onsdag 29. desember 2010

Enda flere sjøløver

Vi skrev om sjøløver i Piriapolis også og her i Mar del Plata er det en hel liten koloni av dem. De har tilhold på innsiden av den ytre store bølgebryteren.
Når de ikke leker seg i havnebassenget eller rett utenfor så nyter de sydentilværelsen på stranda akkurat som feriefolket. Det ser heller ikke ut til at de lider noen nød og nyter sikkert godt av en del fiskerester fra den store fiskeflåten her.
På veien ned hit var vi overrasket over hvor stille og dødt det var fra dyreriket. Ingen sjøløver, ingen delfiner og ingen hval. Selv sjøfugler var det dårlig med bortsett fra en liten sliten stakkar som hvilte seg noen timer på båten. Den siste morgenen før vi kom inn til Mar del Plata ble det en antydning til liv og vi fikk se et par Albatrosser og noen andre sjøfugler og et par sjøløver helt i havneinnløpet.
Vi får tro det er tilfeldig og at det blir mer liv sørover. Det er trivelig med selskap når vi seiler.

søndag 26. desember 2010

Julefeiring i Mar del Plata

Argentinerne feirer jul den 24. akkurat som i Skandinavia.
Riktignok litt uvant med fyrverkeri og tutekonsert fra Armadaens flåte på julekvelden, men sydamerikanerne liker jo litt støy.
Vi blir sett litt rart på som spiser middag allerede i 6-7 tida på kvelden. Å spise middag før sola går ned er helt utenkelig for Argentinerne som vanligvis ikke setter seg til middagsbordet før etter kl.10 om kvelden.
I motsetning til hjemme er det full fart på stranda 1.juledag og tivoli til langt på natt. Mar del Plata er ferieby nummer én i Argentina med fint klima, rent og friskt Atlanterhavsvann og 8 km med strender.
Byen ligger ved Atlanterhavskysten, ca.400km syd for Buenos Aires i luftlinje. Den har drøye 600.000 innbyggere og i tillegg besøkes byen årlig av over 7millioner turister.
Det er også en stor fiskehavn og et par mindre skipsverft her.
Men jul har vi fått feiret og tusen takk for alle julehilsner på mail, Skype og på bloggen. Veldig hyggelig.

fredag 24. desember 2010

God Jul


Det kom en kraftig pamperos i går kveld med skikkelig regnskyll så vi fikk vaska bort all saltspruten fra båten. Men i dag skinner sola fra skyfri himmel igjen.
Julegrøt med mandel midt på dagen julaften er en tradisjon som er viktig å holde på. Hadde vi vært mer eksotiske i matveien så hadde vi sikkert bytta ut mandelen med et hvitløksfedd, men ett sted går jo grensen.
Noe spesiell var riktignok ripssafta i år. Den er laget av Reidun i Kodal og ble flybåret til Kanariøyene i februar. Deretter har den ligget i Kilico og godgjort seg sammen med Linjeakevitten over Atlanteren, krysset ekvator og har først blitt tatt fram nå til jul!
Vi snakker altså om noe så sjeldent som Linjesaft av håndplukket rips fra Kodal. Den smakte aldeles fortreffelig.
Samtidig vil vi få ønske alle som følger med oss en riktig god julefeiring. 

torsdag 23. desember 2010

Julekake - julekake - hjemmebakt brød

Det ble en fin todøgns tur fra Buenos Aires og ned til Mar del Plata med sol fra skyfri himmel om dagene og klare netter med fullmåne.
Og med ekstra mannskap har vi levd det rene luksusliv om bord. Ikke bare en ekstra nattevakt som gjør at vi kan sove flere timer sammenhengende, men Linn liker også å lage mat. Siden det nærmer seg jul så stilte hun opp med fersk julekake to dager på rad, kransekake og nybakt brød. Ingen tvil om at det smaker minst like godt til vanns som til lands.
Det tar nesten et døgn ut fra Buenos Aires før vanndybdene blir mer enn 10m og med lite vind ble det også motorseilas det meste av det første døgnet. Når vi hadde lagt sjokoladevannet i Rio de la Plata bak oss, måtte vi bare ta en stopp for å få et etterlengtet bad. Utrolig deilig.
Rundt Argentinas nordøstre hjørne var det, ikke overraskende, motstrøm på 2 knop i noen timer. Kanskje det er på tide å skifte strømleverandør?
Det siste døgnet fikk vi flott seilvind og fortøyde i Yacht Club Argentino i Mar del Plata kl.0900 i dag morges.

mandag 20. desember 2010

Ting og tang kommer på plass

Da begynner ting og tang å komme på plass. Men det tar tid.
Det tok over ni uker å få en kartbok fra Chile.
Den gamle sprayhooden og kalesjen er ikke mer enn 6 år, men begynte å bli morken av sola.  Vi var redd den ikke ville tåle turen sydover og det er lenge til neste gang vi kommer til et sted hvor det går an å få sydd en ny.
Selv om det ble noen turer fram og tilbake for Anibal og Lizzy i Dansk Canvas så ble resultatet veldig bra. De kan sitt håndverk, men nå i høysesongen tar det jo som regel litt lenger tid.
Det er litt annerledes her, med både julebord og sommerferieavslutninger samtidig og skolene går nå også ut i 3 måneders sommerferie.
Rundt i havneområdet er det mye folk på kveldstid og på bildet lyser den flotte svingbare gangbroa fint opp.
Tirsdag morgen forlater vi Buenos Aires og setter kursen mot Mar del Plata ute ved Atlanterhavskysten og regner med å være framme en gang på lille julaften.

