tirsdag 31. august 2010

Piriapolis

Det føles på mange måter som en stor forandring å komme ned til Uruguay. Naturen er helt forskjellig og minner mer om den skandinaviske på mange måter. Mer åpen og småkupert.
Det merkes på flere måter at vi har kommet et godt stykke sydover. Et annet dyre- og fulgeliv og et annet klima. Naturen har gjort seg klar. Trærne har grønnskjær, stemorsblomster, en og annen løvetann og vi har nå en følelse av tidlig vår.
Hadde vi seilt rett østover herfra hadde vi passert sør for Afrika og ikke truffet land før helt på sydspissen av Australia.
Uruguay er en liten republikk med ca.3,4mill innbyggere og virker mer europeisk enn Brasil. Flere av kystbyene her er ferieområder for rike argentinere og det er derfor ganske rolig her nå i lavsesongen.
Byen Piriapolis er et eksempel på dette og da Francisco Piria kjøpte området i 1890 fantes ingen ting her. Han utviklet området og bygde blant annet Hotell Argentino med 365 rom og 1200 sengeplasser som sto ferdig i 1930. Det var lenge det største hotellet i hele Sør-Amerika.

mandag 30. august 2010

Sjøløver

Det er mer dyreliv i vannet her. I havna holder det til noen store gamle sjøløver. Det ser ut som de får nok mat når fiskerne kommer inn og rydder om bord. Behagelig tilværelse sikkert. De svømmer mellom båtene, pruster og stønner og virker ganske dovne. Vi hører dem daglig under kaia rett foran båten. De har tydeligvis blitt ganske tamme. Ikke vet vi hvordan den klarte det, men i går hadde den ene kommet seg opp på en utstikker på kaia for å ta seg en blund.
Etter besøk hos myndighetene her i byen og til slutt en tur til passkontrollen på flyplassen så er innsjekkinga unnagjort. Helt etter væroppskriften steg temperaturen i går for så å falle ned til 3-4 grader da kaldfronten kom som ei kule på morgenkvisten i dag. Et par timer var det ganske frisk vind i havna.
Vifteovnen har ikke vært i bruk på halvannet år og måtte ha en støvsuging og service før den rakla i vei.

søndag 29. august 2010

Oppsummering av Brasil

Så er vårt Brasilopphold over. Fra Cabedelo og sydover har vi i løpet av fem måneder opplevd litt av dette enorme landet.
Brasil er fullt av overraskelser med fine opplevelser og et flott seilingsområde som er tilgjengelig året rundt. Med unntak av Ilha Grande området syd for Rio, er det ingen skjærgård og veldig lite øyer langs kysten. Men med få unntak kan man allikevel forflytte seg langs kysten i dagsetapper. Veldig god holdebunn for ankring overalt. Stedvis kan det være grunt og i elvene og ved byene innbyr dessverre ikke vannkvaliteten til bading fra båten.

De private Yacht Clubene har flotte fasiliteter og opererer veldig ofte med de tre første døgn gratis og deretter gunstig pris. Marinaene derimot er generelt dyrere. Prisnivået gjorde et hopp syd for Rio og enkelte steder ville marinaene for vår del kostet helt opp i 1150 kr./døgn. Overalt er det godt bemannet og full bevoktning døgnet rundt.
Brasil opererer med både 110V og 220V på det enfasede strømnettet sitt, men i motsetning til Europa så har de 60Hz i motsetning til vår 50Hz. Heldigvis taklet vårt anlegg dette, men vi hørte at enkelte fikk problemer med noe utstyr ombord når de var tilkoblet landstrøm.

En positiv overraskelse da vi kom til Brasil var menneskene. Av de landene vi har besøkt så er vel brasilianerne de hyggeligste. Utrolig blide og hjelpsomme og smilet sitter veldig løst. Tommelen i været og et bredt smil er bekreftelsen på at alt er i orden.
Vi vet jo at kriminaliteten er høy og vi har blitt advart mange steder, men vi har heldigvis sluppet unna ubehageligheter. Nå romler ikke vi rundt til fots i tvilsomme strøk på seine kvelder eller nattestid, men det skal man jo passe seg for de fleste steder i Europa også.
Vi har ligget mye for anker, ofte helt alene, enten ved byer eller i elvemunninger og bukter ved små lansdbyer og har aldri hatt noen ubehageligheter. En sein regnværskveld, alene for anker hadde vi folk ved båten, men det viste seg bare å være fattige fiskere som lurte på om vi hadde noe mat å avse til dem.

