søndag 17. mars 2013

Down Under


Når vi blir møtt av ”G’day mate” og stedsnavn som Woolloomooloo, sier det oss at vi er langt hjemmefra.

Etter en laaang flytur ble det en liten stopp og strekk på beina i Sydney i Australia før vi tok det siste strekket over til New Zealand og Kiwi’ene og videre hjem til Kilico i Whangarei.

Sydney er en hyggelig storby med drøye 4mill. innbyggere. 
 
Men det er vel operahuset som kanskje har gjort byen mest populær som turistmål, der det ligger ytterst på odden på Bennelong Point, midt i havna i Sydney. Flott beliggenhet med Sydney Harbour Bridge på den ene siden og botanisk hage på den andre siden. Det går visstnok med noen tusen liter maling hver gang broa skal ha ett strøk og Paul Hogan, bedre kjent som Crocodile Dundee, var visstnok en av disse malerne i sitt tidligere liv.
Den danske arkitekten Jørn Utzon vant i 1957 arkitektkonkurransen, men bygget ble ikke åpnet før i oktober 1973. Utzon var ikke noen gang tilstede i Sydney under byggingen og etter store overskridelser både for byggetid og kostnader, ble han etter hvert fjernet fra prosjektet. 

Nå består ikke operahuset kun av en stor konsertsal, men ikke mindre enn rundt 1000 rom skal vi tro Wikipedia.
Vi tok oss ikke tid til å sjekke om dette stemte, men såpass kan vi se, at det har vært noen utfordringer under byggingen av det spesielle huset. Taket er bl.annet tekket av 
1.056.000 hvit-glaserte granittfliser, importert fra Sverige.

Kansellering av flyet som skulle ta oss fra Sydney til Auckland gjorde at vi kom for sent til siste buss nordover og det ble derfor en ekstra overnatting i Auckland.

Bussturen til Whangarei dagen etter gikk ikke helt etter planen, da en steinsprut knuste den store vindusruta rett ved sjåføren. Med litt opprydding og tape kom vi oss til slutt fram og hjem til Kilico i Riverside Drive Marina i Whangarei, ganske langt nord på Nord-øya.

Etter ett år på land ble det noen timer med vannslange, svamp og skurefille før vi kunne flytte inn.
Bortsett fra at noen har lånt påhengeren vår og glemt å levere den tilbake, så var alt inntakt, ingen dårlig lukt innvendig. og ellers alt som det skulle være.

Nå går det på klargjøring av båt og utstyr. Selv om det ikke var helt prekært så valgte vi å skifte det vannsmurte Cutlass-lageret på propellakselen. Det viste seg at foringsrøret for akselen som sitter på denne delen også bør skiftes, men da var det ikke fullt så greit lenger. Selv om Kiwiene bruker metriske mål på mye så går rørdimensjoner fortsatt i tommemål og med litt edlere metaller, er ikke vår dimensjon å oppdrive her i landet. Det så en periode ut til at vi måtte få det tilsendt fra Europa, men etter litt leting, er det heldigvis mulig å få det fra Australia. Forhåpentligvis kommer det om noen dager og håpet er å komme på vannet denne uka.
Fribordet er polert og to strøk bunnstoff er malt. Denne gangen valgte vi å være patriotiske og prøve Jotun SeaForce 30, så får vi se hvordan det fungerer.
Det er nok å henge fingrene i og lista er lang over det som skal gåes over, sjekkes og oppgraderes.

Det har visstnok vært den tørreste sommeren som noensinne er målt her i år, noe vi kan se av brunsvidde jorder over alt. Siden landbruk er hovednæringen, berører det mange mennesker og melkeproduksjonen har visst falt kraftig. Den første regnskura kom i går, så for bøndene er det vel kanskje fortsatt håp om en litt annen værtype utover høsten.