fredag 29. juli 2011

Raiatea

Det er flott å se hvordan Norge har taklet tragedien i Oslo. Tragedien har jo også vakt oppsikt i utlandet og vi får stadig sympatimeldinger og spørsmål fra andre seilere.
Vi har seilt til Raiatea, naboøya til Bora Bora og marinaen Chantier Naval. Det er tre måneder siden sist vi var fortøyd til land. Det åpner seg straks noen nye muligheter med landstrøm, vann i slange og kunne gå rett fra båten og i land.
Bunnventilen vi kjøpte og skiftet i Buenos Aires i november i fjor er allerede gåen og måtte skiftes igjen. Derfor ble vi tatt på land i går og fikk gjort det meste av jobben i går ettermiddag. Vi blir stående på land til over helgen og passer på å polere fribordet samtidig. Det er lettere å gjøre på land enn når båten ligger i vannet.

lørdag 23. juli 2011

Dramaet i Oslo

Det var med vantro og sjokk vi mottok meldingen om skytingen på Utøya og bomben i Oslo i går. At sånt kan skje i Norge er helt grusomt og ufattelig. Så mange unge som er berørt vil sette dype spor som det vil ta mange år å lege. Vi føler med de pårørende og hele Norge som nå er i sorg.

Bora Bora

Så mange båter med turkise skrog spør vi oss selv når vi seiler inn gjennom revåpningen på Bora Bora, en av de nordligste av Selskapsøyene. Men nok en gang viser det seg at båtene som ligger for anker har vanlige hvite skrog og at det er vannet som på avstand gir skrogene fargen. Vi har sett det samme med hvite sjøfugler som får denne fargen på undersiden når de seiler over vannet.
Vi forlot Huahine for et par dager siden og seilte innom en marina i Raiatea hvor vi skal  få tilsendt noen deler vi trenger til vind- og slepegeneratoren vår. For at dette forhåpentligvis skal gå i orden trenger de kopier av pass, båtdokumenter, tollinklareringspapirene våre og innsjekkingspapirene til Fransk Polynesia. Så gjenstår det å se om alt går i orden og delene kommer i løpet av neste uke. Delene er i hvert fall underveis og antagelig på Tahiti nå. Vi krysser fingre for at de ikke stopper i byråkratiet der, men blir sendt videre opp til Raiatea.

Vel innenfor revet på Bora Bora satte vi kursen for en ankringsbukt ved en av de små øyene, motusene, syd for revåpningen. Vi hadde regnet med at det skulle være fullt av båter og stor aktivitet i denne atollen. Overraskelsen var stor da det viste seg at bukta vi kom til var helt stille og fredelig, ikke så mange båter og vi kunne slippe ankeret på 10m.
Nå får vi utforske Bora Bora noen dager og se om vi kan si oss enige i at dette er verdens vakreste øy, som den flere ganger har blitt kåret til.
Og så det viktigste i dag ; Gratulerer så mye med dagen Linn!

tirsdag 19. juli 2011

Huahine

Seilasen fra Moorea til Huahine var fin og behagelig og vi kom fram på morgenen. Revåpningen ligger 10nm oppe på nordvestsiden av øya og for å komme frem til ankringsplassen seilte vi nesten like langt sydover igjen på innsiden av revet.
Og her ligger vi nå i bukta Baye D’Avea på sydvestsiden av øya. En stor bukt med god ankringsplass til mange båter uten at det blir trangt.
Øya er en av flere i den delen av Fransk Polynesia som kalles Selskapsøyene. Øya er ikke fullt så høy som Moorea og Tahiti, men like grønn og frodig.
Fransk Polynesia er velorganisert og på de bebodde øyene lever folk stort sett som ellers i verden. Veiene er asfalterte og biltettheten er stor.
Som så mange andre steder her så finnes det små såkalte resorter, mer eller mindre stråhytter på stranda eller på påler ute i vannet med glassfelter i gulvene for å nyte livet i vannet. Disse leies ut, gjerne i tilknytning til en resepsjon og restaurant. Må være en flott og avslappende ferie, sandstrand og koraller bare noen skritt fra senga. Omtrent som å være på langtur med seilbåt....
Men avslappede forhold ellers og det er helt greit at seilerne fortøyer jollene til hotellets brygge for å komme i land. Det drypper nok noen ekstra gjester på restaurantene deres av denne grunn også vil vi tro.