onsdag 15. desember 2010

Recoleta

En av de mer fasjonable bydelene i Buenos Aires heter Recoleta.
Vi sitter med det inntrykket at messingpusser må være en stor yrkesgruppe her. Inngangspartier til eksklusive boligkomplekser, butikker og hoteller har uvanlig mye messingdetaljer og blankpolert stein i alle varianter. Alt er blankpolert så det er kanskje herfra uttrykket "blanke messingen" kommer fra.
I nabolaget ligger også Cementerio de La Recoleta, kirkegården hvor Evita, Eva Peron, ligger begravet. Kirkegården i seg selv er nesten som en liten by å regne med gater og tett i tett med overdådig utsmykkede krypter.
Det er flere severdigheter i området.
En av dem er den store, rustfrie blomsten som er plassert i et stort basseng og åpner og lukker seg i forhold til dagslyset.

søndag 12. desember 2010

Vindusvask

At julerengjøring også inkluderer vindusvask er tydeligvis tradisjon her i Buenos Aires også. På grunn av temperaturen er det sikkert enklere her enn hjemme for tida.
Men de åtte vaskerne på bildet har i hvert fall en luftig jobb der de dingler i hvert sitt tau fra toppen av bygget.
Så ikke vent til siste dag! Fest bukseselene godt i buksa og hyssingen to ganger rundt pipa, spylervæske i vannet og gå i gang.

Vi har fått med oss på nyhetene at kakelinna har hatt en gjesteopptreden og gitt glatte veier mange steder hjemme. Håper at det ikke har blitt for mange beinbrudd på holka.
Her har vi endel bygevær om dagen og i går ettermiddag måtte vindusvaskerne ta en pause for da hadde vi friske vinder. Det blåste periodevis godt over 40 knop og vindkast på over 50. Da er det nok tryggest å holde seg på bakken.

fredag 10. desember 2010

Geniol

Ikke visste vi at bildet vi fant i baugen på en båt var av en lokal kjendis.
Her i Argentina har Geniol tydeligvis samme kulturelle betydning som Mate og Tango og det sier ikke så lite.
Det er tegneren Achille Mauzan som står bak. Figuren oppsto allerede i 1929 og har siden blitt en form for et nasjonalsymbol.
Mauzan tegnet over 2000 postere og 1000 postkort.

Vi har ved et par anledninger blitt overrasket av fri- og helligdager som vi ikke er vant til hjemmefra og hvor alt er stengt.
I går var det Dia de la Virgen, eller jomfru Marias dag. Denne dagen pyntes også juletreet har vi fått vite.
I tillegg kommer det noen ganger lokale fridager i tillegg til de offentlige, men sånn er det jo i mange andre land også.

onsdag 8. desember 2010

La Boca

Buenos Aires består av 48 bydeler, barrios, som igjen er gruppert i 15 comunas. La Boca heter en av barriosene og ligger i nærheten av den gamle havna, sydøst for Puerto Madero. Og igjen, hvor kvartalene rundt Caminito er de mest kjente. Området ligger like ved stadion til fotballaget Boca Juniors som kanskje noen har hørt om før.
Selv om det har utviklet seg til et rent turistområde med suvernierbutikker og tangooppvisninger, så er det allikevel verdt et besøk og kan herved hukes av på lista.
Temperaturen svinger mellom 23 og 33 grader, noe som det ser ut som "nordlendingen" vår trives bra med. Litt innkjøring med studiene de første dagene, men fra i dag er hun på skolen i en annen bydel på dagtid og da kan det jo være like greit at det ikke er for varmt.

mandag 6. desember 2010

Laaaang reise for Linn

På grunn av snø i Amsterdam ble flyet til Linn over 3 timer forsinket, noe som igjen førte til at hun mistet neste fly i Lima, Peru lørdag kveld.
Det ble en lang natt på flyplassen, men via KLM i Amsterdam, greide hun i løpet av natta å ordne billett videre med et annet selskap til Buenos Aires i går. Men det var allikevel på hengende håret at hun fikk komme med. Det meste er jo vanskeligere utenom kontortider og i helger.
Så med et halvt døgns forsinkelse og noen og førti timers reisetid så er hun endelig ombord i Kilico og gleden var stor.
Adventskalender med pakker var klar da hun kom. Men hun var ikke snauere enn at hun kvitterte med å dra opp en stor pose som inneholdt en komplett kalender til mor og far også.
Tror det gjorde godt med en sammenhengende natts søvn i horisontal stilling etter den lange turen.

fredag 3. desember 2010

Storbytrafikk

Som alle andre storbyer så har også Buenos Aires mye trafikk.
Hovedåren gjennom byen er den enorme Aveny 9 de Julio som skal være en av verdens bredeste gater, godt markert med den 67m høye obelisken i sentrum.
Kollektivtrafikken er også godt utbygd med undergrunn og tog, over 30 tusen taxier og en drøss med busser. Alt billig å bruke. Bussene har en pris på ca. 2kr og det samme for en tre kvarters togtur. Undergrunnen koster ca. 1,60kr. Det blir fulle busser og tog med sånne priser og det avlaster jo trafikken enormt.
Men i bybildet er det bilene som råder grunnen.
Hvis man, som hjemme, skulle finne på å rekke ut hånden i håp om at noen stopper, så er nok sannsynligheten for at hånden forsvinner større enn at bilen stopper. Spiller ingen rolle om det er i fotgjengerfelt eller ikke.
Men sånn er det jo i mange land så det er bare å passe seg.

torsdag 2. desember 2010

Norske aner?

Båten på bildet er en av de faste lokale båtene her på brygga, men navnet klinger jo mistenkelig norsk. Men vi har enda ikke sett noen ombord som vi kan spørre om opphavet til navnet.
Kanskje det er en nordmann bosatt her, eller kan det ha noe med hvalfangerhistorien å gjøre? Vi aner ikke.

