Dagene og nettene går sin vante gang. Det har nå gått 3 uker siden vi lettet anker ved Robinson Crusoe øya og 4 uker siden vi sist hadde fast grunn under føttene i Puerto Montt.
Natten deler vi i 4 tre-timers vakter fra det blir mørkt kl.1800 om ettermiddagen til kl.0600 om morgenen. Vi bytter hver dag så det ikke er den samme som må ta "den fjerde nattevakt" hver dag.
Hvis natta er rolig og ikke frivakta må purres, gir to tre-timers frivakter i praksis mellom fire og fem timers søvn. Derfor prøver vi å få til en liten middagslur i løpet av dagen også.
mandag 30. mai 2011
torsdag 26. mai 2011
Vi seiler og seiler
Det er ikke så store forandringene fra dag til dag her ute. Det er over to uker siden sist vi så en båt så vi befinner oss ikke akkurat i skipsleia. Den siste tida har vi heller nesten ikke sett sjøfugl.
Fiskesnøret henger ute daglig, men ikke napp dessverre. Til gjengjeld ser vi ganske ofte flokker med flyvefisk i lav høyde over bølgetoppene før de tryner inn i ei ny bølge. Og de dukker stadig opp på dekk. Mulig de har til hensikt å bygge reir. Kanskje vi skulle hatt en skipskatt for å rydde opp på dekk, men da spørs det om ikke mannskapet gjør mytteri.
Rolige vindforhold som ikke gir den store farten, men til gjengjeld en trygg og behagelig seilas.
Fiskesnøret henger ute daglig, men ikke napp dessverre. Til gjengjeld ser vi ganske ofte flokker med flyvefisk i lav høyde over bølgetoppene før de tryner inn i ei ny bølge. Og de dukker stadig opp på dekk. Mulig de har til hensikt å bygge reir. Kanskje vi skulle hatt en skipskatt for å rydde opp på dekk, men da spørs det om ikke mannskapet gjør mytteri.
Rolige vindforhold som ikke gir den store farten, men til gjengjeld en trygg og behagelig seilas.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
søndag 22. mai 2011
Halvveis og ny tidssone
Dagene går sin vante gang her til havs.
I går morges passerte vi 2.250nm (drøye 4.100km) utseilt fra vi forlot Puerto Montt og dermed halvveis på denne etappen til Isla Gambier i Fransk Polynesia.
I natt passerte vi også meridianen som viser at vi må stille klokka nok en time tilbake. Vi er nå 7 timer etter UTC og 9 timer etter norsk sommertid.
Ellers alt vel ombord.
I går morges passerte vi 2.250nm (drøye 4.100km) utseilt fra vi forlot Puerto Montt og dermed halvveis på denne etappen til Isla Gambier i Fransk Polynesia.
I natt passerte vi også meridianen som viser at vi må stille klokka nok en time tilbake. Vi er nå 7 timer etter UTC og 9 timer etter norsk sommertid.
Ellers alt vel ombord.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
torsdag 19. mai 2011
Radiokontakt
Vel overstått 17. mai feiring og mange takk for hilsner både via SMS og som kommentarer til bloggen. Det kan se ut til at den ene kommentaren inneholder en link til Youtube, men den får vi se senere når vi kommer til land og får internett igjen om noen uker. Her går det jo i seiling døgnet rundt så vi slo ikke ut hverken håret eller tenna, men fersk julekake a-la Linn smakte godt.
Vi har etter hvert fått mye glede av kortbølgeradioen. Fiskestangantennen som knakk i den sterke vinden på Robinson Crusoe øya fikk vi heldigvis lappa sammen igjen. Selv om den nå ble litt kortere klarer vi allikevel å få kontakt med bl. annet Leif, LA3ZH, i Kristiansand for daglig væroppdatering og posisjonsrapport. Og ikke nok med det, for øyeblikket er det så gode forhold at det er akkurat som å snakke i telefonen. Vi har faktisk bedre forhold til Norge enn til andre båter nede i Patagonia.
Ganske fantastisk, avstanden tatt i betraktning. Vi sender tross alt med en liten sender og med en enkel antenne som selv McIver ville misunt oss.
Vi har etter hvert fått mye glede av kortbølgeradioen. Fiskestangantennen som knakk i den sterke vinden på Robinson Crusoe øya fikk vi heldigvis lappa sammen igjen. Selv om den nå ble litt kortere klarer vi allikevel å få kontakt med bl. annet Leif, LA3ZH, i Kristiansand for daglig væroppdatering og posisjonsrapport. Og ikke nok med det, for øyeblikket er det så gode forhold at det er akkurat som å snakke i telefonen. Vi har faktisk bedre forhold til Norge enn til andre båter nede i Patagonia.
