fredag 29. mai 2009

Sydover mot Hellas igjen


Vi takker for nok et hyggelig besøk og opphold hos Gary og Noreen i Üscüdar, Istanbul.
Vi setter kursen sydvestover og har tre lange dagsetapper foran oss før vi er i området ved Ayvalik og Lesvos. Første stopp blir i ei bukt ved en av de små øyene lengst syd i Marmarasjøen. Dagen etter seiler vi ut gjennom Dardanellene igjen og det blir nok en overnatting i ei bukt, syd i stredet. Like før utløpet passerer vi det store krigsminnesmerket (bildet) og kan ta fatt på den siste etappen ned til øyene mellom Ayvalik og Lesvos. Etter en måned er vi nå tilbake i Hellas igjen og videre sydover regner vi med å veksle mellom Hellas og Tyrkia til vi kommer ned til Cycliadene.

lørdag 23. mai 2009

Tilbake i Istanbul igjen


Vel tilbake i Istanbul igjen etter en flott tur til Svalbard, merkes klimaforskjellen godt og stillongsen byttes raskt ut med kortbukse.
Når vi først er på "disse kanter" passet vi også på å besøke Gary og Noreen igjen. Gary er skipperens tremenning og de har bodd i Istanbul i flere år. Vi har besøkt dem tidligere og det var hyggelig å se dem igjen. De bor i Üscüdar på Asia-siden og vi hadde et hyggelig opphold hos dem et par dager. Samtidig fikk vi anledning til å se enda mer av Istanbul. Gary snakker flytende tyrkisk og er en utmerket guide, denne gang gikk turen bl. annet til Topkapi-palasset med haremet. Palasset ligger i samme området som Hagia Sofia og den Blå Moské med flott utsikt over Bosporos (bildet).

tirsdag 19. mai 2009

Svalbard


Vi takker Kim for et fantastisk opphold på Svalbard.
Det er en utrolig ”rå og sterk” natur med sin spesielle beliggenhet. Svalbard er stort og strekker seg fra 74º - 81º N og 10º - 35º Ø og det er ca. 2000 fastboende her, fordelt på flere bosettinger, også en russisk i Barentsburg med ca. 500 innbyggere. Her finner vi alle typer mennesker, fra ensomme fangstmenn som bor i isolerte fangsthytter langt ute i ødemarka, til de hardbarkede gruvearbeiderne og til lærere, elever og ellers alle andre funksjoner som må til for å få et samfunn til å eksistere.
Det er et rikt dyre- og fugleliv her oppe og her finner vi både polarrev og den spesielle ”Svalbard-reinen”, en artig, kortbent og klumpete skapning som rusler rundt over alt. Men det er vel isbjørnen som Svalbard er mest kjent for. Det er en stor stamme her oppe og det er ikke for ingen ting at det er varselskilt og sterke anbefalinger om å ikke bevege seg utenfor sentrum uten å være bevæpnet.
I tillegg er det et ”barskt” klima og 4 av årets måneder ser man ikke sola, og den totale mørketida er ca. 3 mnd. Men til gjengjeld så er det 4 måneder med midnattssol på sommeren.
Vi tar gjerne turen opp igjen ved en senere anledning.

søndag 17. mai 2009

17. Mai på Svalbard


17. Mai ble feiret med brask og bram hos Kim, sønnen vår, på 78º Nord i Longyearbyen.
Svalbard viste seg fra sitt flotteste med sol fra skyfri himmel og noen minusgrader.
Her er det overraskende langt tog, men ingen tilskuere, av den enkle grunn at her går alle i toget. Gruvekorpset stilte i ”gruvelomp” (fullt arbeidsantrekk) og skoler, barnehager og alle innbyggere ellers stilte fulltallig opp.
De siste fire ukene har ikke sola vært under horisonten her i Longyearbyen og da vi gikk til køys i natt sto sola høyt på himmelen. Og midnattssol vil det være her fram til 23. august.
Utrolig flott natur og sterke inntrykk i et lite, men veldig hyggelig samfunn.