I går kveld fikk vi besøk av Françoise and Jacques fra den franske båten Arpatas. Vi har truffet dem flere ganger før og det var et hyggelig gjensyn. Sist vi så dem var i Rio de Janeiro og vi har holdt jevnlig kontakt med dem.
De har vært her i området siden august og gjør nå de siste forberedelsene før de setter nesa sydover mot Kapp Horn og Patagonia til uka. Hvem vet, kanskje vi treffer dem igjen en gang til neste år.

lørdag 27. november 2010

Vektproblemer på grunn av kakaoen

At vi var litt tunge bak allerede før vi dro hjemmefra visste vel alle. Nå kan vi kanskje unnskylde oss med at det er bedre å være tung bak enn foran.
Men at effekten skulle bli enda større på grunn av kakaovannet her i Rio de la Plata, det hadde vi ikke tenkt på.
Nå er det jo naturligvis båten vi snakker om.
Vannlinja generelt får prøve seg når man er på langtur. Utrolig hvor mye man får stappa i en båt.
Ekstrautstyr som er montert akter samt at stuerommene også ligger akterut i båten, gjør at vi er litt tunge i hekken. Vi har hevet vannlinja et par ganger alt siden vi dro hjemmefra.
Men, faktisk så ligger vi dypere i vannet her i Buenos Aires enn det som er normalt. Årsaken ligger nok i kakaoen vi flyter i. Ikke akkurat at vannet er brunt, men at det er ferskvann. Det har jo som kjent mindre tetthet enn saltvann og derved også mindre oppdrift og det er faktisk merkbart.
Vi håper i hvert fall at vi hever oss litt når vi kommer ut til havs igjen.

mandag 22. november 2010

Puerto Madero

Vi har flytta oss inn til sentrum av Buenos Aires og Puerto Madero. Stort mer i sentrum av byen er det ikke mulig å komme med båt.

Puerto Madero ble bygget på slutten av 1800-tallet for å gi byen en moderne havn med mulighet for å ta inn skip for lossing og lasting.
Anlegget består av fire basseng/dokker som ligger på rekke og rad, hver av dem på omtrent 160 x 600m. Men først på 1900-tallet skjedde ting fort i skipsfarten og det viste seg snart at havna var for liten og trang. Derfor ble det allerede 30 år senere bygget en ny havn, Puerto Nuevo, som fortsatt er fullt operativ.

Etter at hele Madero-området hadde ligget mer eller mindre brakk i mange år, ble det på slutten av 1980-tallet satt i gang en renovering. Det har endt opp med at de gamle lagerhusene er rehabilitert og mye nye bygg har kommet i tillegg. Området er i dag et av byens mest atraktive.
For å komme inn i Dique 4 hvor marinaen ligger må det til en broåpning, noe som skjer hver annen time. Men vel inne, ligger man godt beskyttet i en vel bevoktet marina.

søndag 21. november 2010

Høyt henger de og..........



Det går på båtvedlikehold for tida.
Nå er vi jo ferdige med skroget og da står overbygg og annet for tur.
På bildet er det masta som får et strøk olje og både den og resten av riggen får en sjekk. Sola tar godt og tørker ut både gelcoat og aluminiumsoverflater så det kreves hyppig vedlikehold.

Under dekk holder admiralen på med full julerengjøring i alle kroker. Det dro seg inn mye støv og dritt da vi var på land.
Det har også vært en kamp med en stor haug med skittentøy. Det ble ikke anledning til å vaske og grise for mye med vann da vi var på land. Det ser ut som hun går av med seieren og har nå full kontroll.

Vi regner med å seile ned til Puerto Madero i sentrum i dag.

fredag 19. november 2010

Dieselfylling

Argentinerne er hyggelige mennesker og veldig interessert i oss langturfanter. Det stopper stadig noen på brygga og slår av en prat.
Sånn var det også med Victor. Det begynte med en hyggelig prat på brygga og så fortalte vi at vi ville seile opp til San Isidro for å fylle diesel. Vi har jo vært den turen før, på ekstra høyt vann. Men vannstanden nå ikke noe å skryte av og han syntes turen var alt for risikabelt.
Det endte med at han tok med seg både skippern og våre kanner i bilen opp til en bensinstasjon et stykke opp i byen. Etter to turer fikk vi på den måten supplert med 175L diesel.
Ikke snakk om å få betale litt for bensinutgifter en gang. Men vi fikk overtalt ham til å spise lunsj hos oss. Og med admiralens gode tomat- og kjøttsuppe samt nybakt brød, var han godt fornøyd.
Som en bonus fikk vi mye kunnskap om hverdagslivet i Buenos Aires, politikk og styresett.

mandag 15. november 2010

Ikke bare én skrue løs....


Det er visst flere skippere som har noen løse skruer, men å ha bilde av det i baugen i tillegg er vel å gå litt langt.
Etter to døgn i stroppen ble det nesten ”slipp Kilico fri”- stemning om bord.
Kvart over åtte i går morges ble vi satt på vannet. Tidevannet var på vei ned for full fart, men det holdt heldigvis akkurat.

Vi seilte rett over bukta til Club Centro Naval Nuñez. Her kunne vi i ro og mak få litt orden om bord.
Utrolig deilig å være på vannet igjen.

lørdag 13. november 2010

Vi henger fortsatt i stroppen(e)

Vi rakk ikke å bli sjøsatt før vannet gikk, så her henger vi fortsatt.
Ingen båter ut og ingen opp.
Hvis noen savner bilde på dette innlegget så bare se på forrige. Ingen endring.

fredag 12. november 2010

Klare for sjøsetting

Vi er nå klare for å bli satt på vannet igjen og det skal bli deilig.
Et par flekker under kjølen og så ut.
Vi har fått gjort alt vi regnet med og sjekket både det ene og det andre. Spesielt viktig at alt er i orden nå før neste etappe.
Fine arbeidsforhold på opplagsplassen har det også vært og mye hyggelige folk.