Ganske fantastisk, avstanden tatt i betraktning. Vi sender tross alt med en liten sender og med en enkel antenne som selv McIver ville misunt oss.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
tirsdag 17. mai 2011
Gratulerer med dagen Norge
Vi får ikke helt den vanlige 17-mai følelsen når vi er så langt hjemmefra og så langt til havs.
Her går det bokstavelig talt i bølger om dagen. Vinden har tatt seg opp igjen og med det også noe mer sjø. Men vi har brukbare seilforhold og kurs rett vestover.
Vi er ganske så alene her ute og det er en uke siden sist vi så en båt. Det har minket på sjøfuglene også og nå er det stort sett bare noen stormsvaler som holder oss med selskap.
Vi gratulerer alle med dagen og håper dere får en fin feiring.
Her går det bokstavelig talt i bølger om dagen. Vinden har tatt seg opp igjen og med det også noe mer sjø. Men vi har brukbare seilforhold og kurs rett vestover.
Vi er ganske så alene her ute og det er en uke siden sist vi så en båt. Det har minket på sjøfuglene også og nå er det stort sett bare noen stormsvaler som holder oss med selskap.
Vi gratulerer alle med dagen og håper dere får en fin feiring.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
søndag 15. mai 2011
Stillehavet
I dag har verdens største hav levd opp til navnet sitt, nesten helt stille. Og at havet vi nå har tatt fatt på er stort, det går etterhvert mer og mer opp for oss. På kartet gjør ikke våre daglige etapper store utslag mot målet. Vi leser i leksikon at det er større enn alle jordas landområder tilsammen.
Nok om det. Sommern har kommet hit også. I hvert fall føles det sånn for oss som kommer fra mer kjølige områder.
Badetemperaturen har forandret seg fra rundt 10 grader da vi forlot Puerto Montt til drøye 18 grader midt på dagen i dag. På kvelden steg det faktisk en grad til.
Vi har måttet stoppe to ganger i dag for å bade. Vi kan bare konstantere at det er deilig å kunne bade uten stillongs. Vannet har vel også den kraftigste blåfarge vi noengang har sett på sjøvann, helt utrolig. Og krystallklart.
Det viste seg at det var på tide å bytte zink-anode på propellen og det passet vi på å få gjort samtidig. Måtte bare passe godt på verktøyet. Hvis noe glipper så er det 3000m ned for å hente det.
Siden det er så stille har vi måttet kjøre motor og da er det også mulig å få gjort en del annet ombord. Hårklipp sto høyt på lista og med litt havdønninger ruller båten noe. Derfor ble det i tillegg mange fine bølger i håret.
Vi gratulerer Stine Merethe så mye med konfirmasjonsdagen i dag.
Nok om det. Sommern har kommet hit også. I hvert fall føles det sånn for oss som kommer fra mer kjølige områder.
Badetemperaturen har forandret seg fra rundt 10 grader da vi forlot Puerto Montt til drøye 18 grader midt på dagen i dag. På kvelden steg det faktisk en grad til.
Vi har måttet stoppe to ganger i dag for å bade. Vi kan bare konstantere at det er deilig å kunne bade uten stillongs. Vannet har vel også den kraftigste blåfarge vi noengang har sett på sjøvann, helt utrolig. Og krystallklart.
Det viste seg at det var på tide å bytte zink-anode på propellen og det passet vi på å få gjort samtidig. Måtte bare passe godt på verktøyet. Hvis noe glipper så er det 3000m ned for å hente det.
Siden det er så stille har vi måttet kjøre motor og da er det også mulig å få gjort en del annet ombord. Hårklipp sto høyt på lista og med litt havdønninger ruller båten noe. Derfor ble det i tillegg mange fine bølger i håret.
Vi gratulerer Stine Merethe så mye med konfirmasjonsdagen i dag.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
fredag 13. mai 2011
Tidssoner
Chile fikk til slutt bestemt seg for tidspunkt for å endre fra sommertid til normaltid sist søndag. Landet ligger geografisk i sone UTC-5timer, men har valgt å være i UTC-4 timer. Det vil si 6 timer etter Norges sommertid.
Etter hvert som vi nå beveger oss vestover skal vi jo stille klokka bakover for hver 15. lengdegrad vi passerer. Men siden vi fortsatt følger Patagonianett og daglig har kontakt med seilere i Chilensk farvann, velger vi å følge Chiletid ombord en stund til.
