onsdag 29. september 2010

Veteranbilutstilling


Colonia del Sacramento er den eldste byen i Uruguay og ble egentlig grunnlagt av Portugiserne. Dette for at de kunne ha bedre kontroll på sine rivaler Spanjolene som regjerte i Buenos Aires, rett over bukta.
I dag er byen et populært turistmål med sin gamle bydel.
Bilparken generelt i Uruguay er ganske bra, men det er noen veteranbilentusiaster her også som liker å stille ut de flotte bilene sine. Ikke nok med det, rundt om i den gamle bydelen er det også noen veteranbiler permanent plassert for å fremheve den gamle stilen. Skal jo naturligvis ikke se bort i fra at eierne en gang i tiden har fått en så saftig parkeringsbot at de har funnet det mer riktig å la bilen stå.
En av dem er til og med benytta som et ekstra bord under tak for en av restaurantene. Kanskje for å dekke parkeringsavgiftene.
Det siste bildet viser en noe avblomstret bil som sikkert tar seg bedre ut når den står i full blomst.
Ellers så hadde vi en del regn i går og i natt. Og det vil i følge instruksen til admiralen si; ”dager med vær som ikke kan benyttes til utendørs aktiviteter skal brukes til miljøhevende tiltak innendørs”. Det vil i praksis si at admiralen hiver seg på kjevla og i går var resultatet heldigvis kanelboller og skipperen kunne trekke et lettelsens sukk.
Ikke nok med det, vi fikk også til noen runder med Yatsy med Kim i Bodø via Skype og regneark på Google Docs som vi kan følge parallelt. Dagens teknologi er fantastisk.

mandag 27. september 2010

Maté

Noe av det første vi reagerte på da vi kom til Uruguay var at nesten alle gikk rundt med en termos i armkroken og et skinnkledd krus med sugerør som de stadig sippet til. Dette er maté, en litt bitter te som brygges og drikkes på en spesiell måte.

Kruset, "matén", er en uthulet nøtt/bær som er kledd med skinn, opprinnelig skinn fra "nøtteposen" til en okse. Matén fylles trekvart full med tørkede blader fra  yerba maté-treet. Etter at vannet har trukket, drikkes teen med et spesielt metallsugerør med sil på enden. En fylling med teblader holder til mange gangers påfyll med vann, f.eks. en termos. Koppen er en personlig sak, men går som regel på rundgang mellom familiemedlemmer på tur.

Matékulturen er spesielt sterk her i Uruguay, men praktiseres også i Argentina, Paraguay og det sørlige Brasil.
Maté er mer viktig her enn kaffe for oss nordmenn.
På bildet av våre venner Aldo og Gema, ser vi Gema med termos og maté-kopp i kjent stil.

søndag 26. september 2010

Helg i Colonia

Uruguay er så absolutt et land i vekst. Etter dårlig styre på 60- tallet tok militæret makten i 1973 og opprettet et sivil-militært styre. Militæret synes antagelig ikke det var noe gøy å drive politikk og ga fra seg makten i 1980. Etter at det dårlige styresettet var fjernet har landet hatt en jevn og fin vekst og med et velfungerende demokrati og etter hvert gode sosiale ordninger for befolkningen. Orden over alt, hyggelige mennesker og liten kriminalitet. Riktignok er det en del dyrere her enn i Brasil, men til gjengjeld mer orden i saker og ting.
Det har vært lite båter i havna fra vi kom. Noen faste bøyebåter og en kanadier på svai. Men i løpet av et par timer i går ble det folksomt. Colonia ligger bare snaue 30nm fra Buenos Aires og er et populært reisemål for Argentinerne.
Først begynte det å komme en del raske motorbåter, men det store rushet kom på ettermiddagen med 120-130 seilbåter som avsluttet sin regatta her. Det ble som det pleier, litt sild i tønne, men alt gikk overraskende rolig for seg.
Det er ikke dypt nok til å ligge langskips til kai, men alle fikk fortøyd allikevel, i to og tre lag bak hverandre. Det blir jo litt klatring for å komme i land når båtene ligger i flere lag og alle ligger med baug eller hekk mot moloen. Vi har 3 båter bak oss så det blir noe trafikk over dekk, men alle er som vanlig veldig hyggelig.
Det ble riktignok lang kø i flere timer både på havnekontoret og for at alle skulle få stemplet sine papirer i Prefectura-båten, men dette var de tydeligvis vant til.

