onsdag 30. desember 2009

Juledagene går så alt for fort.......

Dagene går bare så alt for fort når man har det bra.
Vi har hatt noen flotte dager sammen med bading, soling, spill og god mat. 
Etter det vi har forstått har været her vært varmere enn normalt for årstiden med varme vinder fra syd og det passet jo bra for oss nå i jula.
Vi tror også at gjestene har trives og de dro i hvert fall nordover igjen med en litt annen farge på kroppen enn da de kom.
Vi ønsket dem god tur til kulda i Sandefjord før de på nyåret drar videre nordover til studier i Tromsø og jobb på Svalbard.
Vi håper det ikke blir så lenge til vi ser dem igjen ombord.
Også året nærmer seg slutten og vi vil samtidig få ønske alle som har fulgt med oss et riktig godt nytt år.

mandag 28. desember 2009

Julebesøk

Vi storkoser oss med julebesøk. Fantastisk godt å være samlet hele familien igjen. Bare synd at tida går så alt for fort.
Kokken levde opp til sitt rykte og tryllet fram flott ribbe og til og med sprø svor og det er ikke bare enkelt med kun undervarme i ovnen.
Til vår fordel har det vært vind fra syd og sydvest og det gir oss varmt og fint vær her på nordøstsiden av øya, mens det på sydsida har vært noe dårligere har vi hørt.
Vi har drøye 25 grader på dagtid og rundt 20 om natten og badetemperaturen er også helt grei, så hva mer kan vi ønske oss.
Samtidig vil vi få takke for alle gode julehilsener på mail og sms. Vi setter veldig stor pris på å høre fra dere!

onsdag 23. desember 2009

Feliz Navidad

Det ble litt pepperkakedeig igjen og det ble nok til et lite hus til 2 år gamle Mayni på nabobåten. Etter at hun og mamma Hildegunn hadde pynta det, var nysgjerrigheten stor for å se hvem som bodde inne i huset. Nissen kanskje?

Ellers så har vi vel funnet ut hvorfor det brukes aluminium i seilbåtmaster og ikke pepperkakedeig. Det er mellom 20 og 25 grader hele døgnet her nå og veldig høy luftfuktighet, så seilene og riggen ble etterhvert litt slappe og masta måtte gi etter for luftfuktigheten og vi måtte "klippe løs" riggen. Men fordelen med denne type rigg og seil, er at den er fullt spiselig selv om den ikke lenger kan gjøre nytte for seg på annen måte.
Så får i hvert fall mannskapet mat.


Vi har forøvrig fått spørsmål om hva Mc. Donalds "M"-en gjør i pepperkakeseilet vårt, men det var altså et forsøk på å etterligne klassemerket til Malø i seilet.

tirsdag 22. desember 2009

God Jul


Vi har forstått at det blir en hvit jul over det meste av Norge og at kulda har lagt seg godt til rette.
Temperaturen her er nok litt annerledes og vi har ikke hørt lyden av piggdekk i gatene så langt og det ser ikke ut til at isen vil legge seg før jul i hvert fall.

Men julen er jo en tradisjonshøytid og selv om ikke været gir oss julestemning så prøver vi å holde noen tradisjoner ved like for å komme i stemning.
Julebaksten er i gang og siden vi nå ikke bor i hus, så kunne det jo ikke bli pepperkakehus i år. Derfor måtte det jo bli en pepperkakebåt i stedet.
Nå er det bare de siste forberedelsene som gjenstår, ribba skal "i båt" og julepynten skal fram.

Vi vil samtidig få ønske alle dere som har fulgt med oss på turen en fredelig og god julefeiring.

torsdag 17. desember 2009

Nå gleder vi oss til julebesøk

Juleforberedelsene går sin gang og nå teller vi dager til Kim og Linn kommer for å feire jul sammen med oss.Det er ikke så mange båter som kommer og går lenger, men bryggene er stort sett fulle, noen reiser hjem og andre skal være her i jula. Det er også noen som ligger og venter litt på været for det ser ut som det er oppkomme av lavtrykk over Azorene akkurat nå og det gir en god del vestavind over Kanariøyene.
Rett ved havna er det ei ganske fin strand. Ikke så stor og mest lokale som bruker den, både til mosjon og bading. Den blir renset med maskin nesten daglig og en mann går hver formiddag og feier for å holde det strøkent.
For å justere litt på livvidden og kondisjonen og ikke minst for å få bedre plass til juleribba, prøver vi å ta noen joggeturer på stranda med et bad etterpå og det er absolutt ikke å forakte sånn midt i desember.

lørdag 12. desember 2009

Så går no daga'n

Ikke så mye nytt å melde om herfra akkurat. Men i havna skjer det jo litt hele tiden. Båter kommer og båter går både tidlig og seint. Båten på bildet, som forresten kom samtidig med oss og dro videre seint i går kveld, er i klassen ”mega-yachts” som blir plassert på en egen brygge beregnet for denne typen.
Ellers er det båter av alle slag og størrelser i havna og like utenfor moloen ligger det en god del båter på svai.
På S-brygga hvor vi ligger er det fire norske båter og i tillegg er det enda to norske på nabobryggene, så vi er godt representert her. Av andre nordiske båter er det noen svensker og også et par danske som vi har sett. Vi treffer også igjen seilere som vi har truffet før og vi blir kjent med nye.
Ellers så går tida fort med noe vedlikehold og andre ting som har stått på lista en stund.
Lillian synes det er litt tidlig med julebakst enda for da vil det ikke være noe igjen til jul påstår hun, antagelig på grunn av de store ”kake-lakkene”.

mandag 7. desember 2009

Det går jammen fort til jul

Plutselig er det andre søndag i advent og da er det visst snart jul. Ikke helt den samme førjulsstria her som hjemme, men i noen butikker er det pyntet til jul og enkelte gater får også litt julebelysning.
Været er nok litt mer skiftende her på nordøstsiden av øya med litt skyer innimellom, men stort sett sol og godt og varmt.