Uansett så er de daglige posisjonsrapportene våre basert på posisjonen kl.12:00 UTC.
Det ustabile værområdet vest for oss vil ikke gi seg og det ser ut til at vi må veldig langt nord for å komme forbi det og sette kursen vestover.
Dette innlegget ble egentlig sendt i går, men på grunn av internettproblemer hos Chilestasjonen som vi sender til, så ligger det antagelig der. Det kan derfor hende at det dukker opp en gang til senere.
Etter hvert som vi nå beveger oss vestover skal vi jo stille klokka bakover for hver 15. lengdegrad vi passerer. Men siden vi fortsatt følger Patagonianett og daglig har kontakt med seilere i Chilensk farvann, velger vi å følge Chiletid ombord en stund til.
Uansett så er de daglige posisjonsrapportene våre basert på posisjonen kl.12:00 UTC.
Det ustabile værområdet vest for oss vil ikke gi seg og det ser ut til at vi må veldig langt nord for å komme forbi det og sette kursen vestover.
Dette innlegget ble egentlig sendt i går, men på grunn av internettproblemer hos Chilestasjonen som vi sender til, så ligger det antagelig der. Det kan derfor hende at det dukker opp en gang til senere.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
torsdag 12. mai 2011
Tidssoner
Chile fikk til slutt bestemt seg for tidspunkt for å endre fra sommertid til normaltid sist søndag. Landet ligger geografisk i sone UTC-5timer, men har valgt å være i UTC-4 timer. Det vil si 6 timer etter Norges sommertid.
Etter hvert som vi nå beveger oss vestover skal vi jo stille klokka bakover for hver 15. lengdegrad vi passerer. Men siden vi fortsatt følger Patagonianett og daglig har kontakt med seilere i Chilensk farvann, velger vi å følge Chiletid ombord en stund til.
Uansett så er de daglige posisjonsrapportene våre basert på posisjonen kl.12:00 UTC.
Det ustabile værområdet vest for oss vil ikke gi seg og det ser ut til at vi må veldig langt nord for å komme forbi det og sette kursen vestover.
Etter hvert som vi nå beveger oss vestover skal vi jo stille klokka bakover for hver 15. lengdegrad vi passerer. Men siden vi fortsatt følger Patagonianett og daglig har kontakt med seilere i Chilensk farvann, velger vi å følge Chiletid ombord en stund til.
Uansett så er de daglige posisjonsrapportene våre basert på posisjonen kl.12:00 UTC.
Det ustabile værområdet vest for oss vil ikke gi seg og det ser ut til at vi må veldig langt nord for å komme forbi det og sette kursen vestover.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
onsdag 11. mai 2011
Mot passatvindene
Vi rundet i dag de første ett tusen nautiske milene på turen fra Puerto Montt til Fransk Polynesia.
Vi seiler fortsatt med en forholdsvis nordlig kurs i retning av der hvor passatvindene begynner. Det er de som skal gi oss mer stabil og bedre bør vestover.
Det ustabile værområdet like vest for oss holder seg foreløpig. Leif er i kontinuerlig kontakt med værgudene og holder oss oppdatert flere ganger i døgnet om endringer i det store bildet. Veldig flott!
Vi seiler fortsatt med en forholdsvis nordlig kurs i retning av der hvor passatvindene begynner. Det er de som skal gi oss mer stabil og bedre bør vestover.
Det ustabile værområdet like vest for oss holder seg foreløpig. Leif er i kontinuerlig kontakt med værgudene og holder oss oppdatert flere ganger i døgnet om endringer i det store bildet. Veldig flott!
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
søndag 8. mai 2011
Rett nordover
Ankringsforholdene på Robinson Crusoe øya var dårligere enn vi hadde forventet, men selv i de harde vindene holdt heldigvis ankerfestet vårt godt.
Siste kvelden dreide vinden og kom inn i bukta og det ble en urolig natt med en del sjø og svell.
Ved usikre ankringer bruker vi som regel ankeralarm for vår egen posisjon, men med andre båter i nærheten er det aldri godt å vite hva som skjer og vi er stadig oppe og sjekker.
En stor fiskebåt som kom på ettermiddagen og ankret et godt stykke fra oss, mistet ankerfestet og kom drivende mot oss på natta. Via VHF-en fikk vi vekket mannskapet ombord ved 02-tida og de kom seg unna i tide. Så vi har det som regel tryggere til havs.
Vi satte seil i grålysningen i går morges og fikk god bør rett nordover.
Siste kvelden dreide vinden og kom inn i bukta og det ble en urolig natt med en del sjø og svell.