På toppen av det hele har vi hatt underholdning i verdensklasse rett bort i gata.
Paul McCartney har holdt konsert to kvelder på rad på fotballøkka til Club Atletico River Plate.  
Stadion har en kapasitet på drøye 60.000 tilskuere og det var fullt hus begge kvelder etter det vi forsto. Fin bakgrunnsmusikk og i tillegg ble vi ikke krevd for dyre billettpriser. Og ikke minst til et kanskje mer brukbart lydnivå enn inne på stadion.

mandag 8. november 2010

Kattefarm

Det er mye dyr og fulger i sør-Amerika, det har vi jo skrevet om før.
Katter er vel ikke akkurat så sjeldne dyr og til Lillians store fornøyelse så er det et tyvetalls katter som holder til på opplagsplassen her. Greit nok, men de har en lei tendens til å markere og gjøre fra seg over alt. Kanskje markeringsbehovet er større når de er så mange. Og de er naturligvis like mye oppe i båtene som rundt på bakken.
Men noen fordeler er det jo også. Her har vi i hvert fall ikke sett rotter enda. I den første havna vi var i her i Buenos Aires var det en del rotter og da måtte rottesperrene på fortøyningstauene fram igjen. De har vi ikke brukt siden vi var i Hellas. Flere av de greske øyene har jo et rotteproblem.
Som bildet viser så er det mer enn kattene som har fast tilhold her på opplagsplassen.
Med seks strøk epoxy og tre strøk med bunnstoff så sier vi oss nå i hovedsak ferdige med bunnjobben. Nå gjenstår bare å flytte alle støttene og behandle småflekkene.

onsdag 3. november 2010

Vannet som bare forsvant

Rio de la Plata bukta strekker seg 150 nm inn fra kystlinjen og 125 nm av disse har en vanndybde fra 0 til 10m.
Det er normalt tidevann her som komme opp i rund halvannen meter, men det er vinden som skaper de største forskjellene.
Er det østavær blåser det inn i bukta og vannet stiger fort et par meter ekstra. Når en kraftig vestavind setter inn så synker vannstanden fort mer enn to meter. Og da er det ikke mye vann igjen.
Dagen etter at vi ble løftet på land kom det et sånt friskt vestavær og det meste av vannet i bukta her vi ligger ble borte.
Noen båter bare sank ned i gjørma, mens andre hadde litt mer fast grunn under kjølen og ble liggende helt på siden. Hvor mye skader det ble på båtene er uvisst, men det var jo noen båter som ble liggende på hverandre og andre fikk riggene sine tredd innimellom riggene på nabobåtene. Hvordan det gikk med disse når vannet steg igjen fikk vi ikke med oss.
En båt på vei inn i havna gikk på grunn og ble stående fast rett utenfor innseilingen på lørdag. De kom antagelig ikke av igjen før mandag. Får håpe at de i hvert fall hadde en kortstokk med seg.

Den kanadiske båten som vi byttet plass med på land overtok vår moringsplass i bukta. Her ble de liggende med slagside på 45 grader i to døgn uten å kunne komme til land en gang.
Så vi var kjempeheldige som kom opp når vi gjorde.
Mandag ettermiddag løyet vinden og vannet kom overraskende fort tilbake igjen.

tirsdag 2. november 2010

Helbredet fra skrapesyken

Da skrapejobben var ferdig i går formiddag, gjorde vi oss klar for å begynne slipinga med pussemaskin. Men den gang ei. De hadde jammen stengt av strømmen i hele området på grunn av noe omlegging. Det viste seg etter hvert at den ikke skulle komme tilbake før sent på kvelden. Ikke vet vi om det er vannkraft de bruker for ferskvannet forsvant samtidig og det har ikke kommet tilbake enda. Nå i helga forsvant jammen alt saltvannet i bukta her også, men det kommer vi tilbake med i et annet blogginnlegg.
For ikke å bli sittende å tvinne tommeltottene helt i stykker måtte vi gå videre på lista. Det ble noe polering og litt av hvert annet i stedet mens vi ventet på at strømmen kanskje skulle dukke opp igjen.

Skipperen føler seg nå helt helbredet fra skrapesyken. Med armer som føles ekstra lange og krokete kropp hadde han nok heller passet bak et nettinggjerde og blitt foret med bananer en stund framover.

søndag 31. oktober 2010

Skrapesyke

Endelig kom vi på land i Club Universitario Buenos Aires (CUBA), etter å ha ventet i to uker over avtalt tid. Klubben har egen travelift og skikkelig plass for båter på land, men har kun avsatt en plass for gjestebåter. Vi hadde bestilt plass allerede i juli og forsinkelsen var egentlig ikke CUBA's skyld, men en canadisk båt som brukte lenger tid enn planlagt.
CUBA den eneste plassen i hele Rio de la Plata hvor det er tillatt å bo i båten når den står på land. Alle andre steder må man skaffe seg eget bosted utenfor klubben og det blir jo fort ekstra dyrt.
Men nå er vi her og har i tillegg fått et alvorlig tilfelle av skrapesyke.
Før vi dro hjemmefra skrapet vi også helt ned og la på et to-komponent epoxybasert bunnstoff som skulle holde i minst 10 år. Det hadde det sikkert også gjort, men vi har fått en reaksjon mellom dette og underlaget som har medført massevis av bittesmå blærer. Så da er det bare å bite i det sure eplet og skrape bort epoxystoffet og det paradoksale er at det i utgangspunktet sitter skikkelig godt og er hardt som fy.
Så blir det 5 nye strøk med ny epoxyprimer og 3 strøk med bunnstoff. Samtidig skal vi skifte noen bunnventiler og skroggjennomføringer samt en ny runde på simmeringene i propellakselens pakkboks og så naturligvis polering av skroget. Så alt i alt er dette flere ukers arbeid.

fredag 22. oktober 2010

Blomster og bier

Den norske langturbåten S/Y Empire, for tida i Australia, har seilt samme ruta som oss tidligere og vært en god inspirasjon i vårt rutevalg. Vi har hatt mailkontakt med dem flere ganger og fått mange gode tips og råd. Nå utvider de nok en gang mannskapslista og vi gratulerer så mye. 