Vi fikk besøk av Mayni på den norske katamaranen som ligger ved siden av oss og hun synes det var helt fint å hjelpe oss med å skrive julekort. "Skal bare tegne på papiret altså, ikke på bordet".
Sjarmtrollet er to år og har levd ombord i båten siden hun var seks uker gammel og det merkes godt at hun er vant til å klatre rundt.
Sammen med mamma og pappa setter setter hun kursen mot Karibien om noen dager. De har noen småting til som må ordnes før de drar og de regner med julefeiring til havs i år.

torsdag 3. desember 2009

Watermakertrøbbel

Vet ikke hva som er best, kaktuser på dekk eller under armene. Denne båten som ser ut til å ha grodd fast i brygga, fant vi i Puerto Mogan, på andre sida av øya. Å komme til Puerto Mogan var som å komme hjem, nesten like mange nordmenn som utlendinger.
Watermakeren vår, som er en maskin som lager ferskvann av saltvann, begynte å lekke olje fra motoren i høst. Vi valgte Katadyn watermaker ut i fra at den har veldig godt rykte for å være driftssikker, men det kan virke som om vår ble laget på overtid en fredags ettermiddag. I februar måtte vi jo sende membranen til fabrikken i Sveits for utskifting av innmat.
Vi hadde avtale med Katadyn at når vi kom til Gran Canaria så skulle forhandleren deres i Puerto Mogan ta seg av dette. Da vi leverte motoren og pumpa hos ham i går viste det seg at det var lekkasje to steder og motoren må skiftes. Den kommer fra Sveits, forhåpentligvis om noen dager og ikke noen uker, men vi frykter det siste. Etter det andre sier så har forsendelser en tendens til å stoppe hos tollvesenet i Madrid og bli liggende der en stund før det sendes hit ned. Vi får se. Katadyn har heldigvis 3 års garanti og det er jo godt det skjer innenfor denne.
Ellers er vi veldig glade i watermakeren for den lager utrolig godt vann. Vannkvaliteten i havnene varierer mye rundt omkring.

mandag 30. november 2009

Las Palmas, Gran Canaria

Det ble en fin seilas over til Las Palmas. Noen byger på ettermiddagen og tidlig på kvelden, men etterhvert fikk vi fint måneskinn det meste av natta så det ble mulig å følge med på bølgene.
Siden det er rundt 100 nm over hadde vi egentlig tenkt å dra ved fire-tida på ettermiddagen for å kunne komme inn i dagslys dagen etter. Men Marina Rubicon på Lanzarote var litt firkantede og praktiserte havneavgift for et nytt døgn hvis vi dro etter klokka tolv. De strakk seg til klokka to, men det var maks. For å bremse litt revet vi ned storseilet og seilte med bare en flik av genoaen ute, men allikevel gikk det mellom 6 og 8 knop lenge. Det løya litt utpå natta og det passet greit så vi kom inn i dagslys.
Marinaen her i Las Palmas er hektisk og det var kø ved innsjekkingsbrygga på morgenen. Havna brukes som utgangspunkt for de fleste langturseilere som skal over Atlanteren da det er greit å bunkre det meste her.

lørdag 28. november 2009

Storfint besøk

Vi fikk storfint besøk i havna i Rubicon idag.
Ledelsen (i hvert fall de som bestemmer) i Teekey-konsernet kom på besøk.
Mer eksakt Leif fra Sandefjord og Per og Anne M. fra Helgeroa som hadde planlagt julebordstur slik at det passet inn med besøk hos oss.  Sol fra skyfri himmel og havna viste seg fra sin beste side.
Vi har hatt en veldig hyggelig ettermiddag med mye latter, båtprat og lunsj i havna før pliktene og kollegaene kallet for gjestene.
Både Leif og Per er sjømenn og Per og Anne har også vært i Middelhavet med egen seilbåt for noen år siden.
Kanskje det frister dem å dra på tur i gjen.
Vi takker for besøket og ønsker dem et riktig fint opphold på Lanzarote.
Vi regner med å dra over til Gran Canaria i morgen. Det er litt langt for en vanlig dagsetappe og derfor regner vi med å dra sent på ettermiddagen og være framme på formiddagen mandag.

onsdag 25. november 2009

Kilico på land

Vi hadde tidlig i høst bestemt oss for at vi skulle ta båten på land på Kanariøyene. Vannlinjen må heves og simmeringene i pakkboksen til propellakselen må skiftes.
Båten ligger en del tyngre i vannet enn det den gjorde før. Enten så har vi blitt tyngre av mye god mat eller så har det blitt lastet ombord en del ekstra saker og ting for langturseilas.
Marina Rubicon er ryddig på mange måter og opplagsplassen er ikke noe unntak. Helstøpt betongdekke, fine krybber, helt inngjerdet og et nytt flott toalett- og dusjanlegg inne på området. Og naturligvis stor, fin Travlift.
Vi ble tatt opp i går formiddag og i dag kom simmeringene i posten fra Malø og er allerede skiftet. Vannlinjen er hevet og polering av skroget godt i gang. Vi må vente litt på herdetiden på bunnstoffet og regner med å bli satt på vannet igjen fredag ettermiddag.

torsdag 19. november 2009

Gjesteflagg

Korrekt flagging medfører at når vi kommer til et fremmed land så skal gjesteflagg (vanligvis miniatyrutgave av landets flagg) heises under styrbord salingshorn. I mange land er det viktig å ha dette i orden når vi anløper første havn, men det er ikke alltid vi får tak i flaggene i nabolandene vi forlater, men stort sett går det greit.
Kanariøyene er jo en del av Spania og vi var derfor ikke oppmerksomme på at de også har sitt eget flagg, som skal opp sammen med det Spanske. Vi fikk fort skaffet oss ett og nå er vi korrekt antrukket også her.
Øygruppen hører geografisk til Afrika da den ligger på den afrikanske kontinentalsokkelen, men politisk hører den til Europa siden den ligger under Spania.
Allikevel blir Kanariøyene regnet for å være en spesialsone innen Spania da det bl. annet ikke eksisterer merverdiavgift her, men på en del varer tillegges det en 5% salgsavgift. Diesel er for eksempel helt avgiftsfri, selv om vi har fått den billigere andre steder.
Passkontrollen var forresten unnagjort på 5 min, men det tok oss 2 timer med buss å komme dit.

søndag 15. november 2009

Kanariøyene

Det passet bra så vi kom inn til Marina Rubicon, helt syd på Lanzarote, akkurat i grålysningen i dag morges. Det ble motorkjøring nesten på tomgang i hele natt for å slippe å komme inn i mørket og etter nesten fire døgn var det deilig å komme i havn.
Det viser seg at vi må sjekke inn i Europa igjen siden vi kom fra Marokko. Her er det ingen passkontroll og vi må dra til nabobyen, Arrecife i morgen, mandag, for å ordne dette og få stemplet passene våre. Da får vi oss jo en fin sightseeing på øya også. Vi har aldri vært i noen passkontroll i Spania tidligere og tenkte ikke på det, og i Italia var det ingen som spurte da vi kom fra Tunisia heller. Men greit å ha papirene i orden.