Ved usikre ankringer bruker vi som regel ankeralarm for vår egen posisjon, men med andre båter i nærheten er det aldri godt å vite hva som skjer og vi er stadig oppe og sjekker.
En stor fiskebåt som kom på ettermiddagen og ankret et godt stykke fra oss, mistet ankerfestet og kom drivende mot oss på natta. Via VHF-en fikk vi vekket mannskapet ombord ved 02-tida og de kom seg unna i tide. Så vi har det som regel tryggere til havs.
Vi satte seil i grålysningen i går morges og fikk god bør rett nordover.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
fredag 6. mai 2011
Isla Robinson Crusoe
Vi fikk en ulyd i slepegeneratoren vår og det er vanskelig å få sjekka eller repararert utstyr som er montert utenfor rekka når vi er til havs.
Derfor bestemte vi oss for å ta en ankring på Isla Robinson Crusoe i øygruppen Juan Fernandez, ca.350 nautiske utenfor kysten av Chile.
Det var på denne øya Alejandro Selkirk hadde et frivillig opphold i noen år helt alene. Senere brukte Daniel Defoe øya og Selkirk som utgangspunkt for sin roman Robinson Crusoe.
Vi trodde vi skulle få en ankerplass i le for sønnavinden i bukta på nordsida av Robinson Crusoe, men snarere tvert i mot.
Det viste seg at de høye fjellene gir kraftige fallvinder, eller williwaws som de kalles. De kommer med full kraft ned i bukta. Fra nesten vindstille tar det bare noen få sekunder før båten blir lagt helt på siden. Det var nesten litt nifst en periode og det var ikke trygt å være på dekk. Vi har det faktisk mye tryggere til havs.
Fiskestangantennen vår som nå har vært med oss rundt hele sydspissen, brakk tvert av som en fyrstikk etter andre runden med vind. Vi ankret på 12 m dyp og med 70 m kjetting. Ankringsutstyret vårt fikk en skikkelig test og holdt heldigvis mål. Det spaknet litt utover natta og i dag har det ikke vært så verst.
Selv om det er fredag i dag og navnedagen til Robinsons hjelper, har dagen gått med til mekking og vi har derfor ikke fått tid til å feire navnedagen.
Værsystemene gjør at vi ikke kan seile med direkte kurs mot Fransk Polynesia, men seile i en bue mot nord før vi kan sette kursen vestover.
Det er fortsatt noen dager til med god sønnavind som vi vil prøve å dra nytte av. Vi håper derfor å seile videre i morgen tidlig og komme et stykke nordover for å finne vinder som kan ta oss vestover.
Derfor bestemte vi oss for å ta en ankring på Isla Robinson Crusoe i øygruppen Juan Fernandez, ca.350 nautiske utenfor kysten av Chile.
Det var på denne øya Alejandro Selkirk hadde et frivillig opphold i noen år helt alene. Senere brukte Daniel Defoe øya og Selkirk som utgangspunkt for sin roman Robinson Crusoe.
Vi trodde vi skulle få en ankerplass i le for sønnavinden i bukta på nordsida av Robinson Crusoe, men snarere tvert i mot.
Det viste seg at de høye fjellene gir kraftige fallvinder, eller williwaws som de kalles. De kommer med full kraft ned i bukta. Fra nesten vindstille tar det bare noen få sekunder før båten blir lagt helt på siden. Det var nesten litt nifst en periode og det var ikke trygt å være på dekk. Vi har det faktisk mye tryggere til havs.
Fiskestangantennen vår som nå har vært med oss rundt hele sydspissen, brakk tvert av som en fyrstikk etter andre runden med vind. Vi ankret på 12 m dyp og med 70 m kjetting. Ankringsutstyret vårt fikk en skikkelig test og holdt heldigvis mål. Det spaknet litt utover natta og i dag har det ikke vært så verst.
Selv om det er fredag i dag og navnedagen til Robinsons hjelper, har dagen gått med til mekking og vi har derfor ikke fått tid til å feire navnedagen.
Værsystemene gjør at vi ikke kan seile med direkte kurs mot Fransk Polynesia, men seile i en bue mot nord før vi kan sette kursen vestover.
Det er fortsatt noen dager til med god sønnavind som vi vil prøve å dra nytte av. Vi håper derfor å seile videre i morgen tidlig og komme et stykke nordover for å finne vinder som kan ta oss vestover.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
onsdag 4. mai 2011
Dag 4
Vi har nå rundt 160nm igjen til Juan Fernandez-øyene og så langt har vi hatt fine forhold. Jevn vind og ikke for mye sjø for uvante sjøbein. Vi begynner å komme inn i tralten og dagene og nettene går unna.