Vi har det fortsatt bra ute i naturen her i San Fernando. Et yrende fugleliv med hektisk aktivitet nå på våren. Fuglene står for vekkingstjenesten ombord, gjerne i god tid før det blir lyst.
Mange nye arter for oss, men noen av dem har nok fjern familie i Norge også. Vi synes å dra kjensel på noen svaletyper og også en fetter til den norske vipa.
Det er ikke bare fuglelivet som vitner om årstiden. Løvtrærne har fått friske, grønne blader og dette treet, som vi ikke har funnet navnet på, står i full blomst med sine flotte flaskekostblomster.   

fredag 15. oktober 2010

Barlovento

På vei til skolen.....
Det kan jo nesten se sånn ut, men det er nok heller en utflukt på jakt etter mat, eller rettere sagt; klar for en tur til butikken.
Vi er fortsatt i Yacht Club Barlovento og lider ingen nød så langt.
Dette er i området San Fernando, forstad og boligområde noen kilometer nordvest for sentrum av Buenos Aires. Som sagt tidligere, så er det flere tusen båter i klubbene langs elva Rio Lujan, fordelt på områdene San Isidro, San Fernando og Tigre.
Yacht Club kan kanskje høres litt rart ut, men det er sånn det fungerer her i Sør-Amerika. Det er veldig få vanlige marinaer, men nesten bare klubber med fine anlegg og mange ansatte. For mange av medlemmene så er nok det sosiale like viktig som seilsporten. Særlig i helgene er det mye folk her. Store tumleområder og anlegg for unger og et flott grillområde hvor det var fullt med familier både lørdag og søndag.
Det eneste problemet de har her er at det er veldig grunt. Klubben har derfor sjalupper med døgnvakt som frakter folk ut og inn til båtene sine. Hvis vi ikke praier en av dem direkte så er det bare å kalle dem opp på VHF'n så er de kjapt på plass.
Mens det i Brasil nesten ikke var tilgang på båtutstyr, er det her mulig å få tak i alt mulig av utstyr og tjenester man måtte ha behov for.

mandag 11. oktober 2010

Bobilturister

Det er ikke bare langturbåter vi treffer på vår vei.
I havneområdet i Buenos Aires traff vi en gjeng med tyske bobilentusiaster på tur.
De hadde kommet med båt fra Europa og hit til Buenos Aires, en fire ukers tur til sjøs.
Noen av dem hadde en rute som ville ta dem oppover til Uruguay, Paraguay, Brasil, Bolivia og Peru.
Derfra sydover til Chile og ned til Patagonia og Ushuaia som er verdens sydligste by. Så opp hit til Buenos Aires igjen. Totalt vil denne turen ta et halvt års tid.
De andre skulle dra herfra og kjøre opp gjennom Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika helt opp til Alaska. Derfra over til østkysten av Canada for så å ta båt tilbake til Europa neste høst.
Høres ut som de får noen spennende områder å ferdes i de også. Blir nok noen fantastiske opplevelser.

Det er ikke akkurat jomfruturen for noen av dem etter det vi forsto. Bilen på bildet har allerede gjennomført en tur fra Tyskland til Nepal og Kina og nå er det altså Sør-Amerika som står for tur.
Alle bilene har naturligvis 4-hjulsdrift og er temmelig høybeina. Noen ekstra reservehjul og en god del andre reservedeler også etter det vi forsto.
Om vi skal regne oss som "i samme båt" eller "i samme bil" er vi litt usikre på. Må vel bli båt!

lørdag 9. oktober 2010

Grunne farvann

Vi har flyttet oss ut til San Fernando. 
Det er ufyselig grunt over alt og den tryggeste ruten går i kanalsystemer, men er en stor omvei. Man sparer opp mot 40nm på å ta snarveien.
Ulempen her er at kartdybdene for over halvparten av strekningen ligger på mellom 1,1 og 2m og turlastet som vi er, så trenger vi å ha min 2m vann for å flyte fritt.
For å kunne ta snarveien måtte vi derfor sørge for å treffe tidevannet riktig. Vindretningen utgjør også mye på vannstanden i Rio de la Plata og siste døgn har den vært gunstig.
Klokka 07.58 i dag morges var tidevannet 1,39m over kartnull og det klaffet perfekt. Vi hadde minste måling på ekkoloddet på hele 2,8m en periode, men ellers så seilte vi et par timer med 3-3,5m.
Vi hadde forhåndsbooket i klubben Barlovento og var på plass før kl. 9 i dag morges.
Havna består av små kanaler og noen øyer hvor det er båter over alt.
Hjemme er vi jo vant til å slå inn noen bolter i fjellsprekker for å fortøye i, men her hadde det vært mer egnet med teltplugger i grasbakken.
I San Fernando området er det masse båthavner og flere tusen båter.