fredag 15. juli 2011

Fjelltur

Vi slo oss sammen med Eli og Bernt på den tyske båten Elbe og satte kursen til fjells. Det ble en flott dag gjennom jungelen opp til et platå hvor vi fikk flott utsikt til begge buktene på nordsida av øya samt utover havet mot vest.
Det er mye trafikk innenfor revet og jetskiene og de raske båtene kjører siksak mellom ankringsbåtene. I dag morges kom et cruiseskip sakte glidene inn i revåpningen i grålysningen. Det hadde ligget på utsiden og ventet på dagslyset noen timer og vi lurte en stund på hva som lyste og blinket ved skorsteinen på toppdekket. Det viste seg å være en kjempestor flatskjerm som sendte musikkvideoer.
Vi letter anker i ettermiddag og setter kursen mot Huahine, rundt 85nm mot nordvest. Litt i lengste laget for en dagsseilas siden dagene er så korte her, men det passer helt fint med en nattseilas.

onsdag 13. juli 2011

Fiskeslakting

På vei fra Isla Gambier og nordover mistet vi de tre siste blekksprutslukene og en god del av fiskesnøret på snella vår uten å få landet en eneste fisk. Skippern er ganske sikker på at det må ha vært veeeeldig store fisker som kan gjøre sånt.
På Tahiti fikk vi fylt opp snella igjen og kjøpt nye sluker og på vei over til naboøya Moorea nappet det. Denne gangen gikk vi for motor og da er det enklere å få stoppet båten fort og jobbe med fisken. Etter noen basketak så lå det en Mahi-mahi / gullmakrell på 7,5kg på dørken. Dette er en fisk med mye liv i og det så fort ut som et slakteri i cockpiten og blodsprut overalt. Men med en skvett sprit i gjellene roer den seg fort. Det ble noen herremåltider og fiskeforbud noen dager.
Vi ligger i ei bukt på nordsida av Moorea sammen med et titalls andre båter. Flott, klart vann, men ikke så fine koraller som på Tuamotoøyene. Men til gjengjeld så er det mange rokker her. Grasiøse, store og fasinerende å snorkle med.
Moorea er også en flott øy med høye fjell, grønn og fin og muligheter for fine turer på land

lørdag 9. juli 2011

Tahiti

Nei, vi har ikke bytta båt. Skuta på bildet er en av de riktig store her i havna for tida, men den er ikke alene. Det kreves sikkert litt for å holde denne skuta ship shape til enhver tid.
Og heldigvis er det plass både for store og små, med og uten mannskap.
Dagene går fort her i Papete. Etter lang tid utenfor alfarvei trenger vi påfyll av både det ene og det andre. Selv om vi har tilbakelagt et godt stykke Stillehav så er det fortsatt en bit igjen før vi er framme ved det som kan kalles fastlandet i New Zealand. Og Papete er den beste plassen for å bunkre.
Tahiti er hovedøya i Fransk Polynesia og en flott øy på alle måter. Papete, som er hovedstaden, har ca. 120.000 innbyggere og kan vel kalles en storby i denne delen av verden.
Biltettheten er overraskende stor og bilparken er nok av minst like bra standard som hjemme. Kollektivtilbudet med buss er forholdsvis bra og billig, men taxi-næringen har priset seg helt ut og det er veldig lite drosjer her.
Klimaet er fint og det er antagelig ikke mange piggdekk å finne rundt i garasjene til folk.
Like ved havna vi ligger er det en stooor Carrefour butikk og her finnes alt vi har drømt om av mat de siste månedene. Men for oss som kommer fra sør-Amerika er prisene er høye. 
Hvis det alltid har vært like dyrt her kan vi skjønne at innbyggerne i denne delen av verden for noen år siden heller hadde en god nabo til middag enn å gå på butikken. Norske priser og godt og vel det. Men så blir alt frakta hit med skip også da, så det kan sikkert forsvares. 
Etter det vi vet så betaler ikke innbyggerne her spesielt mye skatt, det meste ligger i moms og andre avgifter.
Her er det også litt båtutstyr å få tak i. Vi trenger heldigvis ikke så mye, men det tar litt tid å finne fram til de forskjellige butikkene.
Språket er fransk her og det er jo ikke akkurat vårt nærmeste sidespråk, men sånn er vi jo vant til å ha det så det går ganske bra.