Nettene er jo som vanlig litt kjedelig. Ingen måne og bekmørkt så det er bare å seile på instrumentene inn i svarte natta. Men det går forholdsvis raskt selv med ett rev i storseilet og bare en liten flik av genoaen ute.
Ikke så mye å melde fra dyreriket. Et lite delfinbesøk i går og ellers jevnt mye Stormsvaler, noen Albatrosser og Petreller selv her 200nm fra land.
Vi fikk akkurat en SMS fra Tore i Ubatuba at posisjonsrapporten vår ikke har blitt oppdatert. Dette beklager vi. Det være noe feil et eller annet sted for vi har sendt daglige rapporter. Skal se om vi kan finne ut av det så vi får det til å fungere igjen.
Nettene er jo som vanlig litt kjedelig. Ingen måne og bekmørkt så det er bare å seile på instrumentene inn i svarte natta. Men det går forholdsvis raskt selv med ett rev i storseilet og bare en liten flik av genoaen ute.
Ikke så mye å melde fra dyreriket. Et lite delfinbesøk i går og ellers jevnt mye Stormsvaler, noen Albatrosser og Petreller selv her 200nm fra land.
Vi fikk akkurat en SMS fra Tore i Ubatuba at posisjonsrapporten vår ikke har blitt oppdatert. Dette beklager vi. Det være noe feil et eller annet sted for vi har sendt daglige rapporter. Skal se om vi kan finne ut av det så vi får det til å fungere igjen.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
tirsdag 3. mai 2011
Til havs igjen
Vi har nå forlatt fastlands Chile og satt baugen ut i Stillehavet igjen med kurs for lavere breddegrader og høyere varmegrader.
Litt om og men for utsjekking ble det jo. Seilingstillatelsen, Zarpen måtte bestilles flere dager i forveien og Armadaen ville også ombord for å sjekke at båten var seilingsdyktig før vi kunne forlate havna. I tillegg kom også Immigration til båten for å stemple passene slik at vi ikke skulle romle rundt på land ulovlig etter at vi var stemplet ut.
Nok om det. Vi forlot Marina del Sur lørdag ettermiddag og fant oss en ankringsbukt 20nm lenger syd. Pilotboka sa at det var litt fiskeoppdrett der, men ikke at hele fjorden var full. Vi holdt på å seile oss helt fast innimellom alle bøyer og mærer før vi kom gjennom og ankret helt innerst like før mørket falt på.
Søndag våknet vi til en nydelig dag. Vindstille, sol fra skyfri himmel og bare 2 grader på morgenen.
Så seilte vi gjennom Canal Chacao, sundet mellom fastlandet og Isla Chiloe på høyvanns slack på søndag ettermiddag. Her hadde vi 7,5 knops medstrøm på det meste og bare lavt turtall på motoren for å ha styringsfart. Med 11-12 knops fart over grunnen var stredet unnagjort på et par timer.
Som vanlig mye liv i slike strømsund. Masse delfiner, sjøløver, albatrosser og annen sjøfugl som var på fisketur i det fine været.
Det flotte været ga oss også et flott sisteinntrykk av Chile, med de snødekte Andesfjellene i bakgrunnen og grønne, frodige øyer i forgrunnen. I tillegg kunne vi i flere timer nyte synet av de store vulkane Osorno og Tronador.
Chile er et land vi har falt for. Fantastisk flott natur og mer velorganisert enn de andre landene vi har besøkt i sør-amerika.
Landet har rundt 16 mill. innbyggere og selv om menneskene virker litt reserverte og sjenerte i begynnelsen så mykner de fort opp og er veldig hyggelige og hjelpsomme.
Vi synes vi allerede har seilt langt i Chile, men når vi nå fortsetter nordover utenfor kysten går det enda mer opp for oss hvor langt dette landet egentlig er. Hadde vi flyttet det til den nordlige halvkule så hadde sydenden ligget like nord for Kapp Verdeøyene og nordenden litt syd for Lindesnes.
Vi takker for besøket og kommer gjerne tilbake en annen gang til dette flotte landet.
Nå følger vi vær og strøm nordover til Juan Fernandez-øyene og kanskje vi gjør en liten stopp der før vi fortsetter mot Fransk Polynesia.
Dere kan følge med hvor vi er til en hver tid via linken Posisjonsrapporter på høyresiden.
Vi kommer også som vanlig til å sende blogginnlegg via radiomailen vår. Her mottar vi også kommentarer til bloggen og det er veldig hyggelig, men disse får vi dessverre ikke svart på.