lørdag 14. november 2009

Blått hav så langt du ser

Det som var meldt som en frisk bris rett i mot deler av de siste to døgnene, viste seg i stedet å bli vindstille og helt bleike. Selv om Atlanterhavsdønningene er på rundt to meter, merkes de nesten ikke for de er veldig lange.
Vi har hatt en fin overfart og i dag har vi hatt besøk av både delfiner, mange skilpadder og antagelig en hval på litt avstand.
Sist natt ble det etterhvert dårlig seilvind og siden har det blitt motorkjøring.
Det er drøye 20 grader i vannet og det var deilig med en lang badestopp og samtidig få skrubbet vannlinjen på båten som ikke var pen etter lengre tid i havn. Vi har nå Lanzarote og Graciosa i sikte, men i stedet for å komme i havn midt på natten, pusler vi nå veldig sakte for motor og legger opp til å være inne i grålysningen i morgen tidlig.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

fredag 13. november 2009

Sydover mot Lanzarote

Etter nesten to uker i Rabat er vi nå på vei videre sydover.
Vi har vært så heldige å fått oppleve litt av dette fine landet med så mange hyggelige mennesker.
Rabat hadde vi ingen spesielle forhåpninger til og da er det vel gjerne sånn at man blir positivt overrasket. Her er det nesten ikke turister og overalt har vi møtt bare hyggelige mennesker.
Vi kan trygt si at dette er den hyggeligste havna vi har vært i.
Her ble vi også kjent med flere andre seilere fra mange land og flere av dem regner vi med å se igjen seinere.
Vi er nå på vei mot Lanzarote på Kanariøyene, en tur som vi regner med vil ta mellom tre og fire døgn. De første to døgnene er nå unnagjort og været har vært bra, men månen dukker ikke opp før ved 4-tiden på morgenen, så frem til da er natta ganske mørk. Når det er klarvær er det en fantastisk stjernehimmel og det er en flott morild som lyser opp rundt båten og gir lange lyse striper i kjølvannet. Nordaværet den siste tida har dratt med seg litt kjøligere luft så nattevakta liker å ha på seg seildress eller stillongs.
En god del fiskebåter å holde styr på, men det virker som de fleste har lanterner, men jammen er de langt ute med småbåtene sine. I natt passerte vi en liten åpen båt med mange mann om bord som holdt på å sette garn, 50nm fra land.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

mandag 9. november 2009

Marrakech

Røyken ligger som et teppe over Djemaa el-Fna og bønneropene fra moskeéne lyder som klagesanger samtidig som solen går ned i en gulrød horisont. Vi er så absolutt i det muslimske Afrika.
Vi har tatt toget den 4 ½ times turen inn til den tusen år gamle millionbyen Marrakech, midt i hjertet av Marokko og ved foten av Atlas-fjellene. En veldig spennende by med store kontraster mellom den hypermoderne nye bydelen og den gamle Medinaen. Byen er vel den mest turistifiserte vi har besøkt i Marokko, men fin allikevel. Vi kom til den nye togstasjonen som er et skue i seg selv og tok apostlene fatt en times tid til Medinaen hvor vi fant et lite hotell med 20 rom i en bakgate, sentralt innenfor murene.
Marrakech er en grønn by med mye flott beplantning og flotte parker, men turistattraksjon nummer en er nok medinaen og den store plassen Djemaa el-Fna.
Medinaen er som alle andre steder i nord-Afrika med smale gater hvor det selges det meste, dog ikke så stor og med så smale gater som i Fes.
Men det er på Djemaa el-Fna det skjer. På dagtid er det en stor vrimleplass med salgsvogner som selger fersk og tørket frukt, krydder, nøtter og mye annet. I tillegg er det slangetemmere som spiller for sine brilleslanger, mer eller mindre tamme apekatter i bånd, jøglere og spillemenn. Alle skal helst ha betalt og ta gjerne bilde av dem, men det koster penger.
Det med bilder er litt spesielt her i Marokko. Det er utrolig mange flotte motiver, men marokkanere flest liker så absolutt ikke å bli tatt bilde av og vi får stadig en advarende pekefinger hvis vi spørrende prøver oss, også fra barn. Det er visstnok noe med at de føler at du stjeler sjelen deres hvis du tar bilde av dem. Det respekterer vi naturligvis.
Tilbake til den store plassen. Sent på ettermiddagen, rett før sola går ned, begynner det å skje ting. Vogner med krakker og bord, griller, kokeapparater, oppvaskkummer og store beholdere med mat trilles inn på plassen og stativer for tak og belysning rigges opp og gasflasker kobles til. Et ukjent antall gatekjøkken/restauranter rigges opp i løpet av noen minutter, komplett med det som trengs.
Ikke lenge etter begynner det å legge seg et røykteppe over hele plassen og hvor mange mennesker som serveres ved langbordene her i løpet av kvelden er vanskelig å si. Her tilberedes og selges alt fra salater, supper, snegler, grillspidd, smalahove, sauehjerner (rå eller grillet) og en del ting det er like greit å ikke vite hva er. En traktor med stor vanntank kjører rundt og fyller opp vanndunker så de har noe å vaske opp i. Tror nok det skjer mest i kaldt vann som antagelig ikke skiftes så ofte i løpet av kvelden. Rundt plassen er det vanlige restauranter, gjerne med takterrasser hvor man kan sitte å skue utover det hele.
Utover kvelden strømmer det på med folk så plassen og gatene rundt er som 17. mai hjemme. I tillegg har historiefortellerne kommet og det samles store ringer rundt menn eller kvinner som forteller historier eller fremfører sine skuespill på lokalspråket. Ser ut til å være veldig populært.
Et utrolig kokende folkeliv som bare må oppleves.

onsdag 4. november 2009

Bouregreg Marina

For 100 år siden var området hvor vi nå er, Rabat og Sale, beryktet for pirater og sjørøvere, men den yrkesgruppen har heldigvis funnet seg arbeid på østsiden av Afrika så nå er det veldig trygt og godt langs denne kysten.
Marinaen er ny og flott og er også godt bemannet. I går gikk det faktisk to mann og vasket alle strømskapene på bryggene også. Eneste usikkerheten her er at havna blir stengt når bølgene i innseilingen blir for store. Selv om det har blitt mudret til 4-6m hele veien, så kan det allikevel være for grunt når de store Atlanterhavsbølgene ruller inn. En New Zealansk båt ble nektet utreise lørdag av denne grunn. Men det er et eldorado for alle surferne som holder på her. Inne i havna, som ligger litt inne i elva Bouregreg, har vi heldigvis ikke merket antydning til svell ennå.
De fleste båtene her ligger litt på vent både på været og at det skal bli bedre å komme til Kanariøyene når båtene i ARC-en har dratt og alle de andre som drar samtidig.

