lørdag 27. november 2010

Vektproblemer på grunn av kakaoen

At vi var litt tunge bak allerede før vi dro hjemmefra visste vel alle. Nå kan vi kanskje unnskylde oss med at det er bedre å være tung bak enn foran.
Men at effekten skulle bli enda større på grunn av kakaovannet her i Rio de la Plata, det hadde vi ikke tenkt på.
Nå er det jo naturligvis båten vi snakker om.
Vannlinja generelt får prøve seg når man er på langtur. Utrolig hvor mye man får stappa i en båt.
Ekstrautstyr som er montert akter samt at stuerommene også ligger akterut i båten, gjør at vi er litt tunge i hekken. Vi har hevet vannlinja et par ganger alt siden vi dro hjemmefra.
Men, faktisk så ligger vi dypere i vannet her i Buenos Aires enn det som er normalt. Årsaken ligger nok i kakaoen vi flyter i. Ikke akkurat at vannet er brunt, men at det er ferskvann. Det har jo som kjent mindre tetthet enn saltvann og derved også mindre oppdrift og det er faktisk merkbart.
Vi håper i hvert fall at vi hever oss litt når vi kommer ut til havs igjen.

mandag 22. november 2010

Puerto Madero

Vi har flytta oss inn til sentrum av Buenos Aires og Puerto Madero. Stort mer i sentrum av byen er det ikke mulig å komme med båt.

Puerto Madero ble bygget på slutten av 1800-tallet for å gi byen en moderne havn med mulighet for å ta inn skip for lossing og lasting.
Anlegget består av fire basseng/dokker som ligger på rekke og rad, hver av dem på omtrent 160 x 600m. Men først på 1900-tallet skjedde ting fort i skipsfarten og det viste seg snart at havna var for liten og trang. Derfor ble det allerede 30 år senere bygget en ny havn, Puerto Nuevo, som fortsatt er fullt operativ.

Etter at hele Madero-området hadde ligget mer eller mindre brakk i mange år, ble det på slutten av 1980-tallet satt i gang en renovering. Det har endt opp med at de gamle lagerhusene er rehabilitert og mye nye bygg har kommet i tillegg. Området er i dag et av byens mest atraktive.
For å komme inn i Dique 4 hvor marinaen ligger må det til en broåpning, noe som skjer hver annen time. Men vel inne, ligger man godt beskyttet i en vel bevoktet marina.

søndag 21. november 2010

Høyt henger de og..........



Det går på båtvedlikehold for tida.
Nå er vi jo ferdige med skroget og da står overbygg og annet for tur.
På bildet er det masta som får et strøk olje og både den og resten av riggen får en sjekk. Sola tar godt og tørker ut både gelcoat og aluminiumsoverflater så det kreves hyppig vedlikehold.

Under dekk holder admiralen på med full julerengjøring i alle kroker. Det dro seg inn mye støv og dritt da vi var på land.
Det har også vært en kamp med en stor haug med skittentøy. Det ble ikke anledning til å vaske og grise for mye med vann da vi var på land. Det ser ut som hun går av med seieren og har nå full kontroll.

Vi regner med å seile ned til Puerto Madero i sentrum i dag.

fredag 19. november 2010

Dieselfylling

Argentinerne er hyggelige mennesker og veldig interessert i oss langturfanter. Det stopper stadig noen på brygga og slår av en prat.
Sånn var det også med Victor. Det begynte med en hyggelig prat på brygga og så fortalte vi at vi ville seile opp til San Isidro for å fylle diesel. Vi har jo vært den turen før, på ekstra høyt vann. Men vannstanden nå ikke noe å skryte av og han syntes turen var alt for risikabelt.
Det endte med at han tok med seg både skippern og våre kanner i bilen opp til en bensinstasjon et stykke opp i byen. Etter to turer fikk vi på den måten supplert med 175L diesel.
Ikke snakk om å få betale litt for bensinutgifter en gang. Men vi fikk overtalt ham til å spise lunsj hos oss. Og med admiralens gode tomat- og kjøttsuppe samt nybakt brød, var han godt fornøyd.
Som en bonus fikk vi mye kunnskap om hverdagslivet i Buenos Aires, politikk og styresett.

mandag 15. november 2010

Ikke bare én skrue løs....


Det er visst flere skippere som har noen løse skruer, men å ha bilde av det i baugen i tillegg er vel å gå litt langt.
Etter to døgn i stroppen ble det nesten ”slipp Kilico fri”- stemning om bord.
Kvart over åtte i går morges ble vi satt på vannet. Tidevannet var på vei ned for full fart, men det holdt heldigvis akkurat.