Vi har heller ikke tilgang til internett og våre vanlige mailadresser på noen uker, men vi tar gjerne i mot SMS'er på Iridiumen, se link til høyre.
Litt om og men for utsjekking ble det jo. Seilingstillatelsen, Zarpen måtte bestilles flere dager i forveien og Armadaen ville også ombord for å sjekke at båten var seilingsdyktig før vi kunne forlate havna. I tillegg kom også Immigration til båten for å stemple passene slik at vi ikke skulle romle rundt på land ulovlig etter at vi var stemplet ut.
Nok om det. Vi forlot Marina del Sur lørdag ettermiddag og fant oss en ankringsbukt 20nm lenger syd. Pilotboka sa at det var litt fiskeoppdrett der, men ikke at hele fjorden var full. Vi holdt på å seile oss helt fast innimellom alle bøyer og mærer før vi kom gjennom og ankret helt innerst like før mørket falt på.
Søndag våknet vi til en nydelig dag. Vindstille, sol fra skyfri himmel og bare 2 grader på morgenen.
Så seilte vi gjennom Canal Chacao, sundet mellom fastlandet og Isla Chiloe på høyvanns slack på søndag ettermiddag. Her hadde vi 7,5 knops medstrøm på det meste og bare lavt turtall på motoren for å ha styringsfart. Med 11-12 knops fart over grunnen var stredet unnagjort på et par timer.
Som vanlig mye liv i slike strømsund. Masse delfiner, sjøløver, albatrosser og annen sjøfugl som var på fisketur i det fine været.
Det flotte været ga oss også et flott sisteinntrykk av Chile, med de snødekte Andesfjellene i bakgrunnen og grønne, frodige øyer i forgrunnen. I tillegg kunne vi i flere timer nyte synet av de store vulkane Osorno og Tronador.
Chile er et land vi har falt for. Fantastisk flott natur og mer velorganisert enn de andre landene vi har besøkt i sør-amerika.
Landet har rundt 16 mill. innbyggere og selv om menneskene virker litt reserverte og sjenerte i begynnelsen så mykner de fort opp og er veldig hyggelige og hjelpsomme.
Vi synes vi allerede har seilt langt i Chile, men når vi nå fortsetter nordover utenfor kysten går det enda mer opp for oss hvor langt dette landet egentlig er. Hadde vi flyttet det til den nordlige halvkule så hadde sydenden ligget like nord for Kapp Verdeøyene og nordenden litt syd for Lindesnes.
Vi takker for besøket og kommer gjerne tilbake en annen gang til dette flotte landet.
Nå følger vi vær og strøm nordover til Juan Fernandez-øyene og kanskje vi gjør en liten stopp der før vi fortsetter mot Fransk Polynesia.
Dere kan følge med hvor vi er til en hver tid via linken Posisjonsrapporter på høyresiden.
Vi kommer også som vanlig til å sende blogginnlegg via radiomailen vår. Her mottar vi også kommentarer til bloggen og det er veldig hyggelig, men disse får vi dessverre ikke svart på.
Vi har heller ikke tilgang til internett og våre vanlige mailadresser på noen uker, men vi tar gjerne i mot SMS'er på Iridiumen, se link til høyre.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com
onsdag 27. april 2011
Vel overstått påske
Vi tok oss også en liten påskeferie over til Argentina.
Kollektivtransport er forholdsvis rimelig i Sør-Amerika og denne 7 timers bussturen kostet 130 NOK pr.person, men da var både kaffe og noe å bite i på morgenen inkludert og senere på dagen ble det også servert sandwicher. Naturen endrer seg mye. Først et stykke nordover i Chile, gjennom frodig slettelandskap og store landbruksområder. Deretter østover gjennom Andesfjellene hvor vegetasjonen endrer seg fra den tropiske regnskogen på Chilesiden og mer norsk natur på Argentinasiden med barskog. Til slutt gikk turen rundt innsjøen Lago Nahuel Huapi og til byen San Carlos de Bariloche som ligger i Argentinas eldste nasjonalpark Nahuel Huapi. En skikkelig ferieby som ligger like ved foten av Andesfjellene. Like ved ligger også Sør-Amerikas viktigste skisenter, Cerro Catedral. Området har mye aktiviteter å tilby både sommer og vinter.