søndag 1. november 2009

Rabat

Fra marinaen, som ligger på nordsiden av elva og i byen Sale, er det gangavstand over broa og til storbyen Rabat. Det er en utrolig biltetthet her og ingen opplegg for fotgjengere. Det er merket noen sebrastriper tvers over en 6-felts vei, men ingen trafikklys hverken for biler eller fotgjengere så det blir en form for risikosport å krysse de store trafikkårene, særlig etter mørkets frembrudd. Men det pågår store arbeider med nye broer og tunneller samt mye bygging ellers også. Det er lenge siden vi har sett så mye byggekraner og pelemaskiner som her.
Vi kan vel si at det er et internasjonalt miljø i havna her. Det er turbåter fra ikke mindre enn 13 forskjellige land, blant annet flere fra Australia, New Zealand og USA samt en fra Canada. Mange nye og hyggelige bekjentskaper.
Det er medinaer både i Sale og Rabat og i den førstnevnte kom vi over denne bakeren. De har et rundt, litt flatt brød her i Marokko som er veldig godt og hos denne bakeren kom også nabolagets koner med sitt bakverk og fikk det stekt. Ovnen er i gulvnivå og foran døra er det laget et hull i gulvet så bakeren slipper å stå bøyd. Herfra ordner han det meste. Ellers kan vi vel si at det er forholdsvis enkel standard på mange av stedene hvor det tilberedes og selges kjøtt, fisk, bakverk og annen mat. Men det ser i hvert fall ikke ut til at fluene og vepsen bryr seg mye om de enkle forholdene. De, og alle kattene storkoser seg.

fredag 30. oktober 2009

Ut i Atlanterhavet igjen

Det er temmelig nøyaktig ett år siden vi seilte inn i Middelhavet og vi har hatt et år med utrolig mange fine opplevelser og besøkt mange flotte steder. Det har blitt en tur på tett oppunder 6.000nm og vi har besøkt 12 land og stater i 3 forskjellige verdensdeler. Fantastiske opplevelser av forskjellige kulturer i land med vidt forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn.
Forstår at noen aldri blir ferdige med dette området og seiler rundt her både i 10 og 20 år.
Gibraltarstredet er 30 nm langt og i den vestre enden skal det i følge pilotboka blåse mer enn 15m/s 300 dager i året, mens det i den østre delen er langt roligere.
Etter en drøy uke i Ceuta og tur inn til Fes og Chefchaouen var tiden inne for å komme seg ut av Middelhavet og opp i Atlanterhavet. Ja, opp er faktisk riktig, for havnivået i Atlanterhavet skal i følge samme pilotbok, ligge 2 til 3 meter høyere enn Middelhavet siden fordampningen her er større enn tilsiget fra landområdene rundt. Gibraltarstredet er derfor nesten som en elv å regne og det lønner seg å ta hensyn til både tidevannet og vindretninger for på det meste kan det være 5 knop østgående strøm.
Ceuta er en veldig hyggelig plass å være og er så absolutt et godt alternativ til Gibraltar på den Europeiske siden. Det er også en populær havn hvor det kommer og går båter hele tiden.
Nå har vi kommet til Marokkos hovedstad Rabat, som ligger ved elvemunningen i elva Bou Regreg et stykke nedover Marokkos Atlanterhavskyst. Innløpet har blitt mudret og det er bygget en helt ny, flott marina et stykke inn i elva. Veldig bra, og etter å ha kalt opp marinaen mens vi var utenfor kysten, kom en gummibåt ut for å lede oss inn i marinaen og til innsjekkingsbrygga hvor det allerede lå en båt fra New Zealand.
Innsjekkingen gikk på skinner. Først kom en dame fra helsemyndighetene med spørsmål og skjema for utfylling. Deretter dukket det opp en kar med en stor hund som vi kanskje tror var narkohund. De forsvant nedenunder (og Lillian opp på dekk), men plutselig kom den med halen mellom beina og ville opp igjen. Det må ha vært skittentøyskuffen den hadde fått nesa borti. Offiseren måtte hale den ned igjen to ganger for å prøve å få den til å snuse i resten av båten. Det er vel ikke sikkert at den er brukelig som narkohund mer.
Så var det havnepoliti, passkontroll og tollmyndigheter, men alle var tilstede så hele innsjekkingen tok vel ikke mer enn en halvtime.
Og maken til hyggelige og høflige folk har vi vel ikke møtt i noen havn tidligere.
Vi blir liggende her et par dager før vi fortsetter sydover mot Lanzarote, eller kanskje vi stopper i Muhammedia eller Essaouira. Det bestemmer været.

onsdag 28. oktober 2009

Chefchaouen

Chefchaouen ligger 4 timers busstur nord for Fes og det var som å komme til en helt annen verden og det er kanskje ikke så rart at den regnes for en av Marokkos vakreste byer. Den gamle medinaen her er malt mye i blå farger og det gir et reint og fint preg. Nå er den også atskillig renere enn medinaen i Fes, men kan knapt sammenlignes for øvrig. Her bor det også mange mennesker og det som slo oss mest var alle ungene.
Andelen turister er nok vesentlig høyere her enn i Fes, og det setter også sitt preg på hva som tilbys og selges i alle de trange gatene.
Etter noen dager inn i Marokko sitter vi igjen med et klart inntrykk av at fattigdommen er mer jevnt fordelt enn rikdommen i landet. Det er obligatorisk 9-årig grunnskole, men det sies at 40% av elevene ikke fullfører denne og det er synd for utviklingen av et ellers så flott land.
Alt i alt har turen vært en kjempeopplevelse, men etter noen dager blant så mye lukter og på varme busser med mye mennesker og uten ventilasjon, opparbeider man seg en kroppslukt som bare fluene vet å sette ordentlig pris på. Da er det ekstra godt å komme hjem og kunne ta seg en dusj uten selskap av kakerlakker.

