mandag 30. november 2009

Las Palmas, Gran Canaria

Det ble en fin seilas over til Las Palmas. Noen byger på ettermiddagen og tidlig på kvelden, men etterhvert fikk vi fint måneskinn det meste av natta så det ble mulig å følge med på bølgene.
Siden det er rundt 100 nm over hadde vi egentlig tenkt å dra ved fire-tida på ettermiddagen for å kunne komme inn i dagslys dagen etter. Men Marina Rubicon på Lanzarote var litt firkantede og praktiserte havneavgift for et nytt døgn hvis vi dro etter klokka tolv. De strakk seg til klokka to, men det var maks. For å bremse litt revet vi ned storseilet og seilte med bare en flik av genoaen ute, men allikevel gikk det mellom 6 og 8 knop lenge. Det løya litt utpå natta og det passet greit så vi kom inn i dagslys.
Marinaen her i Las Palmas er hektisk og det var kø ved innsjekkingsbrygga på morgenen. Havna brukes som utgangspunkt for de fleste langturseilere som skal over Atlanteren da det er greit å bunkre det meste her.

lørdag 28. november 2009

Storfint besøk

Vi fikk storfint besøk i havna i Rubicon idag.
Ledelsen (i hvert fall de som bestemmer) i Teekey-konsernet kom på besøk.
Mer eksakt Leif fra Sandefjord og Per og Anne M. fra Helgeroa som hadde planlagt julebordstur slik at det passet inn med besøk hos oss.  Sol fra skyfri himmel og havna viste seg fra sin beste side.
Vi har hatt en veldig hyggelig ettermiddag med mye latter, båtprat og lunsj i havna før pliktene og kollegaene kallet for gjestene.
Både Leif og Per er sjømenn og Per og Anne har også vært i Middelhavet med egen seilbåt for noen år siden.
Kanskje det frister dem å dra på tur i gjen.
Vi takker for besøket og ønsker dem et riktig fint opphold på Lanzarote.
Vi regner med å dra over til Gran Canaria i morgen. Det er litt langt for en vanlig dagsetappe og derfor regner vi med å dra sent på ettermiddagen og være framme på formiddagen mandag.

onsdag 25. november 2009

Kilico på land

Vi hadde tidlig i høst bestemt oss for at vi skulle ta båten på land på Kanariøyene. Vannlinjen må heves og simmeringene i pakkboksen til propellakselen må skiftes.
Båten ligger en del tyngre i vannet enn det den gjorde før. Enten så har vi blitt tyngre av mye god mat eller så har det blitt lastet ombord en del ekstra saker og ting for langturseilas.
Marina Rubicon er ryddig på mange måter og opplagsplassen er ikke noe unntak. Helstøpt betongdekke, fine krybber, helt inngjerdet og et nytt flott toalett- og dusjanlegg inne på området. Og naturligvis stor, fin Travlift.
Vi ble tatt opp i går formiddag og i dag kom simmeringene i posten fra Malø og er allerede skiftet. Vannlinjen er hevet og polering av skroget godt i gang. Vi må vente litt på herdetiden på bunnstoffet og regner med å bli satt på vannet igjen fredag ettermiddag.

torsdag 19. november 2009

Gjesteflagg

Korrekt flagging medfører at når vi kommer til et fremmed land så skal gjesteflagg (vanligvis miniatyrutgave av landets flagg) heises under styrbord salingshorn. I mange land er det viktig å ha dette i orden når vi anløper første havn, men det er ikke alltid vi får tak i flaggene i nabolandene vi forlater, men stort sett går det greit.
Kanariøyene er jo en del av Spania og vi var derfor ikke oppmerksomme på at de også har sitt eget flagg, som skal opp sammen med det Spanske. Vi fikk fort skaffet oss ett og nå er vi korrekt antrukket også her.
Øygruppen hører geografisk til Afrika da den ligger på den afrikanske kontinentalsokkelen, men politisk hører den til Europa siden den ligger under Spania.
Allikevel blir Kanariøyene regnet for å være en spesialsone innen Spania da det bl. annet ikke eksisterer merverdiavgift her, men på en del varer tillegges det en 5% salgsavgift. Diesel er for eksempel helt avgiftsfri, selv om vi har fått den billigere andre steder.
Passkontrollen var forresten unnagjort på 5 min, men det tok oss 2 timer med buss å komme dit.