fredag 8. oktober 2010

Buenos Aires - tangoens by

Det er vel nesten umulig å besøke Buenos Aires uten å oppleve at det danses tango enten innendørs eller utendørs.
Tangoen oppsto i Buenos Aires og Montevideo på slutten av 1800-tallet og ble i utgangspunktet danset i lugubre kneiper og bordeller. Nå er striden mellom byene skrinlagt og de har i fellesskap søkt UNESCO om å få dansen med på Verdensarvlisten.
I Buenos Aires kryr det av steder hvor man kan både se og lære hvordan tango danses.
På søndagsmarkedet i den lange Defensa-gaten blir det holdt tango-oppvisninger flere steder, uavhengig av biltrafikk og annet.
Vi kan ikke annet enn å la oss imponere. Fotarbeidet ser rimelig komplisert ut og elegansen i dansen er vel heller ikke lært i en håndvending.
Tror nok det skal mer enn et lite kveldskurs til for at skippern og admiralen kan regne med å tjene noen slanter på å holde danseoppvisning i gatene.

onsdag 6. oktober 2010

Yacht Club Argentino

Vi ligger i Yacht Club Argentinos anlegg i sentrum av Buenos Aires. Klubben ble etablert allerede i 1883 og var tidlig på 1900 tallet aktivt med i grunnleggingen av International Yacht Racing Union, nå kalt ISAF.

Anlegget her i sentrum er mer rettet mot regattavirksomheten, mens hovedanlegget ligger i San Fernando, en av forstedene til Buenos Aires. I tillegg har klubben også et anlegg i Mar del Plata ute på Atlanterhavskysten.
Her er det fine fasiliteter med klubbhus, restaurant, bibliotek og eget bygg for regattakontor med trimrom og også her egen restaurant.
Som seg hør og bør så flagges det daglig og naturligvis også med norsk flagg siden vi for øyeblikket er eneste gjestebåt.

Buenos Aires er en stor by også i utstrekning, men heldigvis er kollektivtransporten godt utbygd både med buss og tog.
Bybussene tar i underkant av 2kr og en halvtimes togtur ut til San Fernando kostet litt i overkant av 2kr. Kan vel kalles billig, kanskje helt på grensen til råbillig.

tirsdag 5. oktober 2010

Innsjekking i Buenos Aires

Vi har jo skrevet ett og annet om innsjekking i andre land før og Argentina føyer seg godt inn i rekken. 
Yacht Club Argentino ga oss god informasjon om innsjekkingsrutinene her i Argentina. Vi må opprette en såkalt "Roll" som må innom de forskjellige etatene for stempling.
Som vanlig må vi til Immigration for å få visa, og her som de fleste andre steder får vi 3 måneder. Så går turen til Aduane, tollmyndighetene, som gir oss tillatelse til å ha båten her i inntil 8 måneder.  Og til slutt til Prefectura Naval som gir oss endelig tillatelse til å oppholde oss i deres havneområde.
Men Buenos Aires er en stor by og de forskjellige etatene har mange tilholdssteder som har hver sine oppgaver.  Og til forskjell fra hjemme så holder flere av kontorene her til i enkle lokaler i ganske tvilsomme områder.
Da vi på lørdag prøvde  å komme oss gjennom mølla, viste det seg at akkurat det tollkontoret som vi måtte innom hadde helgestengt. Selv ikke hovedkontoret midt i byen kunne hjelpe oss. Så i løpet av 6 timer fikk vi derfor bare klart å få visa og stemplet pass.
Men i løpet av formiddagen i dag fikk vi ordnet de to andre etatene. Så nå er vi sjekket og godkjent for en god stund framover.
Ting tar tid, men så får vi sett oss omkring samtidig som vi kommer til steder hvor vi antagelig ikke hadde beveget oss ellers.

søndag 3. oktober 2010

Buenos Aires

Vinden ble litt mer i mot enn det var meldt og det ble motor hele veien over til Buenos Aires. Dybder mellom 4 og 6m og mange merkede skipsvrak som man bør holde seg borte fra. I skipsfartkanalene er det mudret til 8-13m.
Vi passerte en mudringsbåt i en av kanalene som spydde ut slam og vi tok derfor en god omvei for å slippe å dra all søla inn i motoren. En stund fløt det også mye død småfisk. Sikkert vanskelig å overleve i slamvannet.
Vel framme roper vi opp Yacht Club Argentino og spør om de har plass til oss noen dager for innsjekking etc. YCA ligger midt i sentrum og vi vet at det er en trang og full klubb så vi er spent på svaret.
Vi hører på radioen at de sjekker med Prefectura om det er greit og ikke lenge etter får vi tillatelse til å gå inn i havna. Her blir vi møtt av en blid og hyggelig marineros i en servicebåt som viser oss plass og hjelper oss å fortøye.
På kontoret blir vi hyggelig mottatt og får all informasjon om prosedyrer etc. og selv om det er en travel og trang klubb får vi tilbud om å ligge her en uke gratis!
Det er seint på ettermiddagen så vi bestemmer oss for å vente til neste dag før vi tar fatt på innsjekkingen. Mer om det i neste blogginnlegg.
Nå gleder vi oss til å bli kjent med Buenos Aires.

Over Rio de la Plata

Vi takker for oss etter et flott oppold i Uruguay. Vi visste ingenting om landet på forhånd og det har så absolutt vært en positiv overraskelse.
Hyggelige mennesker, et strukturert samfunn, veldig lite kriminalitet og ordnede forhold over alt. Og ikke minst mye god mat.
Colonia del Sacramento har nok litt i overkant mye turistpreg, men nå i lavsesongen hadde vi det veldig fint der også. Argentinerne tar ofte turen over bukta og legger nok igjen en del penger her.
De siste tre dagene har vært preget av en del regn og vind, men fredag så ut til å bli sånn noenlunde. Vi fikk derfor sjekket ut hos imigrasjonsmyndighetene og hos Prefectura torsdagen slik at vi kunne dra tidlig fredag.
Men da vi våknet kom det noen friske vindkuler fra litt feil retning så vi valgte å vente til nærmere kl.10 før vi dro. Det ble som forventet en tur for motor de drøye 30nm på veldig grunt vann over bukta til Buenos Aires.