mandag 26. oktober 2009

Fes

Vi har fulgt Linns fotspor noen dager inn i Marokko som forøvrig er verdens vestligste muslimske land.
Et flott land med mange kulturer som er bundet av sin religiøse tilhørighet, men som samtidig ønsker å være et moderne vestlig land hvor turismen er velkommen.
En fantastisk tur med opplevelser og masser av inntrykk både for sjel, nese og ører.
Vi tok bussen den korte veien fra marinaen og til Marokkos grense for så å spasere gjennom grensesystemet. Klokka skulle stilles to timer tilbake siden Marokko er i en annen tidssone enn Spania og i tillegg ikke har sommertid. Antagelig fordi at de har sommer hele året og vi kom derfor fram grytidlig om morgenen, lokal tid.
Litt rotete system ved grensen med mye søppel og når vi først fant brakka til den marokkanske passkontrollen så viste det seg at det var midt i bønnetida og passkontrolløren sto på knærne med baken i været bak skrivebordet sitt. Ergo, bare å vente til det åndelige arbeidet var unnagjort før vi fikk ordnet våre papirer.
På den marokkanske siden er det ingen bussforbindelse, men kun taxi til nærmeste by som er Tethuan, 4 mil unna. Hele plassen sto full av taxier så eneste utfordringen var å bli enige om pris.
Vi hadde bestemt oss for busselskapet CTM for turen til Fes og hadde flaks da bussen skulle akkurat til å gå og vi kom oss så vidt med.
Turen fra Tethuan til Fes tar fem og en halv time, med tre stopp underveis og vi kom fram ved halv tretiden på ettermiddagen. Turen går gjennom overraskende frodig landskap, først gjennom Rif-fjellene hvor det drives jordbruk med okse og esel og for så å komme ut på mer slettelandskap med enorme områder hvor det drives rasjonelt jordbruk med moderne maskinpark før vi kom til byen Fes som har omtrent en million innbyggere.
Det er en snau times gangtur gjennom det moderne Fes og til medinaen hvor vi hadde planer om å finne oss et hotellrom.
Medinaen i Fes er en av de største levende middelalderbyene i verden og ble opprinnelig bygget rundt år 800 e.Kr. Her ble verdens første universitet etablert, flere århundrer før Oxford og Cambridge.
Bydelen er stor og her bor det tusenvis av mennesker. Det finnes mange moskeér og den største rommer 20.000 mennesker til bønn hver fredag. Hele området er bilfritt og all varetransport skjer med esler. Området er en eneste stor labyrint og det er en stor utfordring å ikke gå seg vill. Flere av gatene er så smale at man må gå sideveis for å komme gjennom. Det finnes proffesjonelle guider, men også mange uproffesjonelle som prøver å dytte på oss sine tjenesterm selv om vi takker nei for siden å  kreve betaling selv om man aldri har bedt om tjenesten. Det gikk stort sett greit og vi greide oss på egen hånd, men det kunne være vanskelig å finne fram til enkelte steder for det er dårlig med gatenavn og et kaos av mennesker og varer.
Medinaen lever sitt liv uavhengig av turismen og det er en utrolig opplevelse å være der. Her finnes det meste.
Her slaktes det, her garves og bearbeides skinn, og her lages de flotteste skinnarbeider. Her veves det, her lages det de flotteste kobberarbeider, her selges det krydder, her lages og selges det mat. Her finner man alt fra flotte vevarbeider, krydder og til for eksempel et ferskt kamelhode fra en nyslaktet kamel. Her selges egg og hønene som har verpet eggene sitter i hyllene bak i butikken. Her bor det mange tusen mennesker og ikke minst barn som lever sitt liv. Ja hva er det som egentlig ikke skjer innenfor medinaens murer.
Man blir bombardert av et hav av inntrykk; lyder, lukter, farger og mennesker.
Det tar nesten pusten fra en stakkars kaldblodig nordboer.
Alt i alt en fantastisk opplevelse med inntrykk som det vil ta en stund før man kan fordøye helt.

torsdag 22. oktober 2009

Ceuta

Spanias to enklaver på nordkysten av Afrika er begge omsluttet av Marokko. Ceuta ligger i Gibraltarstredet, nesten tvers over for Gibraltarklippen og Melilla ligger litt lenger inn i Middelhavet.

Vi ligger nå i marinaen i Ceuta hvor det i dag er kraftig vind med regnbyger. Vi er fortsatt i Spania, men vi merker nærheten til det muslimske Marokko. Bønneropene fra moskeéne kommer til de faste tidene, så nå kan vi legge bort vekkeklokka for en stund igjen. Det ser ut til at det er en del mennesker med marokkansk bakgrunn eller tilhørighet som jobber og/eller bor her.

Vi har tenkt å la båten ligge her og ta noen dager inn i Marokko. Det er ingen organiserte reiser fra Ceuta så det blir å ta bussen til grensen, spasere inn i Marokko hvor et ukjent antall taxier står klare og så ta det derfra. Så får vi se hvor langt vi kommer.

mandag 19. oktober 2009

Bryggestrøm

Standarden på marinaene fra Tyskland og sydover er, som vi har sagt før, veldig bra. Hver båtplass har egen vannkran og eget strømuttak med minimum 16A uttak. Ofte har vi hatt 32A og en gang var det også 63A uttak for hver båt. Vi har støpsel for både 16 og 32A.
Vi bruker gjerne strøm i havnene for å kunne ha varmtvann og kunne bruke mer lys, vannkoker, hårføner etc.
Men så er det type kontakt. 95% av uttakene er av den vanlige blå rundstikken, også kalt ”eurokontakten”, men i noen havner har de noen eldre utgaver fra før det ble standardisert. Da må man til med adapter. Disse lånes gjerne ut mot et depositum på noen ti-talls Euro, men her i Puerto José Banus, like øst for Gibraltar hadde de en egen vri;
Jo da, strøm var som vanlig inkludert i den relativt høye havneavgiften, men for strømadapteret skulle de ha et depositum på ikke mindre enn 148 Euro, drøye 1.300 Nkr. Greit nok for dette er penger vi får igjen, men ikke nok med det, de skulle i tillegg ha ca.45 Nkr. pr. døgn i leie for dette adapteret. Skulle nesten tro at det var en av de grådige norske strømleverandørene som sto for strømleveransen her. Siden vi stort sett er selvforsynt med strøm ble det ikke noe landstrøm denne gang.
Det er vel ikke for ingen ting at Lonely Planet kaller strekningen mellom Marbella og Puerto Banus for The Golden Mile.

Som sagt så har vi nå kommet nesten til Gibraltar og i morgen er planen å seile over til nordkysten av Afrika en tur igjen.

lørdag 17. oktober 2009

Ved foten av Sierra Nevada igjen

Vi gjorde oss klare for å dra fra Garrucha tidlig på morgenen, men måtte vente litt i havnebassenget før taubåtene hadde fått buksert inn et stort lasteskip. Vi rundet Cabo de Gata og kom til Almerimar sent på ettermiddagen. Dette er en stor havn med rundt 1000 plasser, men veldig ordentlig og profesjonell. Billig er den også.
I dag har vi dratt videre til Este hvor vi også har vært før. Rettere sagt i begynnelsen av november i fjor. Og ikke nok med det, vi fikk den samme plassen som sist og de samme nabobåtene rett foran restaurantene i den lille havna. Her ligger vi ved foten av Sierra Nevada, den store fjellkjeden i Andalucia.

torsdag 15. oktober 2009

Garrucha

Mellom Cartagena og Gibraltar er det dårlig med skjermede ankringsplasser så da er det bare å finne havner som passer i forhold til reiseplan og vær.
Vi forlot Cartagena på morgenen etter først å måtte ta et ufrivillig morgenbad for å fjerne akterfortøyningstauet fra propellen. Disse er synketau, men dette hadde huket seg over roret og sank ikke til bunnen som det skulle og satte seg fast i propellen i stedet.
Cartagena er vel en av de stedene vi har likt oss best. Flott helspansk by og akkurat passe stor.
Det er ikke så mange havner å velge mellom nord for Cabo de Gata, men i den lille byen Garrucha skulle være en del gjesteplasser. Det viste seg å være feil. Ingen gjesteplasser i det hele tatt, men vi kunne få ligge ved dieselbrygga over natta og slik ble det. Garrucha overrasket også, fin liten by.
Spanjolene kan dette med skikkelige strandpromenader. Og her, som i de fleste andre steder langs spanskekysten er dette populære vrimleområder for store og små. Til alt overmål er rekkverket i sentrumsområdet laget av marmor, flere hundre meter.