søndag 15. november 2009

Kanariøyene

Det passet bra så vi kom inn til Marina Rubicon, helt syd på Lanzarote, akkurat i grålysningen i dag morges. Det ble motorkjøring nesten på tomgang i hele natt for å slippe å komme inn i mørket og etter nesten fire døgn var det deilig å komme i havn.
Det viser seg at vi må sjekke inn i Europa igjen siden vi kom fra Marokko. Her er det ingen passkontroll og vi må dra til nabobyen, Arrecife i morgen, mandag, for å ordne dette og få stemplet passene våre. Da får vi oss jo en fin sightseeing på øya også. Vi har aldri vært i noen passkontroll i Spania tidligere og tenkte ikke på det, og i Italia var det ingen som spurte da vi kom fra Tunisia heller. Men greit å ha papirene i orden.

lørdag 14. november 2009

Blått hav så langt du ser

Det som var meldt som en frisk bris rett i mot deler av de siste to døgnene, viste seg i stedet å bli vindstille og helt bleike. Selv om Atlanterhavsdønningene er på rundt to meter, merkes de nesten ikke for de er veldig lange.
Vi har hatt en fin overfart og i dag har vi hatt besøk av både delfiner, mange skilpadder og antagelig en hval på litt avstand.
Sist natt ble det etterhvert dårlig seilvind og siden har det blitt motorkjøring.
Det er drøye 20 grader i vannet og det var deilig med en lang badestopp og samtidig få skrubbet vannlinjen på båten som ikke var pen etter lengre tid i havn. Vi har nå Lanzarote og Graciosa i sikte, men i stedet for å komme i havn midt på natten, pusler vi nå veldig sakte for motor og legger opp til å være inne i grålysningen i morgen tidlig.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

fredag 13. november 2009

Sydover mot Lanzarote

Etter nesten to uker i Rabat er vi nå på vei videre sydover.
Vi har vært så heldige å fått oppleve litt av dette fine landet med så mange hyggelige mennesker.
Rabat hadde vi ingen spesielle forhåpninger til og da er det vel gjerne sånn at man blir positivt overrasket. Her er det nesten ikke turister og overalt har vi møtt bare hyggelige mennesker.
Vi kan trygt si at dette er den hyggeligste havna vi har vært i.
Her ble vi også kjent med flere andre seilere fra mange land og flere av dem regner vi med å se igjen seinere.
Vi er nå på vei mot Lanzarote på Kanariøyene, en tur som vi regner med vil ta mellom tre og fire døgn. De første to døgnene er nå unnagjort og været har vært bra, men månen dukker ikke opp før ved 4-tiden på morgenen, så frem til da er natta ganske mørk. Når det er klarvær er det en fantastisk stjernehimmel og det er en flott morild som lyser opp rundt båten og gir lange lyse striper i kjølvannet. Nordaværet den siste tida har dratt med seg litt kjøligere luft så nattevakta liker å ha på seg seildress eller stillongs.
En god del fiskebåter å holde styr på, men det virker som de fleste har lanterner, men jammen er de langt ute med småbåtene sine. I natt passerte vi en liten åpen båt med mange mann om bord som holdt på å sette garn, 50nm fra land.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