Ikke bare aktiviteter. Her dreier det seg også om mat og søtsaker og byen har et eget sjokolademuseum og flere store spesialbutikker for sjokolade. Det havna også litt i ryggsekken som niste på hjemveien.På tilbakeveien valgte vi en litt annen rute gjennom Andesfjellene. Det er nasjonalpark både på Chile- og Argentinasiden og her måtte vi krysse 3 innsjøer med små ferger og mellom disse gikk turen med buss på humpete grusveier. Og en fantastisk flott natur. Det er mye vulkaner i Andesfjellene og på turen passerte vi flere som var høyere enn 2000m. Blant annet den 3554m høye Vulcan Tronador og Vulcan Osorno som er 2652m. Vi var heldige med været på hele tilbaketuren og det ble en flott dag.
onsdag 20. april 2011
Rundt verdens ende, Tierra del Fuego - Syd-Amerikas spiss
Dette landområdet deles mellom to land. Den østlige delen er Argentina og den lange kyststripen mot Stillehavet er Chile.
Landskapsmessig er østsiden veldig flat med de store pampasområdene og vestsiden domineres av den enorme Andes-fjellkjeden.
Turen vår rundt Tierra del Fuego og sydspissen av kontinentet startet i den Argentinske kystbyen Mar del Plata 10. januar i år. Det skulle ta 3 måneder før vi var framme i Puerto Montt på Stillehavskysten. Seilasen skulle bringe oss rundt odden i syd hvor Drakestredet danner passasjen mellom fastlandet og Antarktis-kontinentet. Videre vestover gjennom Beaglekanalen og nordover gjennom de Chilenske fjorder til byen Puerto Montt på Stillehavskysten. Totalt en tur på rett i underkant av 3200 nautiske mil eller 5900 km.
Selv om Argentina og Chile til sammen har mellom 50 og 60 millioner mennesker så er sydspissen veldig tynt befolket. Naturmessig er det et variert område med de store pampas-slettene på østsiden og Andesfjellene og den fantastiske Chilenske kyststripen med alle fjorder og øyer på vestsiden.
Når vi seilte ut fra Mar del Plata 10. januar med kurs for Isla de los Estados og Estrecho de Le Maire på tuppen av Tierra del Fuego, kan vi ikke si annet enn at det kriblet litt i magen. Seilasen skulle ta oss gjennom ”the Roaring Forties” og ”the Fourius Fifties” på både sydgående og nordgående.
På vei sydover hadde vi det flate pampas-landskapet på vestsiden av oss. Vindene som kommer stupende ned fra Andesfjellene får god fart over pampasen hvor ingen ting bremser dem på deres vei ut i Atlanterhavet. Og langs denne kysten er det få muligheter for å søke havn eller le. Det setter både mannskap og båt på prøve og det gjelder å ha best mulig kontroll på værforholdene til enhver tid. Men selv med de beste værmeldinger så skifter det fort i disse områdene. Det gjelder uansett å være godt forberedt til enhver tid.
Vi hadde heldigvis flere kilder og støtte for vær. Vi henter værfiler via email på SSB-radioen, Navtex hadde vi liten nytte av i Argentina, mens i Chile derimot var den en god støtte. Og ikke minst så stilte Leif i Kristiansand opp når vi var mest utsatt og servet oss med meldinger flere ganger i døgnet. Disse satte han sammen fra flere forskjellige værkilder og sendte til oss. Vi hadde også kontakt på SSB’n innimellom, men været var det fint å få på mail. Utrolig bra og en stor støtte.
Men uansett så kommer det brå endringer i værsituasjonen og mindre, lokale systemer som ikke fanges opp av noen værmeldinger, kan bli strabasiøse nok. Vi fikk en storm i førtigradene og en i femtigradene før vi var nede ved tuppen. Heldigvis ikke langvarige så det gikk bra. Ved sydspissen av Tierra del Fuego kommer lavtrykkene som perler på en snor og det passerer i gjennomsnitt et nytt trykksystem hvert halvannet døgn og mange av dem er dype og veldig kraftige. Vinder på 40 og 50knop med 60 eller mer i kastene er ganske vanlige.
Vel gjennom det beryktede Estrecho de Le Maire seiler vi inn i Beaglekanalen og til verdens sydligste by, Ushuaia. Landskapet og naturen endret seg plutselig. Det var som å komme hjem til Norge og seile på nord-vestlandet og naturligvis veldig pent. Beaglekanalen regnes for å være sjarmøretappen i dette området og det er ikke for ingen ting at den kalles for Isbreenes Aveny. De ligger på rekke og rad hele veien. Vi var heldige med været i denne delen og det har gitt oss uforglemmelige bilder som har brent seg fast på netthinnen.