Språket er portugisisk, men etter det vi forstår så er det en god del lokale varianter og dialekter her som andre steder. Generelt snakkes det omtrent ikke engelsk med unntak av turiststedene.

Stor forandring fra Europa er også at man slipper masete restaurantinnkastere og selgere ellers. Deilig å kunne gå å se på varer eller vurdere en restaurant i fred og ro.
Stort sett alt som blir produsert her er billig til sammenligning med Europa. Da særlig mat. Men med dette klimaet med varme og fuktighet året rundt, så er det vel ikke så rart at det kan produseres billig.
Derimot er alt som blir importert belagt med en høy importavgift og toll, slik at prisene gjerne er vesentlig høyere enn i Europa. Båtutstyr er generelt veldig dyrt og lite utvalg.
Bilparken er overraskende bra og det er sjelden å se gamle og virkelig skrøpelige biler.
Jernbanenettet er derimot dårlig utbygd og vi har vel aldri sett så høy tetthet av busser og lastebiler i noe annet land. Offentlig busstransport er billig og effektiv og standarden på bussene er også veldig bra, særlig langdistansebussene.

Mat ja. Et stort utvalg av varer overalt. Kjøttet er veldig billig og etter vår vurdering fin kvalitet. Grønnsaker og frukt bugner det av over alt, men brødkulturen er heller dårlig. Stort sett bare pølsebrød i alle fasonger. Så for oss har det stort sett endt opp med egen brødbakst.
Kilosrestauranter finnes overalt. Dette er buférestauranter med både varme og kalde retter for lunsj. Det man har forsynt seg med veies og man betaler pr. kilo mat. Samme kilopris om det er gulrøtter eller kjøtt fra grillen. Enkelt og greit, veldig billig og flott mat. Brasilianerne spiser mye og godt og mange steder synes dette godt på befolkningen.
Inn- og utklarering har vi skrevet en del om tidligere. Ikke så veldig annerledes enn vi var vant til fra Hellas og Tyrkia og for vår del har det gått greit hele veien. Men det tar tid. Har ikke oversikt over hvor mange dager som har gått med til dette. Det har blitt kilovis med papirkopier etter oss langs kysten og stempelputene blir fort tørre.

Klimaet varierer en del, fra tropisk til subtropisk langs kysten. Veldig varmt rundt ekvator og et godt stykke sydover og heller kjølig lengst syd nå i vintersesongen.
Det som kanskje slo oss ut litt i starten var den ekstreme luftfuktigheten. Vi hadde nok samme temperaturen i Hellas og Tyrkia, men der var luften knusktørr. Forskjellen kan beskrives som å sitte i en tørr badstue kontra en som spyles jevnlig med vann.
Naturen er også annerledes. Fra å komme fra de tørre Middelhavslandene hvor det meste er brunsvidd, var overgangen til Brasil enorm. Det er grønt overalt. Utrolig frodig. Skogen, eller jungelen om man vil er tett og det er utenkelig å ta seg fram på tur på ei øy hvis man ikke finner en vei eller en sti.
Mangroveskogen vokser tett helt ut i sjøen langs elver og ellers. Ut mot havet derimot er det milevis med fantastiske sandstrender.

Brasil er verdens femte største land, både i størrelse og befolkning. Landet har en kystlinje på ca. 4000nm. Vi har seilt langs den østlige og sørlige delen av denne og tilbakelagt en strekning på 2650nm. Til sammenligning er det samme som strekningen Sandefjord-Lofoten tur/retur, sjøveien.
Vi har hatt et flott opphold og ikke minst truffet veldig mange hyggelige mennesker. Man føler seg velkommen overalt og bortsett fra de store byene så er folk nysgjerrige på oss langveisfarende. Vi kommer gjerne tilbake igjen hvis muligheten byr seg.

fredag 27. august 2010

Framme i Uruguay

Vi rundet den sydøstre odden på Uruguay på morgenkvisten og seilte inn til den lille feriebyen Piriapolis. Det siste døgnet har vi stadig sett sjøløver som har lekt seg. Vi fikk seinere høre at ved odden er det en stor sjøløvekoloni, til fiskernes fortvilelse.
Da vi var i ferd med å ta seilene like før Piriapolis, hadde vi en stor hval rundt oss en stund. Vi ser gjerne ryggen på dem i overflaten innimellom og i ser vi spruten står når de pruster. Ut i fra det vi så tror vi det kan ha vært en knølhval.
Våren er tydeligvis i anmarsj her. Det er skarp, fin vårluft og løvtrærne begynner å få grønnskjær.