mandag 9. november 2009

Marrakech

Røyken ligger som et teppe over Djemaa el-Fna og bønneropene fra moskeéne lyder som klagesanger samtidig som solen går ned i en gulrød horisont. Vi er så absolutt i det muslimske Afrika.
Vi har tatt toget den 4 ½ times turen inn til den tusen år gamle millionbyen Marrakech, midt i hjertet av Marokko og ved foten av Atlas-fjellene. En veldig spennende by med store kontraster mellom den hypermoderne nye bydelen og den gamle Medinaen. Byen er vel den mest turistifiserte vi har besøkt i Marokko, men fin allikevel. Vi kom til den nye togstasjonen som er et skue i seg selv og tok apostlene fatt en times tid til Medinaen hvor vi fant et lite hotell med 20 rom i en bakgate, sentralt innenfor murene.
Marrakech er en grønn by med mye flott beplantning og flotte parker, men turistattraksjon nummer en er nok medinaen og den store plassen Djemaa el-Fna.
Medinaen er som alle andre steder i nord-Afrika med smale gater hvor det selges det meste, dog ikke så stor og med så smale gater som i Fes.
Men det er på Djemaa el-Fna det skjer. På dagtid er det en stor vrimleplass med salgsvogner som selger fersk og tørket frukt, krydder, nøtter og mye annet. I tillegg er det slangetemmere som spiller for sine brilleslanger, mer eller mindre tamme apekatter i bånd, jøglere og spillemenn. Alle skal helst ha betalt og ta gjerne bilde av dem, men det koster penger.
Det med bilder er litt spesielt her i Marokko. Det er utrolig mange flotte motiver, men marokkanere flest liker så absolutt ikke å bli tatt bilde av og vi får stadig en advarende pekefinger hvis vi spørrende prøver oss, også fra barn. Det er visstnok noe med at de føler at du stjeler sjelen deres hvis du tar bilde av dem. Det respekterer vi naturligvis.
Tilbake til den store plassen. Sent på ettermiddagen, rett før sola går ned, begynner det å skje ting. Vogner med krakker og bord, griller, kokeapparater, oppvaskkummer og store beholdere med mat trilles inn på plassen og stativer for tak og belysning rigges opp og gasflasker kobles til. Et ukjent antall gatekjøkken/restauranter rigges opp i løpet av noen minutter, komplett med det som trengs.
Ikke lenge etter begynner det å legge seg et røykteppe over hele plassen og hvor mange mennesker som serveres ved langbordene her i løpet av kvelden er vanskelig å si. Her tilberedes og selges alt fra salater, supper, snegler, grillspidd, smalahove, sauehjerner (rå eller grillet) og en del ting det er like greit å ikke vite hva er. En traktor med stor vanntank kjører rundt og fyller opp vanndunker så de har noe å vaske opp i. Tror nok det skjer mest i kaldt vann som antagelig ikke skiftes så ofte i løpet av kvelden. Rundt plassen er det vanlige restauranter, gjerne med takterrasser hvor man kan sitte å skue utover det hele.
Utover kvelden strømmer det på med folk så plassen og gatene rundt er som 17. mai hjemme. I tillegg har historiefortellerne kommet og det samles store ringer rundt menn eller kvinner som forteller historier eller fremfører sine skuespill på lokalspråket. Ser ut til å være veldig populært.
Et utrolig kokende folkeliv som bare må oppleves.

onsdag 4. november 2009

Bouregreg Marina

For 100 år siden var området hvor vi nå er, Rabat og Sale, beryktet for pirater og sjørøvere, men den yrkesgruppen har heldigvis funnet seg arbeid på østsiden av Afrika så nå er det veldig trygt og godt langs denne kysten.
Marinaen er ny og flott og er også godt bemannet. I går gikk det faktisk to mann og vasket alle strømskapene på bryggene også. Eneste usikkerheten her er at havna blir stengt når bølgene i innseilingen blir for store. Selv om det har blitt mudret til 4-6m hele veien, så kan det allikevel være for grunt når de store Atlanterhavsbølgene ruller inn. En New Zealansk båt ble nektet utreise lørdag av denne grunn. Men det er et eldorado for alle surferne som holder på her. Inne i havna, som ligger litt inne i elva Bouregreg, har vi heldigvis ikke merket antydning til svell ennå.
De fleste båtene her ligger litt på vent både på været og at det skal bli bedre å komme til Kanariøyene når båtene i ARC-en har dratt og alle de andre som drar samtidig.

søndag 1. november 2009

Rabat

Fra marinaen, som ligger på nordsiden av elva og i byen Sale, er det gangavstand over broa og til storbyen Rabat. Det er en utrolig biltetthet her og ingen opplegg for fotgjengere. Det er merket noen sebrastriper tvers over en 6-felts vei, men ingen trafikklys hverken for biler eller fotgjengere så det blir en form for risikosport å krysse de store trafikkårene, særlig etter mørkets frembrudd. Men det pågår store arbeider med nye broer og tunneller samt mye bygging ellers også. Det er lenge siden vi har sett så mye byggekraner og pelemaskiner som her.
Vi kan vel si at det er et internasjonalt miljø i havna her. Det er turbåter fra ikke mindre enn 13 forskjellige land, blant annet flere fra Australia, New Zealand og USA samt en fra Canada. Mange nye og hyggelige bekjentskaper.
Det er medinaer både i Sale og Rabat og i den førstnevnte kom vi over denne bakeren. De har et rundt, litt flatt brød her i Marokko som er veldig godt og hos denne bakeren kom også nabolagets koner med sitt bakverk og fikk det stekt. Ovnen er i gulvnivå og foran døra er det laget et hull i gulvet så bakeren slipper å stå bøyd. Herfra ordner han det meste. Ellers kan vi vel si at det er forholdsvis enkel standard på mange av stedene hvor det tilberedes og selges kjøtt, fisk, bakverk og annen mat. Men det ser i hvert fall ikke ut til at fluene og vepsen bryr seg mye om de enkle forholdene. De, og alle kattene storkoser seg.