mandag 12. oktober 2009

Cartagena igjen

Vi hadde en fin mellomstopp på øya Tabarca et stykke syd for Greenwich. Øya er den minste med permanent bosetting i Spania og kjent for sitt marinereservat. Flott klart vann og det var masse båter og folk i området. Det er fortsatt over 22 grader i det klare fine vannet og spanjolene holder sesongen ut. Det regnes faktisk ikke som lavsesong i enkelte av havnene her før 1. november. Overraskende mye båter på sjøen hver dag.
Vi har nå kommet til Cartagena igjen, nøyaktig 11 måneder siden vi var her sist. Vi likte oss godt her forrige gang og det er en flott by å komme tilbake til. I marinaen er det vaskemaskin også så den skal få kjørt seg. Lenge siden sist vi hadde tilgang til sånn luksus.
Vi prøver å holde et jevnt tempo sydover nå siden strekningen ned mot Gibraltar er mer å regne som transportetappe siden vi seilte samme strekning nordover i fjor høst.

lørdag 10. oktober 2009

Greenwichmeridianen

På øya Espalmador, like syd for Ibiza er det ikke lov å ankre, men det er lagt ut bøyer som man kan benytte. Dette kommer av at man vil verne om det sjeldne sjøgresset som vokser i denne flotte vika med en laaaang flott sandstrand på innsiden. En flott plass til tross for en del svell som gjorde nattesøvnen litt urolig.
I dag dro vi over til fastlandsspania og krysset vårt eget kjølvann fra i fjor høst, like syd for Cabo de la Nao og kom inn til Marina Greenwich som tidligere het Luis Campomanes, men siden den ligger akkurat på Greenwichmeridianen så ble den like godt omdøpt. Det vil si at vi ligger i den delen av havna som er på den vestlige halvkule. Ganske viktig det der. Antalgelig derfor vi måtte betale litt høyere havneavgift enn først oppgitt, siden vi ligger på "beste vestkant", dog ved dieselbrygga siden havna var full.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

torsdag 8. oktober 2009

Andratx, Mallorca

Vi beveger oss videre vestover og har nå fortøyd i en bøye i havna Andratx helt vest på Mallorca. I morgen drar vi videre vestover til den lille øya Espalmador syd for Ibiza for deretter å seile over til fastladsspania.
Våre tyske bøyenaboer anviste oss grei plass i en bøye til noen de kjenner som er bortreist for øyeblikket. Det ville være helt greit å ligge der et par dager.
Tyskerne, Ove og A. Margareth, hadde seilt kanalene fra Tyskland i 2004 og videre ut hit til Andratx i 2005 og siden blitt her. Selv om den forrige båten deres ble knust i en storm her i fjor høst, fikk de tak i en annen båt og ligger her fortsatt. De snakker om å dra vestover neste år, men det gjenstår jo å se. Sikkert ikke så lett å bryte opp etter 5-6 år på ett sted.

onsdag 7. oktober 2009

Porto Colom, Mallorca

Ventetiden på riktig vindretning betalte seg og vi hadde en flott slør de 60nm over til Porto Colom på Mallorca.
Innseilingen til Porto Colom var utrolig vakker rett før solnedgang og hele øya ser naturmessig veldig flott ut.
Mallorca hadde vel for en del år siden et stempel som en litt slitt sydenplass, men det skal de siste årene ha blitt gjort store tiltak for å oppgradere det meste.
I Middelhavsmålestokk er øyene i Baleargruppen veldig frodige og vakre og denne delen av Mallorca ser i hvert fall naturmessig veldig flott ut.
Men i sesongen er det sikkert mer trengsel her for flyplassen på øya skal ha større trafikk enn Gardermoen.
Med sine mange fine viker kan det tyde på at den også er populær for båtfolket og selv nå i oktober er havna full og vi ligger et titalls båter for anker i bukta.

tirsdag 6. oktober 2009

La Mola, Menorca

I påvente av riktig vindretning ble det en ekstra dag på Menorca før vi seilte videre til Mallorca.
Borger og festninger er det ved nesten hver by rundt Middelhavet og ved ankringsbukta vår ligger halvøya La Mola med festningen Fortalesa D’Isabel II like ved innseilingen til Mahon. Ikke så gammelt riktignok og det ble ferdigstilt i 1800-tallet etter 27 års byggetid.
Vi rodde i land og tok oss en titt og fant et stort anlegg med vollgraver, lange underjordiske tunneler, eget underjordisk vannreservoar (bildet) og annet festningsverk. Det tjenestegjorde visstnok opptil 4000 mann her på det meste. Hele anlegget er bra restaurert og vi fikk oss et par timers fottur for å komme over det meste.
Det skal være mer historie på Menorca og i følge Pilot-boka vår skal Europas eldste hus ligge på den andre siden av øya.

søndag 4. oktober 2009

Mahon


Nå utenfor turistsesongen er Mahon faktisk en ganske rolig og trivelig liten by, med unntak av i dag da det var stort motorsykkeltreff med flere hundre sykler. Mye krom å se og mye gromlyder å høre når hele gjengen forlot torget.
Havneområdet består av mange bukter og fra der vi ligger er det grei jolleavstand inn til byen. I en av buktene vi passerer ligger den Canadiske båten Fairwyn av Vancouver med Nancy og Stephen om bord. Båten er en 50 år gammel mahognyketsj som de har hatt i 26 år, hvorav 10 år på langtur. Etter 9 år i mellom- og det nordlige sydamerika er de nå klare for Europa.
I dag starter de overfarten til sin vinterhavn nord på Sardinia. Vi hadde en hyggelig kveld med dem om bord i den nydelige båten.

fredag 2. oktober 2009

Vaske- og bakedag

Selv om vi har merket noe temperaturfall og tegn på at høsten har kommet, så er ikke forandringene så store her sammenlignet med Svalbard, ref. "kommentar" under forrige bloginnlegg.
Turistsesongen er nok på hell i Middelhavet, men fortsatt går det flere glassbunnbåter fulle av turister daglig ut fra Mahon.
Etter lengre havneligge både i Tunis og på Sicilia var det absolutt behov for å skrubbe vannlinja på båten og siden badetemperaturen fortsatt ligger på et par og tyve grader er det jo bare behagelig. Idag har det vært vaske- og ryddedag både ute og inne i Kilico. Det blir ikke så mye av det når vi seiler over lengre strekk.
Lavere lufttemperaturer har også andre fordeler, nemlig bakelukt i båten.
Siden begynnelsen av juni har det vært så varmt i båten at det ikke har vært å tenke på å ha stekeovnen på mer enn høyst nødvendig. Men i dag er det andre boller, eller rettere sagt rundstykker og det skal smake godt etter lang tid med bare loff og annet finbrød.