fredag 24. september 2010

Rio de la Plata

Vi sjekket ut hos Prefectura og forlot Piriapolis med kurs videre innover i Rio de la Plata med byen Colonia del Sacramento i Uruguay som mål.
Rio de la Plata betyr egentlig sølv-elven på grunn av de store sølvforekomstene lenger opp i elvene innenfor. Mer feilaktig navn er vel vanskelig å finne. O'Boy-elva hadde vært mer dekkende på grunn av det sjokoladebrune vannet.
Det meste av den 160nm lange seilasen inn til Colonia foregikk med vanndybder under 10m og store områder med under 5m som det er greit å holde seg unna. Man vet aldri hvordan bunnforholdene forandrer seg med vær og strøm.
Så viser da også kartet at det har vært mye dramatikk i området opp gjennom årene. Vi har vel aldri sett så mye avmerkede skipsvrak på et kart noen gang. Et av de mest kjente vrakene er Admiral Graf Spee, det tyske panserskipet som ligger like utenfor havneinnløpet til Montevideo. Den 17. desember 1939 valgte kapteinen å senke skipet selv for å spare livet til sitt mannskap fremfor å gå i kamp med de allierte forfølgerne som var overlegne i antall og styrke. Deler av skipet stikker fortsatt opp over vannflaten.
Rio de la Plata har også stor skipstrafikk ut og inn til Buenos Aires og alle de andre byene i elvedeltaet rundt. Nattseilasen ble en god repetisjon i tolkning av fyr og lykter i forbindelse med de forskjellige skipsledene, vrakmerkinger samt holde styr på skip som kom og gikk i alle retninger. I Europa og de fleste steder ellers i verden gjelder sjømerkesystemet IALA-A , mens på det amerikanske kontinent og i enkelte land i Asia gjelder IALA-B. Det vil i praksis si at lateralmerkene har motsatt betydning og her gjelder prinsippet om "red right when returning".

onsdag 22. september 2010

Muchas gracias Aldo y Gema

Under oppholdet i Piriapolis ble vi kjent med Aldo og Gema som bor i Montevideo og faktisk hadde vært en tur i Norge for mange år siden. Siste dagen i Piriapolis tok de oss med på en heldags utflukt rundt omkring i den sydøstre delen av Uruguay. Aldo hadde sittet til langt på natt kvelden før og forberedt og planlagt hva de hadde lyst til å vise oss.

Uruguay har ikke mer enn 3,5 mill. innbyggere og har i mange år vært ferieparadiset for rike Argentinere, Brasilianere og nå etter hvert også europeere. Dette har helt klart en stor innvirkning på økonomi og samfunn, men etter hvert fikk vi et bredt innblikk i at Uruguay også er så mye, mye mer.

Aldo og Gema er med all grunn veldig stolte av landet sitt. Med deres store engasjement og kunnskap fikk vi i løpet av dagen lære om landets politikk, kultur, historie og framtidsplaner.
Åpne og generøse som de er, fikk vi innblikk i familieliv, utdanningsforhold, arbeidsliv, samfunnsforhold og også hvilke utfordringer landet står overfor i årene framover.

Aldo fikk ordnet innpass både her og der og vi fikk blant annet omvisning i et gedigent luksus boligprosjekt med 34 leiligheter hvor de største leilighetene var på 1500m2. Vi fikk omvisning i en av de minste på bare 350m2. Det viste seg at Uruguay ikke bare har arkitekter i verdensklasse, men også en håndverksmessig standard og kvalitet som ligger helt i toppsjiktet. Prosjektet er tegnet av Rafael Viñoly, samme arkitekt som flyplassen og mange av leilighetene er faktisk solgt til europeere.

Etter en lang dag spekket med inntrykk, følte vi oss utrolig priviligerte som hadde blitt kjent med slike mennesker, som er villige til å gi så mye av seg selv og gjøre sitt ytterste for at vi skulle få et fantastisk opphold. Ikke minst gi oss mye mer kunnskap om landet enn bare det vi normalt ville fått. De har gjort at Uruguay alltid vil ha en spesiell plass i våre minner. Vi får håpe at de en gang tar turen til Norge igjen så vi kan få gitt litt tilbake.

torsdag 16. september 2010

Cabo de Hornos

Svenske Lennart er gammel sjøkaptein og selv etter et langt yrkesliv til havs hadde han som mål å runde Kapp Horn med egen båt. Og hva er vel da mer naturlig enn å døpe båten sin for Cabo de Hornos. For fire år siden rundet han Hornet i sin seilbåt og han kunne fortelle at det var litt spesielt når radiostasjonen der nede kalte ham opp;  ”Cabo de Hornos kaller Cabo de Hornos”.
Nå har han bodd i båten her i Piriapolis i over tre år. Han liker seg veldig godt i Uruguay og tenker nå å bytte ut båten med bolig på land.

onsdag 15. september 2010

Mange tomme feriehus

Det er mange feriehus som står tomme her nå i vinterhalvåret og de fleste er opptatt av at eiendommens, eller kanskje eierens navn skal være godt synlig.
Noe av det første vi la merke til i Uruguay var hagegjerdene. I Brasil så vi vel ikke et gjerde som var lavere enn 2,5m, enten med innstøpte glasskår, spesial piggtråd eller 3-4 høyder med elektrisk tråd på toppen. Det er tydelig at risikoen for kriminalitet er mindre her og gjerdene har vel ikke annen funksjon enn å snuble i.

