Paranagua

Fra Santos til Paranagua er det rundt 170nm og værgudene hadde meldt om vindretninger som først ville gi oss en fin slør for så utpå kvelden dreie til platt lens og løye. Første del stemte bra, men meldingen for kvelden kan vi vel si at de var litt mer uheldige med. I stedet for å løye så økte vinden og dreide til midt i baugen. Selv om vi holdt oss 5-6 sjømil fra land, hadde vi allikevel ikke mer enn 20m vann og det ble en skvalpete og stampete natt for motor.

Dagen etter løyet det og vi kom oss inn i kanalen som fører inn til Paranagua, 15nm inn fra kysten.
Paranagua er en grei, liten by som også har en ganske travel kommersiell havn så vi fant oss plass i innløpet etter en lastebåt på vei inn.
Men nå hadde vi lyst til å oppleve litt mer enn bare kyst.
Etter et par dager pakket vi derfor hver vår lille ryggsekk og tok bussen til Curitiba, en større by halvannen times busstur vestover. Curitiba ligger på et høyplatå, drøye 900m over havet. Det var noen drøye motbakker fra kysten med lange rekker med tungt lastede trailere som stønnet seg oppover bakkene.
På Rodoviario (langdistanseterminalen) i Curitiba fikk vi booket oss inn på en av nattbussene som går vestover mot Foz do Iguazu, med avgang kl.21.00 og i mellomtiden fikk vi tid til å se oss om i byen.