tirsdag 5. juli 2011

For anker i Papete, Tahiti

Vi kom inn til Papete på Tahiti i går formiddag etter en todøgns seilas fra Tahanea.
Vi måtte snirkle oss rundt flyplassen, innenfor revet for å komme fram til ankringsplassen. Det er første gang vi har måttet kalle opp tårnet på en flyplass for å få tillatelse til å krysse "runway" med båt.
Etter denne prosedyren i begge ender av flystripa ankret vi opp utenfor marina Taina. Her ligger det, for å si det mildt, tjukt med båt.
Vi har tydeligvis kommet oss inn på "motorveien" mellom Panama og Australia/New Zealand.
I dag får vi prøve å finne myndighetskontorene og få sjekket inn på ordentlig. Innsjekkingen på Gambier var bare en proformasak.
Siden Norge ikke er medlem av EU så må vi også betale et såkalt "bond". Det vil si at vi må deponere et beløp i en bestemt bank tilsvarende flybilletter for hele mannskapet fra Tahiti og til Norge. Bare for at de skal være sikre på å bli kvitt oss igjen. Pengene får vi igjen når vi sjekker ut igjen, men vi taper sikkert vekslingskurs og gebyrer.
Det kommer noen bilder etterhvert når vi får bra tilgang til internett igjen.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

lørdag 2. juli 2011

Bading med haier

Vi har hatt noen flotte dager i Tahanea-atollen som også er naturreservat.
Og det er faktisk som å ligge ankret midt i et kjempemessig akvarium. Nesten ikke nødvendig å bade og snorkle for det er korallhoder fulle av fisk under og rundt båten og ellers i hele bukta. Bare å gå rundt på dekk og nyte utsikten. Men det er jo noe eget å snorkle rundt blant korallene og all fisken da.
Admiralen fikk litt annerledes bevegelser, noe forhøyet puls og et litt anstrengt uttrykk i øynene inne i dykkemaska da de to første revhaiene dukket opp like ved henne. Det er ganske mange av typen "Black-tip" her. De kan bli et par meter lange og er normalt ikke farlige for mennesker. For det meste holder de seg helt inne langs land, men vi ser dem stadig rundt båten også.
Ellers masse fisk i alle regnbuens farger, alt fra bittesmå, fargerike akvariefisk til skate, hai og store napoleonfisker.
Vi har ikke brydd oss med å blåse opp gummibåten en gang. Det er enklere å svømme inn til land for å få gått seg en tur. Vi gikk den korte biten over til åpningen i revet hvor vi seilte inn i atollen. Her er det ganske mye strøm i forbindelse med tidevannet og derfor også mye liv. Her er det større haier og sikkert mye annet å se på hvis man lar seg drive med strømmen gjennom passet.
Vi registrerer at det blir flere og lengre bad her enn i Patagonia, men det er helt greit.
Ellers har vi også fått gjort en del annet nødvendig arbeid ombord innimellom all badingen.