torsdag 26. august 2010

Kald natt

Det merkes tydelig at vi beveger oss sydover. Temperaturen faller og i natt måtte vi på med stillongs og ullsokker.Sjøtemperaturen ligger på mellom 10 og 11 grader og det merkes godt i båten.
Etter noen timer med regn og ustabil vind i går kveld ble det allikevel en rolig natt. Overskyet og bekmørkt, men det klarner opp nå på morgenkvisten.
Vi passerer nå grensen til Uruguay og posisjonen vår er 34.02S og 053.03W

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

onsdag 25. august 2010

Kurs mot Uruguay

Værprognosene ser bra ut og vi setter nå kursen mot Uruguay.
Full gass ut av søla så går det nok bra.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

tirsdag 24. august 2010

Redningsøvelse

Med seg i bagasjen nedover hadde admiralen to overlevelsesdrakter som Kim hadde skaffet.
Det er et skikkelig løft i sikkerhetsutstyret ombord.
Men en ting er å vite hvordan de er å ha på seg oppe i båten, en helt annen ting er hvordan de fungerer i vannet. Derfor hadde vi i dag mann over bord-øvelse ombord i Kilico. For skippern å få admiralen ombord er en ting, men for admiralen å få en bevistløs skipper ombord igjen er helt annen utfordring. At det har noe med størrelse- og vektforholdet å gjøre skulle være unødvendig å si.
Men admiralen besto prøven med glans. Fikk huket fast skippern og heist ham ombord, helt uten hjelp.
Vi er jo klar over at situasjonen er en helt annen i dårlig vær og grov sjø, men vi har i hvert fall gått gjennom det hele og testet ut at det funker. Det er viktig å vite hvilket utstyr som skal brukes, hvilket fall som bør benyttes etc.
Synd vi ikke får gjort tilsvarende øvelse med redningsflåten. Det har blant annet med pakking og ny luftfylling å gjøre.

Rio Grande

Vi ankom byen Rio Grande i går ettermiddag. En lang innseiling med stor skipstrafikk. For å sikre innseilingen er det bygd to store moloer ut i havet, hver med lengde på 3km.
Iate Cluben ligger på innsiden av byen. Det er fryktelig grunt her og for å komme inn i selve havnen måtte vi ha hjelp av båt fra marinaen til å taue oss gjennom mudderet i den smale renna.
Vi blir liggende her til sønnaværet har gitt seg.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

mandag 23. august 2010

Snart i havn igjen

Barometeret faller og den siste værmeldinga viser også at det kommer en ny front fra syd til natta. Vi vil derfor seile inn til Rio Grande, den eneste mulige havna på dette strekket og vente til den har passert. Regner med å være framme ut på ettermiddagen i dag.
Periodevis har vi faktisk hatt litt lite vind, men heldigvis sluppet unna både Pampeiroen og Carpinteiroen. Dette er navnene på de plutselige og kraftige sydvestlige og sydøstlige vindene som kan oppstå i dette området.
Litt disig det siste døgnet, men ellers fint vær.
Posisjonen vår nå er 31.57.00S og 051.26.10W.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

søndag 22. august 2010

Natt etter natt

Naturen forandrer seg sydover og landskapet har flatet helt ut. Selv om vi ikke seiler lenger fra kysten enn rundt 40nm, ser vi ikke land. Sjøtemperaturen faller kraftig og er nå nede på mellom 11 og 12 grader. Rundt Florianapolis var det hektisk aktivitet med fiskebåter, men siste døgnet har de også blitt borte.
Sjøfugl er det fortsatt noe av og særlig Albatrossen er imponerende. De minner mest om seilfly med sitt enorme vingespenn. Og de er seilere. Det er sjelden å se dem gjøre vingeslag, men for en beregning. De seiler med vingespissene bare centimetre over vannflaten og følger bølgene med en fantastisk presisjon. Man blir aldri lei av å følge dem med øynene.
Vi aker oss sydvestover og posisjonen er nå 30.08.22S og 049.23.30W og har passert halvveis til Rio Grande.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