torsdag 14. mai 2009

Sydover igjen


Vi fikk en flott formiddagstur sydover Bosporos igjen. Sol fra skyfri himmel og varmt og godt. I tillegg var det veldig klar og fin luft og ikke den vanlige disen som ofte ligger over storbyer.
Bosporosstredet viste seg på sitt vakreste med sin flotte bebyggelse på begge sider, full blomstring og friske vårgrønne farger. Absolutt en av de flotteste etappene vi har hatt så langt på turen. Vi seilte igjen ”tvers igjennom” Istanbul med bydelen Uscudar på Asia-siden og lengst syd på Europa-siden, den gamle bydelen Stambul med Hagia Sofia og Den Blå Moské (bildet).
Vi seilte ut til en av øyene i Princes Islands-gruppen i Marmarasjøen og fant en flott lun ankringshavn for noen dager. Stille og rolig, bare en times tid syd for Istanbul.

lørdag 9. mai 2009

Badebåten Kilico


I den lille fiskebyen Poyroz ved munningen til Svartehavet liker vi oss godt. Men allikevel så måtte vi ta en tur inn in selve Svartehavet for å se hvordan det er der. Det er ingen gode havner før man kommer et godt stykke østover, så vi nøyde oss med en dagstur med bading i det svarte havet og så tilbake til Poyroz.
En romslig havn for ankring samtidig som den er veldig trygg for været og med mange fiskebåter og stor aktivitet og en flott strand.
Det har alltid blitt badet mye fra Kilico.
En del ungdommer badet fra stranda og en av dem synes tydeligvis at Kilico så ut som en ”badebåt” og tok svømmeturen ut til oss og fikk hvile seg litt. Det er tross alt bare 14 grader i vannet så det var sikkert et veddemål. Hyggelig besøk og skipperen måtte ta et ekstra bad sammen med ham før han svømte inn til land igjen.

fredag 8. mai 2009

Bosporos


Når vi først har kommet til Istanbul, så klarte vi ikke å motstå fristelsen til også å seile opp Bosporos og til Svartehavet. Som sagt så gjort, vi dro tidlig på morgenen siden vi da ville ha sydlig vind. Strømmen sydover i Bosporos kan på de verste plassene være opp mot 4 knop, men vi slapp med 2,5 knop på det meste. Litt morgendisig, men det gikk greit.
Gjennom ”sentrum av Istanbul”, det vil si ”krysset” der hvor vi passerte det Gyldne Horn, var det rimelig hektisk, selv tidlig på morgenen. Det er ikke bare stor trafikk av lasteskip. Det er også mange små fiskebåter som ligger i strømmen og fisker og ikke minst et utall av ferger som krysser i full fart mellom Asia og Europa. Her nytter det ikke å sitte å småsove til rors.
Vi fikk en flott tur opp gjennom sundet samtidig som trafikken avtok mer og mer etter hvert som vi fjernet oss fra Istanbul og vi fant en idyllisk liten fiskehavn ved munningen til Svartehavet for nattankring.

torsdag 7. mai 2009

Miklagard


Miklagard (den store byen) som vikingene kalte den, eller Istanbul eller Bysant, Konstantinopel eller Stambul som er tidligere navn, har en flott beliggenhet i utløpet av Bosporus og i nordenden av Marmarasjøen. Selve byen har ca. 10mill innbyggere, men med forstedene og områdene rundt er det vel en halv gang til så mange mennesker som bor i området. Byen er bare fantastisk der den ligger, delt av Borsprus, med den ene halvdelen i Europa og den andre i Asia og den lille ”fjordarmen” Halic, eller det Gyldne Hornet, inn på den Europeiske siden med Galatabroen med sine restauranter under.
Det er så mye å se og oppleve i denne byen at det er umulig å beskrive det her. Hagia Sofia, den Blå Moskè, den store Süleyman-moskèen, den indre delen av Golden Horn hvor de mest fanatiske islamistene holder til og Asia-siden med Uscudar, og mye, mye mer. Og ikke minst den eldgamle, overbygde Grand Basar med over 4000 forskjellige butikker hvor det ”koker” av mennesker. Ja, det er nok det som slår en mest. Det er så mye mennesker, lukter, støy, og inntrykk at det må bare oppleves.
Dette er en by man aldri blir ”ferdig med”. Vi har vært her før og kommer gjerne igjen flere ganger.

