og med alle lover skulle godkjennes på denne måten.
Ordet ”orakel” betyr forresten ”svaret, og stedet det blir gitt”.

Fortsatt snø i fjellene

Selv om vi føler at vi har kommet til sommervarmen, er det neimen ikke langt til de snødekte fjellene. Vi har dratt sydover fra Levkas og inn i fjordarmen mot Korint-kanalen. På sydsiden har vi øya Peloponnes og på nordsiden har vi fastlandet. På begge sider er det mye høye fjell, og flere av dem er over 2000 meter høye.
Etter et par netter for anker og passasje under den nye brua mellom fastlandet og Peloponnes har vi nå kommet til den lille byen Ithea, like nord for Korintkanalen. Herfra har vi tenkt å ta en tur opp til den gamle byen Delfi oppe i fjellsiden. Mer om det senere.

Hellas

Da vi dro fra Reggio Calabria i Messinastredet, håpet vi på å kunne ta en stopp og overnatting i Rocella Ionica, under ”foten” på Italia før vi seilte over til Hellas. Men våre bange anelser slo til og vi fikk ikke lov av havnemundighetene å gå inn i havna. Innløpet var for grunt etter at vinterværet hadde lagt igjen en sandbanke. Nærmeste havn lå 12 timer unna og siden det allikevel var sent på kvelden, satte vi like gjerne kursen mot Hellas.
Vi seilte inn blant de Greske øyer like syd for øya Levkas og ankret opp i bukta ved stedet Nidri. Etter en flott, varm dag med bading og litt avslapping, gikk vi i dag til byen Levkada for innklarering i Hellas. Tollkontoret her fylte ut alle nødvendige papirer og det var mye bruk av ”Pelikan” blåpapir for de nødvendige kopier. Vi fikk vår ”Transit Log” og denne skal stemples av myndighetene i hver havn vi besøker og leveres tilbake når vi forlater landet.

Gammel kjenning

På vei sydover i Messinastredet traff vi på denne gamle kjenningen; Vestfold, den gamle ferja til Sandefjordsrederiet Gogstad. Etter å ha traffikert Horten-Moss en periode ble den vel en del av en maktkamp om konsesjonen på fergestrekningen før den ble solgt. Italienerne synes tydelig navnet Vestfold klinger bra, og har valgt å beholde det.
Messinastredet har rykte på seg for å kunne være lumsk, men vi hadde en flott passasje og måtte bare ta hensyn til den overraskende store ferjetrafikken mellom fastlandet og Sicilia. Vi kommer nå til å seile litt østover ”under skosålen” på Italia før vi krysser det Ioniske hav og over til Hellas.

Vibo Valentia

Vi nærmer oss sydspissen av Italia og har kommet til Vibo Valentia. Marinaen her drives av et Italiensk/Canadisk par og her ligger det også båter fra Sverige, Danmark, Holland, England og Skottland.
De siste ukene har vi stort sett bare truffet de lokale i havnene og nå var det ekstra hyggelig å treffe andre langturseilere igjen. Vi ble tvert invitert på deres grillfest og marinaen stilte med grill og tak over hodet. Med svenske Gunnar som grillmester ble det servert masse god mat og det ble naturligvis også mye båtprat.
Værutsiktene ser bra ut framover og om et par dager står Messina-stredet for tur.
Under linken på høyre side har vi lagt ut nye bilder fra Italia.

Agropoli

Fra den travle Salerno var det som å komme til en annen verden i den idylliske Agropoli.
Stille og fredelig, rent og ordentlig.
Som meterologene sier så er det ”urolige luftmasser” over syd-Italia for tida og de melder om ”thunderstorms” hele tida. Vi har fått merke dem flere ganger og ei natt i havna i Agropoli hadde vi en skikkelig omgang med kraftige regnbyger, lyn og torden og en periode med kraftige vinder. Vindmåleren lå en god stund mellom 30 og 40 m/s, men heldigvis fra landsida og forfra så vi hadde det greit. De har heldigvis ikke vært så kraftige når vi har vært ute og seilt så det har gått greit hittil.