onsdag 29. september 2010

Veteranbilutstilling


Colonia del Sacramento er den eldste byen i Uruguay og ble egentlig grunnlagt av Portugiserne. Dette for at de kunne ha bedre kontroll på sine rivaler Spanjolene som regjerte i Buenos Aires, rett over bukta.
I dag er byen et populært turistmål med sin gamle bydel.
Bilparken generelt i Uruguay er ganske bra, men det er noen veteranbilentusiaster her også som liker å stille ut de flotte bilene sine. Ikke nok med det, rundt om i den gamle bydelen er det også noen veteranbiler permanent plassert for å fremheve den gamle stilen. Skal jo naturligvis ikke se bort i fra at eierne en gang i tiden har fått en så saftig parkeringsbot at de har funnet det mer riktig å la bilen stå.
En av dem er til og med benytta som et ekstra bord under tak for en av restaurantene. Kanskje for å dekke parkeringsavgiftene.
Det siste bildet viser en noe avblomstret bil som sikkert tar seg bedre ut når den står i full blomst.
Ellers så hadde vi en del regn i går og i natt. Og det vil i følge instruksen til admiralen si; ”dager med vær som ikke kan benyttes til utendørs aktiviteter skal brukes til miljøhevende tiltak innendørs”. Det vil i praksis si at admiralen hiver seg på kjevla og i går var resultatet heldigvis kanelboller og skipperen kunne trekke et lettelsens sukk.
Ikke nok med det, vi fikk også til noen runder med Yatsy med Kim i Bodø via Skype og regneark på Google Docs som vi kan følge parallelt. Dagens teknologi er fantastisk.

mandag 27. september 2010

Maté

Noe av det første vi reagerte på da vi kom til Uruguay var at nesten alle gikk rundt med en termos i armkroken og et skinnkledd krus med sugerør som de stadig sippet til. Dette er maté, en litt bitter te som brygges og drikkes på en spesiell måte.

Kruset, "matén", er en uthulet nøtt/bær som er kledd med skinn, opprinnelig skinn fra "nøtteposen" til en okse. Matén fylles trekvart full med tørkede blader fra  yerba maté-treet. Etter at vannet har trukket, drikkes teen med et spesielt metallsugerør med sil på enden. En fylling med teblader holder til mange gangers påfyll med vann, f.eks. en termos. Koppen er en personlig sak, men går som regel på rundgang mellom familiemedlemmer på tur.

Matékulturen er spesielt sterk her i Uruguay, men praktiseres også i Argentina, Paraguay og det sørlige Brasil.
Maté er mer viktig her enn kaffe for oss nordmenn.
På bildet av våre venner Aldo og Gema, ser vi Gema med termos og maté-kopp i kjent stil.

søndag 26. september 2010

Helg i Colonia

Uruguay er så absolutt et land i vekst. Etter dårlig styre på 60- tallet tok militæret makten i 1973 og opprettet et sivil-militært styre. Militæret synes antagelig ikke det var noe gøy å drive politikk og ga fra seg makten i 1980. Etter at det dårlige styresettet var fjernet har landet hatt en jevn og fin vekst og med et velfungerende demokrati og etter hvert gode sosiale ordninger for befolkningen. Orden over alt, hyggelige mennesker og liten kriminalitet. Riktignok er det en del dyrere her enn i Brasil, men til gjengjeld mer orden i saker og ting.
Det har vært lite båter i havna fra vi kom. Noen faste bøyebåter og en kanadier på svai. Men i løpet av et par timer i går ble det folksomt. Colonia ligger bare snaue 30nm fra Buenos Aires og er et populært reisemål for Argentinerne.
Først begynte det å komme en del raske motorbåter, men det store rushet kom på ettermiddagen med 120-130 seilbåter som avsluttet sin regatta her. Det ble som det pleier, litt sild i tønne, men alt gikk overraskende rolig for seg.
Det er ikke dypt nok til å ligge langskips til kai, men alle fikk fortøyd allikevel, i to og tre lag bak hverandre. Det blir jo litt klatring for å komme i land når båtene ligger i flere lag og alle ligger med baug eller hekk mot moloen. Vi har 3 båter bak oss så det blir noe trafikk over dekk, men alle er som vanlig veldig hyggelig.
Det ble riktignok lang kø i flere timer både på havnekontoret og for at alle skulle få stemplet sine papirer i Prefectura-båten, men dette var de tydeligvis vant til.

fredag 24. september 2010

Rio de la Plata

Vi sjekket ut hos Prefectura og forlot Piriapolis med kurs videre innover i Rio de la Plata med byen Colonia del Sacramento i Uruguay som mål.
Rio de la Plata betyr egentlig sølv-elven på grunn av de store sølvforekomstene lenger opp i elvene innenfor. Mer feilaktig navn er vel vanskelig å finne. O'Boy-elva hadde vært mer dekkende på grunn av det sjokoladebrune vannet.
Det meste av den 160nm lange seilasen inn til Colonia foregikk med vanndybder under 10m og store områder med under 5m som det er greit å holde seg unna. Man vet aldri hvordan bunnforholdene forandrer seg med vær og strøm.
Så viser da også kartet at det har vært mye dramatikk i området opp gjennom årene. Vi har vel aldri sett så mye avmerkede skipsvrak på et kart noen gang. Et av de mest kjente vrakene er Admiral Graf Spee, det tyske panserskipet som ligger like utenfor havneinnløpet til Montevideo. Den 17. desember 1939 valgte kapteinen å senke skipet selv for å spare livet til sitt mannskap fremfor å gå i kamp med de allierte forfølgerne som var overlegne i antall og styrke. Deler av skipet stikker fortsatt opp over vannflaten.
Rio de la Plata har også stor skipstrafikk ut og inn til Buenos Aires og alle de andre byene i elvedeltaet rundt. Nattseilasen ble en god repetisjon i tolkning av fyr og lykter i forbindelse med de forskjellige skipsledene, vrakmerkinger samt holde styr på skip som kom og gikk i alle retninger. I Europa og de fleste steder ellers i verden gjelder sjømerkesystemet IALA-A , mens på det amerikanske kontinent og i enkelte land i Asia gjelder IALA-B. Det vil i praksis si at lateralmerkene har motsatt betydning og her gjelder prinsippet om "red right when returning".