lørdag 21. august 2010

Hval

Vi dro fra Porto Belo tidlig i går morges. Akkurat som værmeldinga sa så frisknet vinden på fra syd midt på dagen og vi ankret derfor i ei bukt på nordspissen av øya Florianapolis.
Like før vi gikk inn i bukta ved Florianapolis fikk vi se en hvalrygg 50-100m på babord side. Like etter kom den enorme halen i været når den vinka til oss og fortsatte videre nordover. Fantastiske dyr og en flott opplevelse.
Vi brukte dagen for anker til å rydde, lage middag, bake brød og gjøre oss klare for turen videre mot Rio Grande. Ved solnedgang løyet vinden og vi kunne sette kursen sydover. Vår posisjon er nå 28.27.57S og 048.34.49W.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

torsdag 19. august 2010

Speedy Stitcher

For reparasjon av litt grovere saker kan vanlig symaskin bli både vanskelig å bruke og for dårlig. Vi har jo naturligvis vanlig seilmakerutstyr ombord for reparasjoner av seil, men på enkelte steder med mange lag seilduk, kan selv dette bli vanskelig. Så kom vi over Speedy Stitcher. En stor takk til Cold Skills Collection i Sverige  som sendte oss den kostnadsfritt så Lillian fikk den med nedover. Ser ut til å bli en fornuftig del av reparasjonsutstyret ombord, selv om vi håper å slippe å få bruk for den.
Værmeldingene er bob-bob. Å kunne gå direkte til Uruguay uten en periode med sønnavær ser foreløpig vanskelig ut. Alternativet er å gå inn til Rio Grande, ca.400nm herfra og ta en stopp der. Men selv det å få et langt nok værvindu for å komme ned dit er helt på grensen ser det ut til foreløpig, så vi ser det an.
Vi ligger veldig fint for anker her i Porto Belo og lider så absolutt ingen nød.

onsdag 18. august 2010

Ut fra Paranagua

Båten har vært midlertidig importert avgiftsfritt inn i Brasil, for et tidsrom begrenset til 90+90 dager og når vi formelt forlater landet så må den eksporteres ut igjen.
Så med eksportdokumentet stemplet og signert kunne vi forlate Paranagua i går formiddag. Utseilingen er drøy og det tok oss tre timer å komme ut i rom sjø hvor vi kunne sette kursen sørover.
Tålelig seilvind fram til midnatt, men så døde vinden helt ut og det ble motor frem til Porto Belo, like nord for Florianapolis.
Så får vi vurdere værmeldingene i forhold til videre seilas sørover.

tirsdag 17. august 2010

Tidevann

Normalt er det to tidevannsperioder i døgnet med drøye 12 timers intervaller. Tidevannstabellen for Paranagua er for øyeblikket er derimot ganske spesiell. Det må vel være veldig lokale forhold som gjør dette skulle vi tro.
Vi regner med å forlate Paranagua i dag og setter kursen videre sydover.  På det drøye 700nm lange strekket ned til Uruguay er det skralt med mulige havner og enda færre hvor vi kan gjøre unna formalitetene. Dagen i går gikk derfor stort sett med til utsjekking. Vi har nå formelt sjekket ut av Brasil her i Paranagua. Det var ikke mer enn tre kontorer som skulle ha et ord og stempel med i laget, men det tok allikevel 6 timer. Skulle ikke forundre oss om noen av kopimaskinene må på service i dag.
Antagelig gjør vi en stopp i Porto Belo eller Florianapolis-området, drøye 120nm herfra. Så håper vi å finne et brukbart værvindu for å seile videre sydover mot Uruguay. Så langt vi kan se nå så ser værprognosene bra ut.

mandag 16. august 2010

Admiralen tilbake igjen

Natt til lørdag var admiralen tilbake i Kilico igjen etter 25 timer på reisefot. Tross alt ikke så verst for oppturen tok 35 timer. Det var godt å få lagt seg og med 5 timer klokkepensing ble det også litt jetlag .
Hun har hatt en flott uke sammen med Kim og Linn og fått hilst på både familie og venner.
Det var som skipper'n hadde en anelse om, hun kom med en kjemperyggsekk stappfull. Det er jo gjerne en del saker og ting som er enklere å få tak i hjemme.
Skipper'n fikk fire flotte vanntette pakksekker i forskjellige størrelser av Kim og Linn til bursdagen. De to største kan bæres som ryggsekk (bildet). Fantastisk robuste og fine. Det kan jo være greit når admiralen skal fraktes i regnvær eller i jolle med grov sjø.