Det ble litt rufsevær i går da et dypt lavtrykk dro forbi. Stiv og sterk kuling det meste av dagen med noen kraftige stormkast innimellom. Båten fikk mer sjøsprøyt over seg her ved brygga enn på en frisk seilas. Det må nok noe ferskvann til for at den skal se brukbar ut igjen.

lørdag 11. september 2010

Bærre lækker

Like utenfor hovedstaden Montevideo ligger flyplassen Carrasco. Den er privat drevet og omtrent på størrelse med Torp. Det nye terminalanlegget som sto ferdig i fjor kan betegnes som ”bærre lækkert”. Det er arkitekten Rafael Viñoly, opprinnelig fra Uruguay som står bak mesterverket.

Det er flere langturbåter i havna her, noen på vei nordover og noen sørover. Litt lenger ute på brygga ligger en stor seilbåt med et yngre par om bord. De seiler vanligvis charter i området Falklandsøyene, Syd Georgia, Antarktis og Patagonia. Men i år har de vært en tur nordover. De seilte norskekysten opp og videre til Bjørnøya og Spitsbergen. Så tok de like godt en tur innom Sandefjord og Hvalfangstmuseet på vei sydover igjen. Nå ligger de her i Piriapolis og klargjør for ny sesong sørpå.
I går kveld ble vi invitert til deilig Catalansk mat om bord hos Francesc og Marian i S/Y Badoc fra Barcelona.
De skal omtrent samme vei som oss og vi kommer helt sikkert til å treffe dem igjen seinere også.

onsdag 8. september 2010

Montevideo

Halvannen times busstur vestover fra Piriapolis ligger Uruguays hovedstad Montevideo. Av landets totalt 3,5 mill innbyggere bor 1,5 mill i Montevideo.
Her fant vi en fin gammel bydel og ikke minst det gamle Mercado del Puerto, en gammel markedshall med steingulv som nå var omgjort til restauranter.
Er det noe søramerikanerne kan så er det kjøtt og grilling. Grillrøyken fra de mange grillene lå tykk oppe under taket i hallen. Her går det unna med grillingen og det smakte fantastisk. Det fyres med ved og for å si det sånn, vi kunne ikke kjenne verken lukt eller smak av tennveske.
Det er tydeligvis lønnsoppgjør i Uruguay for tida. I forrige uke ble streiken blant tollerne avsluttet og da vi var i Montevideo i går kom vi midt opp i en streikedemonstrasjon. Masse mennesker som både sto og satt på krava så det ut til.

tirsdag 7. september 2010

Flodsvin

De som tror at vi har skaffet oss kjæledyr i Kilico må vi dessverre skuffe. Disse raringene traff vi på i en dyrepark da vi var ute og syklet i dag. Flodsvin, eller her i Uruguay Carpincho, er verdens største gnager og blir en drøy meter lang. Den finnes i flere av landene her i søramerika. Flodsvinet både ser, hører og lukter under vann og det er sikkert bra for noen skjønnhetskonkurranse vinner den ikke.
Vi sykla opp til den lille landsbyen Pan de Azucar (Sukkerbrødet) i dag. Byen har tatt samme navn som fjellkollen like ved. Verken landsbyen eller fjellkollen kommer i nærheten av ti på topp listen vår, men vi fikk oss en flott sykkeltur i det nydelige vårværet.

fredag 3. september 2010

Treseter med havsutsikt

Vi har gått forbi denne krakken noen ganger og av en eller annen grunn er den alltid ledig. Flott havsutsikt, luftig og fin. Blir antagelig ikke klam i baken av å sitte på den heller.
Som de flest andre feriebyer så har også Piriapolis sin strandpromenade. Men på denne årstiden er det ganske stille og fredelig her. Med unntak av krakken som trenger service, så er det meste velstelt og fint.
Det er flere andre langturseilere i havna og det er hyggelig å utveksle erfaringer og slå av en prat.
Denne uka har vært preget av en del vind og regn, men fra søndag skal det bli bedre lover de høyere makter.
Så får vi se.