søndag 3. mai 2009

Mustafa Kemal Atatürk


Tyrkerne er veldig stolte over landet sitt, ikke minst flagget. Tyrkernes store helt er Mustafa Kemal som styrte landet fra 1923 til han døde i 1938. Han fikk tilnavnet Atatürk (tyrkernes far) og er tilkjent æren for å bringe Tyrkia fram til en mer frigjort, moderne og vestlig stat samtidig som han revolusjonerte mange offentlige tjenester. Overalt står det store statuer og portretter av ham er obligatorisk inventar de fleste steder. Det knallrøde flagget med månesigd og stjerne henger overalt og det er vanskelig å finne et falmet eller frynsete eksemplar, selv på de dårligste hus eller mest lugubre båter.
Vi har nå krysset over til nordsiden av Marmarasjøen og har kommet til Silivri, ikke så langt fra Istanbul. Her ligger vi i ei fiskehavn, omringet av både store og små fiskebåter med mye trafikk fra morgen til kveld. Mange av fiskerne bor også i båtene sine så her springer ungene rundt og garnbøting, klesvask og matlaging om hverandre.

lørdag 2. mai 2009

Karabiga og Saraylar


Da vi kom inn i Marmarasjøen fant vi en god ankerhavn i Karabiga på den Asiatiske fastlandssiden. Her lå det kun en båt fra før og det var naturligvis også en Malø . Det gikk ikke mange minuttene etter at eierne var tilbake fra handletur før vi fikk hyggelig besøk av hollenderne Anette og Reine. De skal tilbringe sommeren i Svartehavet og vi fikk en hyggelig kveld med mye båtprat og erfaringsutvekslinger.
I Marmarasjøen er det også flere øyer og den største heter Marmara Adasi. På nordsiden av denne er det et stort marmorbrudd og i forbindelse med denne er det en havn med bebyggelse som lever av denne virksomheten samt utskipingshavn for marmoren. Innenfor utskipingshavna fant vi en trang, koselig liten havn med en liten restaurant på brygga. En av servitørene på restauranten kom naturligvis og hjalp til med fortøyning. Dette var et interessant lite sted med store kontraster. Alt dreide seg naturligvis om virksomheten i bruddet, men samtidig bodde det familier med burkakledde kvinner og småbarn samtidig som det krydde av pickuper og 4-hjulstrekkere med ”røffe” anleggsfolk som føyk rundt i søla i ”byen” (det hadde regnet mye denne dagen). I kontrast til dette hadde billedhuggere laget et 30-talls flotte marmorstatuer som var plassert rundt hele havna og langs en brosteinsbelagt innfartsvei til byen. Middag på restauranten på brygga, men de hadde ingen meny så det var bare å bli med til kjøkkenet og peke ut råvarene og hva vi ville ha å spise. Og godt smakte det! Dette er vel også den eneste havna vi har vært i hvor moloen er bygget av steinblokker av marmor.

fredag 1. mai 2009

Dardanellene


Dardanellene heter det ca. 35nm lange sundet fra Egeerhavet og inn til Marmarasjøen. Sjøveien inn til Istanbul og videre inn til Svartehavet danner samtidig skillet mellom Asia og Europa og sundet er en av de travleste og mest traffikerte i verden. Den er også eneste utløpet til Svartehavet og det er en konstant strøm sydvestover og ut i Egeerhavet. I perioder går skip av alle slag nesten i kø både nordover og sydover og i tillegg er det flere steder fergeruter på tvers av sundet. Vi lå en natt for anker like sydvest for den trangeste delen. Her fikk vi dagen etter et par timer med 3-4 knops motstrøm før den avtok og vi kunne seile inn i Maramrasjøen og finne en ankerplass på Asiasiden. I Middelhavet har vi sett lite delfiner, men her ble vi møtt av en flokk i den øvre delen av sundet og etterpå en flokk litt inn i Marmarasjøen. Disse er større enn de vi så langs Portugalkysten, men alltid like lekne og selskapssyke.