søndag 15. august 2010

Koselig hjemmebesøk

Det var godt å komme hjem og treffe Kim og Linn igjen. Linn stilte opp med deilig nybakt kringle og ellers masse god mat innimellom jobbing. Men dagene går så alt for fort.
Mye som skal ordnes og det var kjempekoselig å treffe flere i familien også.
Så det var fint å få hjelp av Kim, som tok sykkelrunden med innkjøpslista som skipperen hadde sendt med.
Hyggelig var det også å stikke innom på jobben et par dager og hilse på gamle kollegaer og se at alt går bra. Godt var det å kunne konstantere at gamle kunnskaper ikke er helt borte og at en kan være til litt hjelp samtidig.
Siden skipperen ikke fikk vært med på familiegjenforeningen, så måtte mer kreative tiltak til. Derfor ble det arrangert familiemesterskap i Yatzy via Skype. Det gikk kjempefint og toppen av kaka ble da Kim laget Yatzy-skjema på Excel og delte det i Google Docs så vi kunne sitte på hver vår halvkule og følge med hele tida. Helt toppers.

fredag 13. august 2010

Flaggforbruk

At det meste falmer med alderen er vel noe de fleste vet og heller ikke flagg varer evig. Men denne gangen gikk det fort.
Vi tok i bruk et nytt flagg da vi dro fra Kanariøyene for et halvt år siden. En Atlanterhavskryssing og noen måneder i den sterke sola i tropene gjør sitt. Fargen forsvant ganske fort og det måtte under symaskinen for reparasjon for et par måneder siden. Nå begynner det å bli frynsete igjen og stoffet er helt råttent. Godt vi har nytt i reserve og at flere er på vei fra Norge.
Jolla fikk vi tatt en grundig service på i Ribeira. Limingen mellom bunnen og pontongene var gåen. Nå er det limt på nytt og forsterket på undersiden i tillegg. Nå håper vi den holder en stund til.

torsdag 12. august 2010

Når mannen skulle stelle heime

Men jeg er da ingen baker…..
Admiralen har jo dratt nordover på husmorferie. Og når enkelte i nøden velger å spise fluer, så nøyer skipperen seg med selvbakt brød. Nå har jeg sikkert ferskt brød i mange dager framover..

Ellers så har været vært akkurat stabilt nok for polering. Sola er brutal mot gelcoaten i tropene.
Den ene gasflaska ble sendt av gårde for fylling og kom tilbake godt og vel full. Det poffet i sikkerhetsventilen så jeg måtte slippe litt på trykket på den. Så nå er den ned på den vekta den skal ha ifølge min enkle fiskevekt. Men det kan jo hende at den er kalibrert for å vise for mye så fisker’n skal bli fornøyd, hvem vet.
Neste aktuelle dieselpumpe er antagelig i Uruguay, så her var det greit å fylle tanken helt opp. Fikk låne ei tralle og 190L diesel i kanner gikk greit fra naboanlegget her.

onsdag 11. august 2010

Admiralen hjemme i Norge

Det var Per i Freydis som kom med denne tittelen. Når vi avsluttet på radioen en gang hilste jeg så mye fra mannskapet. Han syntes dette var en diskriminerende titulering og mente at admiralen hørtes bedre ut. Siden har det blitt sånn. Tror dette falt i smak for det har ikke vært protester.
For å holde oss i denne sjargongen så mønstret admiralen av og fløy hjem til Norge for noen dager. Passet fint at både Kim og Linn også er hjemme i Sandefjord denne uka og hun gledet seg veldig til å se dem igjen.
Hun dro med lett bagasje hjem, men jeg har en anelse om at bagasjen er vesentlig tyngre når hun kommer tilbake.
Fortsatt en kjølig værtype, men heldigvis ganske tørt så det går greit med både båtpolering og klestørk. Men symaskinen får stå i fred til hun er tilbake.

fredag 6. august 2010

Regnværsdager

Vi hadde lenge stabilt, fint vær, men nå er vi inne i en mer ustabil periode. Kaldfrontene fra syd står i kø og da faller temperaturen med 10-15 grader og det blir gjerne noen dager med regnvær. Vi har til og med fyra noen dager. Nå ser det heldigvis ut til å være over for denne gang og det ser ut til at det blir noen dager med fint vær igjen.
Nå lider vi ingen nød, her vi ligger i havn med landstrøm, fritt internett og gangavstand til det meste. Men det blir allikevel mye "indretjeneste" og heldigvis for skippern så får baker'n mer tid til sitt håndverk.
Og med bra tilgang til internett så får vi fulgt med på nyheter, jobbet med bilder og hjemmeside, mailet og skypet, så tida går allikevel.