onsdag 22. september 2010

Muchas gracias Aldo y Gema

Under oppholdet i Piriapolis ble vi kjent med Aldo og Gema som bor i Montevideo og faktisk hadde vært en tur i Norge for mange år siden. Siste dagen i Piriapolis tok de oss med på en heldags utflukt rundt omkring i den sydøstre delen av Uruguay. Aldo hadde sittet til langt på natt kvelden før og forberedt og planlagt hva de hadde lyst til å vise oss.

Uruguay har ikke mer enn 3,5 mill. innbyggere og har i mange år vært ferieparadiset for rike Argentinere, Brasilianere og nå etter hvert også europeere. Dette har helt klart en stor innvirkning på økonomi og samfunn, men etter hvert fikk vi et bredt innblikk i at Uruguay også er så mye, mye mer.

Aldo og Gema er med all grunn veldig stolte av landet sitt. Med deres store engasjement og kunnskap fikk vi i løpet av dagen lære om landets politikk, kultur, historie og framtidsplaner.
Åpne og generøse som de er, fikk vi innblikk i familieliv, utdanningsforhold, arbeidsliv, samfunnsforhold og også hvilke utfordringer landet står overfor i årene framover.

Aldo fikk ordnet innpass både her og der og vi fikk blant annet omvisning i et gedigent luksus boligprosjekt med 34 leiligheter hvor de største leilighetene var på 1500m2. Vi fikk omvisning i en av de minste på bare 350m2. Det viste seg at Uruguay ikke bare har arkitekter i verdensklasse, men også en håndverksmessig standard og kvalitet som ligger helt i toppsjiktet. Prosjektet er tegnet av Rafael Viñoly, samme arkitekt som flyplassen og mange av leilighetene er faktisk solgt til europeere.

Etter en lang dag spekket med inntrykk, følte vi oss utrolig priviligerte som hadde blitt kjent med slike mennesker, som er villige til å gi så mye av seg selv og gjøre sitt ytterste for at vi skulle få et fantastisk opphold. Ikke minst gi oss mye mer kunnskap om landet enn bare det vi normalt ville fått. De har gjort at Uruguay alltid vil ha en spesiell plass i våre minner. Vi får håpe at de en gang tar turen til Norge igjen så vi kan få gitt litt tilbake.

torsdag 16. september 2010

Cabo de Hornos

Svenske Lennart er gammel sjøkaptein og selv etter et langt yrkesliv til havs hadde han som mål å runde Kapp Horn med egen båt. Og hva er vel da mer naturlig enn å døpe båten sin for Cabo de Hornos. For fire år siden rundet han Hornet i sin seilbåt og han kunne fortelle at det var litt spesielt når radiostasjonen der nede kalte ham opp;  ”Cabo de Hornos kaller Cabo de Hornos”.
Nå har han bodd i båten her i Piriapolis i over tre år. Han liker seg veldig godt i Uruguay og tenker nå å bytte ut båten med bolig på land.

onsdag 15. september 2010

Mange tomme feriehus

Det er mange feriehus som står tomme her nå i vinterhalvåret og de fleste er opptatt av at eiendommens, eller kanskje eierens navn skal være godt synlig.
Noe av det første vi la merke til i Uruguay var hagegjerdene. I Brasil så vi vel ikke et gjerde som var lavere enn 2,5m, enten med innstøpte glasskår, spesial piggtråd eller 3-4 høyder med elektrisk tråd på toppen. Det er tydelig at risikoen for kriminalitet er mindre her og gjerdene har vel ikke annen funksjon enn å snuble i.

Det ble litt rufsevær i går da et dypt lavtrykk dro forbi. Stiv og sterk kuling det meste av dagen med noen kraftige stormkast innimellom. Båten fikk mer sjøsprøyt over seg her ved brygga enn på en frisk seilas. Det må nok noe ferskvann til for at den skal se brukbar ut igjen.

lørdag 11. september 2010

Bærre lækker

Like utenfor hovedstaden Montevideo ligger flyplassen Carrasco. Den er privat drevet og omtrent på størrelse med Torp. Det nye terminalanlegget som sto ferdig i fjor kan betegnes som ”bærre lækkert”. Det er arkitekten Rafael Viñoly, opprinnelig fra Uruguay som står bak mesterverket.

Det er flere langturbåter i havna her, noen på vei nordover og noen sørover. Litt lenger ute på brygga ligger en stor seilbåt med et yngre par om bord. De seiler vanligvis charter i området Falklandsøyene, Syd Georgia, Antarktis og Patagonia. Men i år har de vært en tur nordover. De seilte norskekysten opp og videre til Bjørnøya og Spitsbergen. Så tok de like godt en tur innom Sandefjord og Hvalfangstmuseet på vei sydover igjen. Nå ligger de her i Piriapolis og klargjør for ny sesong sørpå.
I går kveld ble vi invitert til deilig Catalansk mat om bord hos Francesc og Marian i S/Y Badoc fra Barcelona.
De skal omtrent samme vei som oss og vi kommer helt sikkert til å treffe dem igjen seinere også.