Vi seilte rett over bukta til Club Centro Naval Nuñez. Her kunne vi i ro og mak få litt orden om bord.
Utrolig deilig å være på vannet igjen.

lørdag 13. november 2010

Vi henger fortsatt i stroppen(e)

Vi rakk ikke å bli sjøsatt før vannet gikk, så her henger vi fortsatt.
Ingen båter ut og ingen opp.
Hvis noen savner bilde på dette innlegget så bare se på forrige. Ingen endring.

fredag 12. november 2010

Klare for sjøsetting

Vi er nå klare for å bli satt på vannet igjen og det skal bli deilig.
Et par flekker under kjølen og så ut.
Vi har fått gjort alt vi regnet med og sjekket både det ene og det andre. Spesielt viktig at alt er i orden nå før neste etappe.
Fine arbeidsforhold på opplagsplassen har det også vært og mye hyggelige folk.

På toppen av det hele har vi hatt underholdning i verdensklasse rett bort i gata.
Paul McCartney har holdt konsert to kvelder på rad på fotballøkka til Club Atletico River Plate.  
Stadion har en kapasitet på drøye 60.000 tilskuere og det var fullt hus begge kvelder etter det vi forsto. Fin bakgrunnsmusikk og i tillegg ble vi ikke krevd for dyre billettpriser. Og ikke minst til et kanskje mer brukbart lydnivå enn inne på stadion.

mandag 8. november 2010

Kattefarm

Det er mye dyr og fulger i sør-Amerika, det har vi jo skrevet om før.
Katter er vel ikke akkurat så sjeldne dyr og til Lillians store fornøyelse så er det et tyvetalls katter som holder til på opplagsplassen her. Greit nok, men de har en lei tendens til å markere og gjøre fra seg over alt. Kanskje markeringsbehovet er større når de er så mange. Og de er naturligvis like mye oppe i båtene som rundt på bakken.
Men noen fordeler er det jo også. Her har vi i hvert fall ikke sett rotter enda. I den første havna vi var i her i Buenos Aires var det en del rotter og da måtte rottesperrene på fortøyningstauene fram igjen. De har vi ikke brukt siden vi var i Hellas. Flere av de greske øyene har jo et rotteproblem.
Som bildet viser så er det mer enn kattene som har fast tilhold her på opplagsplassen.
Med seks strøk epoxy og tre strøk med bunnstoff så sier vi oss nå i hovedsak ferdige med bunnjobben. Nå gjenstår bare å flytte alle støttene og behandle småflekkene.

onsdag 3. november 2010

Vannet som bare forsvant

Rio de la Plata bukta strekker seg 150 nm inn fra kystlinjen og 125 nm av disse har en vanndybde fra 0 til 10m.
Det er normalt tidevann her som komme opp i rund halvannen meter, men det er vinden som skaper de største forskjellene.
Er det østavær blåser det inn i bukta og vannet stiger fort et par meter ekstra. Når en kraftig vestavind setter inn så synker vannstanden fort mer enn to meter. Og da er det ikke mye vann igjen.
Dagen etter at vi ble løftet på land kom det et sånt friskt vestavær og det meste av vannet i bukta her vi ligger ble borte.
Noen båter bare sank ned i gjørma, mens andre hadde litt mer fast grunn under kjølen og ble liggende helt på siden. Hvor mye skader det ble på båtene er uvisst, men det var jo noen båter som ble liggende på hverandre og andre fikk riggene sine tredd innimellom riggene på nabobåtene. Hvordan det gikk med disse når vannet steg igjen fikk vi ikke med oss.
En båt på vei inn i havna gikk på grunn og ble stående fast rett utenfor innseilingen på lørdag. De kom antagelig ikke av igjen før mandag. Får håpe at de i hvert fall hadde en kortstokk med seg.

Den kanadiske båten som vi byttet plass med på land overtok vår moringsplass i bukta. Her ble de liggende med slagside på 45 grader i to døgn uten å kunne komme til land en gang.
Så vi var kjempeheldige som kom opp når vi gjorde.
Mandag ettermiddag løyet vinden og vannet kom overraskende fort tilbake igjen.

tirsdag 2. november 2010

Helbredet fra skrapesyken

Da skrapejobben var ferdig i går formiddag, gjorde vi oss klar for å begynne slipinga med pussemaskin. Men den gang ei. De hadde jammen stengt av strømmen i hele området på grunn av noe omlegging. Det viste seg etter hvert at den ikke skulle komme tilbake før sent på kvelden. Ikke vet vi om det er vannkraft de bruker for ferskvannet forsvant samtidig og det har ikke kommet tilbake enda. Nå i helga forsvant jammen alt saltvannet i bukta her også, men det kommer vi tilbake med i et annet blogginnlegg.
For ikke å bli sittende å tvinne tommeltottene helt i stykker måtte vi gå videre på lista. Det ble noe polering og litt av hvert annet i stedet mens vi ventet på at strømmen kanskje skulle dukke opp igjen.

Skipperen føler seg nå helt helbredet fra skrapesyken. Med armer som føles ekstra lange og krokete kropp hadde han nok heller passet bak et nettinggjerde og blitt foret med bananer en stund framover.