onsdag 4. august 2010

Paraguay

Som sagt så ligger også Paraguay bare et steinkast unna Foz do Iguazu. Vi tok lokalbussen den korte turen over brua og til byen Ciudad del Este som med sine drøye 300.000 innbyggere står for 60% av Paraguay's BNP.
Paraguay har 6 millioner innbyggere og blir jo bare som et lite land å regne til sammenligning med Brasil.
Det går tett med busser fram og tilbake over grensen og på Paraguaysiden krydde det av salgsboder.
Grenseområdet gir nok ikke noe helhetlig inntrykk av landet som helhet vil vi håpe og tro. Det er vel som mange andre steder i verden litt kaotisk i sånne områder.
Det ble bare en snarvisitt for oss, men det virket som om Brasil i grensestrøket har en ganske vesentlig handelslekkasje til nabolandet.

Litt lenger opp i grenseelva Parana ligger det som inntil for noen få år siden var verdens største vannkraftverk. Itaipu Dam må bare se seg slått av det nye store Tre Kløfter-anlegget i Kina. Anlegget eies i fellesskap av Paraguay og Brasil.
Ciudad del Este og forøvrig hele Paraguay er veldig avhengige av Brasil både i forbindelse med den store grensehandelen samt at 95% av Paraguay's andel av kraften fra Itaipu selges til Brasil.

søndag 1. august 2010

Iguazu-fallene

Etter 9 timer på nattbussen var vi framme i byen Foz do Iguazu, helt på grensen til Argentina og Paraguay. Klokka viste seks om morgenen.
De spektakulære fossefallene i elva Iguazu har stått høyt på ønskelista vår her i Syd-Amerika. Et stykke danner elva grensen mellom Argentina og Brasil og det er her fossene ligger. Et stykke nedenfor munner den ut i elva Paraná og her møtes grensene for alle tre landene.
Vel framme fant vi oss en pousada (brasiliansk lite gjestehus, gjerne privat overnatting), ikke langt fra bussterminalen.

Verdens høyeste fossefall er nesten en kilometer høyt, og det kanskje mektigste er nesten fem kilometer bredt. Men de søramerikanske Iguazu-fallene regnes som verdens kanskje vakreste.

Fossene, ja for det er ikke mindre enn 275 stykker av dem, sprer seg utover langs en strekning på 2,7 km av elva. Den høyeste er på 82m, men de fleste ligger på mellom 60 og 70m.
Den mest spektakulære delen kalles ” Garganta del Diablo", eller "djevelens svelg" og er et U-formet juv som er 82m høyt, 150m tvers over og 700m rundt. Her stuper vannmassene utfor og forsvinner i et hav av vanntåke. Mange kjente filmer har scener herfra.
Geologene kan fortelle at Iguazu har blitt slik den er i dag på grunn av erosjoner og strømmer, mens legendens forklaring er mer sjarmerende. Den sier at en gud gjorde krav på å gifte seg med en vakker urinnvåner som het Naipú. Hun rømte imidlertid i en kano sammen med sin dødelige elsker, og i raseri skjærte guden opp elven og skapte fossene, og dømte dermed det elskende paret til evigheten.

Området er tilgjengelig både fra brasiliansk og argentinsk side. To tredjedeler av fossefallene ligger innenfor argentinsk territorium, men utsikten er like flott og imponerende fra begge sider.
Det går med en hel dag å se den argentinske delen og heldigvis kunne pousadaen vår tilby oss transport med henting på ettermiddagen.
Den brasilianske delen ordnet vi selv via vanlig rutebuss dagen etter. Denne delen er mer konsentrert og tar ikke så lang tid, men opplevelsen ble ikke mindre av den grunn.

Fallene ble definert som Natural World Heritage Site av UNESCO allerede i 1984. Navnet er av indiansk opprinnelse og betyr visst noe sånt som ”stort vann”.
Det var overraskende mye besøkende på grunn av vinterferien her syd, men det får ikke hjelpe. Dette kommer helt i toppen på listen vår over vakre naturopplevelser. Utallige fantastisk flotte bilder har brent seg fast på netthinnen.
Denne gangen var også værgudene så absolutt på vår side. Vi hadde nydelig sol fra skyfri himmel begge dagene og det satte så absolutt prikken over I-en.