torsdag 1. oktober 2009

Sardinia til Menorca


Det er været som bestemmer det meste når vi er på seiltur. Etter en tur på internettkafé i Cagliari, fant vi ut at vi kun hadde snaue to døgn til vinden snudde mot vest-/nordvest, og det vil si motvind for videre seilas mot Menorca. Internettkaféen var i dette tilfelle resepsjonen på Hotel Mediterranian og her traff vi tilfeldigvis på kjentfolk fra Stokke, faktisk de første kjente vi har truffet på siden vi dro hjemmefra for over ett år siden,.
Vi tok en rask beslutning, kastet fortøyningene og dro avgårde ved 12-tiden mandag for å seile direkte til Menorca på Balearene, en distanse på 250nm. Første døgnet var greit med unntak av at vi, sammen med to båter til, høflig ble vist bort fra et militært område syd for Sardinia.
På ettermiddagen andre dagen dro det seg til med et skikkelig tordenvær og det lynte og tordnet rundt oss et par timer før vi følte det trygt å ta jordingskablene opp av vannet og slå på instrumentene igjen. Det er nesten rart at lynet lot oss være i fred når vår mastetopp, med antenner, stikker 18m opp i luften, som det høyeste punkt på flere mils avstand, og det andre ganger kan slå ned på en golfspiller på en liten golfbane. Andre natten var rolig med motorkjøring fram til rundt kl. 03 da det dro seg til igjen, med lyn og torden, men i ryggen på oss denne gangen.
Vi kom oss greit inn til Menorca og ankret i bukta ved Mahon i grålysningen torsdag morgen, etter å ha beveget oss 5 grader vestover, noe som tilsier  at dagslyset kommer 20 min. senere enn på Sardinia,

mandag 28. september 2009

Er flygefisk en trekkfisk?


Det ble en nattseiling for å komme over til Sardinia og på morgenen lå det en død flyvefisk (vår første fangst av det slaget) på dekk. Om den var på vei sørover sammen med de andre trekkfuglene nå på høsten kan vi ikke si, men den hadde trolig endt livet i kollisjon med et av vantene, masta eller bommen for det lå en del ”fjær” (skjell) rundt den på dekk.
Vi har kommet til Cagliari, syd på Sardinia og dersom været ikke roter det til igjen blir det forhåpentligvis ikke så lange stoppen her før vi drar videre over til Menorca på Balearene, et like langt strekk som fra Sicilia og hit. Men været skifter fort så det gjenstår å se.

fredag 25. september 2009

Fortsatt Sicilia


Vi er fortsatt på Sicilia og venter på mer stabilt vær for å seile over til Sardinia, en strekning på ca. 190 nm. I går ettermiddag så det bra ut for å reise i dag, i går kveld så det litt mer tvilsomt ut og i dag tidlig ble det meldt Beaufort 8 (17-21 m/s), sterk kuling, mellom Sicilia og Sardinia, så vi utsatte avreisen. Foreløpig er det meldt bedre i morgen så vi får se.
Vi tok i stedet toget til Trapani som ligger på nordvestodden av Sicilia. Alle tog her er dieseldrevne og dette lokaltoget besto bare av lokomotivet (bildet). Gikk som ei kule.
Trapani er en rein og fin by i forhold til mange andre italienske byer og den gamle bydelen har litt av hvert å by på så vi hadde en fin dag allikevel.

tirsdag 22. september 2009

Sicilia

Med sine drøye 5 millioner innbyggere og et areal som er under tiendelen av Norge ligger øya Sicilia som fotballen til Italiafoten, bare adskilt fra fastlandet av det smale Messinastredet.
På Sicilia ligger også Europas største aktive vulkan, Etna, som er 3.323 meter høy og hadde sitt siste utbrudd i 2000 og 2001.
Sicilia er grønn og frodig og landskapet vitner om vulkanaktivitet og tidligere jordskjelv.
Vi fikk forresten med oss at Sicilia nettopp er kåret til verdens beste ferieøy av et anerkjent reisemagasin.
Palermo ligger på nordvestkysten og er hovedstaden på øya og har ca.720.000 innbyggere.
Sicilia forbindes jo ofte med mafiaen for det var her den oppsto på 1800 tallet. Den har vært forsøkt bekjempet flere ganger, men ser vel allikevel ut til å leve i beste velgående og kontrollerer vel både det ene og det andre her og andre steder antagelig.
Nå så vi verken gudfedre eller andre mistenkelige personer da vi besøkte byen, men det er jo ikke sikkert de er ute i dagslys.
Til tross for stedvis mye søppel (mafiakontrollert?) synes vi allikevel at Palermo var en veldig interessant by å besøke. Et stort område med markedsgater, mye fin arkitektur og flere flotte parker og plasser.
Det er bra veier på Sicilia med et nett av motorveier, men det tok allikevel 2 timer med buss å komme til Palermo fra Mazara del Vallo.
Det er fortsatt daglige tordenbyger og et par dager med kulingbyger, men det ser ut til å stabilisere seg mot helga og da tenker vi å fortsette nordvestover mot Sardinia og til deretter mot Balearene litt ut i oktober.

søndag 20. september 2009

Tilbake til Italia


Etter en lang dag med noe seiling, men mest motor kom vi sent på ettermiddagen til den Italienske øya Pantelleria, mellom Sicilia og Tunisia. Ei lita trang havn inne i byen med plass til omtrent 10 gjestebåter ved moloen. Vi fant en plass og fortøyde på Middelhavsvis, baugankeret ut og bakke inn til moloen.
Den ene nabobåten var en Italiensk motorbåt (traveller) med Paulio og kona om bord. Vi fortalte at vi skulle videre dagen etter til Mazara del Vallo på Sicilia og da lyste han opp for det var hjemmehavna deres og de skulle også dit dagen etter.
Vi kom av gårde før dem på morgenen, men siden de har større marsjfart, passerte de oss etter noen timer og var i havn en god stund før vi kom inn.
Men det var like greit, for han hadde sørget for at den siste ledige plassen i båtforeningshavna var holdt av og han tok i mot oss på brygga sammen med noen kamerater og hjalp til med fortøyningene.
Hyggelig velkomst og da vi takka ham for hjelpen var han var bare et stort glis, fornøyd for å kunne hjelpe oss.

lørdag 19. september 2009

Ut av Tunisia


Endelig fikk vi bedre værprognoser for Siciliastredet og vi bestemte oss for å sette kursen for Mazara del Vallo på Sicilias sydvestkyst med et mellomstopp på den lille øya Pantelleria som også er Italensk. Vi ønsket å dra tidlig for å slippe å komme inn til Pantelleria etter mørkets frembrudd, men først måtte vi sjekke ut av Tunisia.
Samme runde som ved innsjekking. Det vil si politiet og passkontroll og ny kontroll i båten av tollvesenet og diverse stempler før vi kan betale havneavgift og dra.
I og for seg greit bare de forskjellige myndighetspersonene har blitt vekket ved 6-tida om morgenen.
Vi opplevde det samme igjen som ved innsjekking, nemlig at politiet gjerne ville ha litt gaver (bestikkelser) av oss. Vi driver ikke med den slags og hadde heller ikke verken sigaretter eller restpenger av Tunisiske dinarer som gjerne ville ha. Det tok en stund før han ga seg og forlot båten. Marinakontoret skjønte hva som foregikk og oppfordret oss også til å ikke gi noe og de ville gjerne at vi leverte skriftlig klage som de kunne gå videre til kommandanten med. Vi lot det ligge og satte kursen mot Pantelleria i stedet.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com/

tirsdag 15. september 2009

Medinaen i Hammamet


I påvente av bedre vær prøver vi å finne på litt annet også og i går tok vi en tur inn til Hammamet og besøkte Medinaen der. Den var faktisk mye finere enn vi hadde trodd med mange trivelige trange gater og riktignok var deler i bruk som suvernierbutikker, men deler var også stille og rolige boligområder med spesielt flotte inngangspartier. Absolutt besøket verdt.
Det meste er billigere her, omtrent som Tyrkia og stort sett halve prisen av Italia og Hellas.
Det er en urolig værtype i den midtre delen av Middelhavet for tiden og det er tordenvær og regnbyger hver ettermiddag med noen brå vindbyger. Men det ser ut til at kulingene skal gi seg og at været kommer til å stabilisere seg mot helga så da regner vi med seile over til Sicilia, med en mulig mellomstopp på den lille øya Pantelleria.

søndag 13. september 2009

Diesel og dieselpriser

Synd vi ikke hadde tom tank eller en ekstra tank når vi skulle fylle diesel her i går. Dieselprisen er på ca. 4,50 NOK (rundt 0,5€) pr. liter og det er det laveste vi hatt på turen så langt. I fjor høst var vi helt oppe i 1,4 €/liter, men de siste månedene har den ligget på rundt 1€.
Forresten så er det tydeligvis fortsatt tilsetningsstoffer i dieselen her som avleirer seg i systemet. Vi har i det siste registrert at forbruket har gått ned og for å være føre var sjekket vi nippelen fra tanken som tettet seg for oss sent i fjor høst. Den var såpass tett igjen at ikke skjønner vi at det har kommet diesel gjennom i det hele tatt. Greit å få rensket opp før det er full stopp.
Vi bruker alltid trakt med fin sil som skiller ut både vann og smuss når vi fyller, men vi ser at det er forskjellige stoffer som tilsettes. På Malta så dieselen ut som sjokolademelk, andre steder er den grønn, blå eller rød. Noen steder skummer den så det er neste umulig å få fylt og andre steder skummer den ikke i det hele tatt.Men motoren starter og går i hvert fall.

Ferden videre går nordøstover til Sicilia, men vi venter et par dager ekstra for å se hvilken vei et stormsenter på onsdag vil ta. Seint i går kveld så det ut til å gå rett øst og deretter nordøstover mot Napoli og da blir vi ikke særlig berørt av det. Men det skifter fort her også, så man vet aldri om det tar veien ned Siciliastredet i stedet, eller at det rett og slett ikke blir noe av.
Forresten så hadde vi i går kveld det første ordentlige regnværet på lenge. Deilig med litt opprensking i lufta.

fredag 11. september 2009

Tunis

Vi synes det er interessant å ta lokalbusser når vi skal litt rundt omring. Da kommer vi nærmere lokalbefolkningen og ser litt mer av dagliglivet.
I dag tok vi først bussen inn til Hammamet og fant en ny buss for den times lange turen over til byen Tunis som også er hovedstaden i Tunisia.
Her ligger den gamle Medinaen som er på verdensarvlisten og er den tredje største i den arabiske verden.
Den har mye til felles med Grand Basar i Istanbul, men når nok ikke helt opp i standard. Utrolig mye folk og enormt med varer og veldig mye "look here my friend, where are you from".  Visste ikke at vi hadde sååå mye venner i Tunis.
Nå er ikke Medinaen bare et basarområde, men en stor gammel bydel hvor det også er gater helt uten butikker hvor det også bor mange mennesker og det drives annen virksomhet.
Vel ute av Medinaen igjen skulle en hjelpsom fyr vise oss veien til en severdighet og vips var vi langt inne i bakgatene i Medinaen igjen og i et område hvor det ikke var så mye folk. Vi endte naturligvis opp på parfymedestilleriet til broren og salgsapparatet var i full gang. Vi endte opp med en liten flaske for å komme oss ut av området igjen og tilbake til sivilisasjonen. Parfymen skulle til og med virke mot mygg, så da kan dere jo selv tenke dere. Blir man lurt oppi noe så får man prøve å ta det med et smil.
Turen fram og tilbake var en fin opplevelse og denne delen av Tunisia er grønnere enn det vi hadde forestilt oss og mye landbruk og vinranker med vanningsanlegg for å holde liv i plantene i de tørre periodene.

torsdag 10. september 2009

Hjemmehavna til kaptein Sabeltann?

Skulle nesten tro at vi var kommet til hjemmehavna til kaptein Sabeltann for det er flere sjørerøverskuter her, men det har vi altså ikke. Vi forsto det i hvert fall da vi så gallionsfiguren på båten lengst til høyre som er en hvit hest.
Vi har kommet til Yasmin Marina ved Hamamet i Tunisia og dette er en rein turistplass med masse hoteller og suvernierbutikker og fine strender. Sjørøverskutene går på daglige tokt fullpakket med turister.
Tunisia har ikke så veldig mange gode havner og denne var den som lå greiest til når vi kom fra Malta. Havna er flott og velorganisert og mange bruker den for overvintring.

Tunisia har fått navnet sitt fra tunfisken som det er mye av i havet utenfor. Den blir 3-400 kilo tung og fiskes med garn. En stor og viktig næring for landet skulle vi tro.
Det er nå midt i ramadan, muslimenes fastemåned, og det er veldig stille og rolig her på dagtid. De er rimelig slappe fram til solnedgang da de kan spise igjen.

onsdag 9. september 2009

På vei til Tunisia


En liten morgenhilsen fra havet.
Vi er nå på vei til Tunisia og vil få Afrikakysten i sikte om ikke så lenge.
I går ettermiddag hadde vi besøk av en stor flokk med delfiner som hoppet og spratt rundt oss en stund.
Vi mista vinden utpå kvelden i går, og til gjengjeld kom dønningene fra siden og gjorde natta slitsom. Eneste mulige sovestilling ble stabilt sideleie. Ganske mye skipstrafikk og vi har heller ikke sett noen båtflyktninger så langt, men mye umerket fiskeredskap som er vanskelig å se i nattemørket og dønningen.
Da er vi spente på å møte et nytt kontinent og regner med å være framme i Hammamet i løpet av dagen.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com