Etter å ha sjekket inn i Chile i Puerto Williams, seiler vi videre vestover i Beaglekanalen. Når vi kommer til den vestre enden av kanalen og setter kursen nordover, befinner vi oss straks i et helt nytt område, både naturmessig og særlig værmessig. Som de aller fleste, så seiler vi også ruten feil vei. Det vil si at på Stillehavssiden er den fremtredende vinden fra nordvest og det går også en jevn havstrøm fra nord mot syd. Det vil si mye motvind og motstrøm. I tillegg kommer de høye Andesfjellene som presser luftmassene opp og dette medfører igjen at all fuktighet avgis i form av regn, akkurat som på Vestlandet hjemme.
Men naturen, den er rå og flott. Fra det litt værharde og golde helt i sydvest, til etter hvert mer frodig landskap lenger nord. Hele området på vestsiden har det som kalles tropisk regnskog, lengst i syd med vegetasjon kun der hvor det ikke blåser så mye. Lenger nord ligger tregrensen høyere og det er vegetasjon i hele kystbeltet. Regnskog er nok treffende, både på grunn av all nedbøren og også på grunn av at den er så tett at det som oftest er veldig vaskelig å ta seg gjennom den. Naturen har hatt frie tøyler i all tid, uten innblanding av mennesker. Skogsbunnen består derfor av et lag av store røtter og vegetasjon som er i ferd med å gå i oppløsing, alt dekt av et tykt lag med mose som gjør at det føles som å gå på en tykk madrass og man må passe seg for ikke å tråkke gjennom.
Og regner gjør det i bøtter og spann. Regnet, til tider som sludd, kjøler naturligvis ned båten og den høye luftfuktigheten og lave temperaturen ute gjør at det kondenserer mye inne. Mulighetene for å lufte er små på grunn av all nedbøren. Valg av middagsmat har i stor grad blitt gjort ut i fra hva som avgir minst damp. Men når det er gløtt av opphold så er det flott og naturen er storslagen.
Da vi forlot Puerto Williams 19.februar skulle det gå 5 uker før vi kom til neste sivilisasjon, det lille stedet Puerto Eden, distansemessig halvveis på turen nordover. De første to ukene både så vi, og hadde kontakt med andre seilere. Men etter Magellanstredet og de neste tre ukene hadde vi kun kontakt med andre på radio og møtte kun på en seilbåt og denne var på vei sydover.
Det går et skille både med hensyn til vær og befolkningstetthet når vi kom så langt nord som Golfo de Penas. Det er mindre kraftige vinder, kanskje også litt mindre regn og ikke minst mer folk og aktivitet.
Det har vært en krevende tur på alle måter. Vi skjønte etter hvert godt hvorfor den Chilenske Armadaen hadde egen sjekkliste og brukte så mye tid og papir på å finne ut hvordan båten var utrustet, om vi hadde det som trengtes av sikkerhetsutstyr, mat, vann, drivstoff, olje etc. før vi fikk seilingstillatelsen. Dette var for å hindre at man satte av gårde uten å være forberedt.
Man skal naturligvis også være både mentalt og fysisk forberedt på de røffe værforholdene over lang tid og flere uker i ødemarka, helt på egen hånd. Her er hovedregelen at man skal være selvhjulpen. Skulle noe gå galt, enten med utstyr eller sykdom/skader så kan det være en lang seilas før det er mulighet for å få hjelp. Utstyret utsettes for store, og helt andre påkjenninger enn det vi vanligvis er vant til.
Det er også fort gjort å få en skade. Seilas døgnet rundt i grov sjø, kaldt, vått og glatt både på dekk og når vi kommer til land og skal fortøye. Ting skjer fort og det er en ekstra utfordring når den ene blir alene om å håndtere båt og samtidig ha et skadet eller sykt mannskap om bord som det må taes hensyn til.
Det gjelder å ha med seg det man skulle trenge av reservedeler for det er ingen ting å oppdrive underveis. Da varmeren vår streiket halvveis så var det godt å ha et backupopplegg hvor vi brukte motorens kjølevann til å varme opp hele båten. Det fungerte greit.
Det er en også en litt annen type seilere vi møter i disse områdene. Litt røffere for å si det sånn, men utrolig mye hyggelige og flotte mennesker. Det skal en del til før disse seilerne lar seg imponere eller skremme. Vi har møtt flere som blir helt fascinert av området og har vært her i årevis. En finne vi møtte i Puerto Montt har vært i dette området siden 1992 og har gjort Chile-delen flere ganger, både opp og ned.
Forsyningsmessig så kreves det også en del planlegging. For å ha sikkerhetsmargin så bunkret vi mat for 3 måneder og deler av dette måtte konserveres først og så skal jo alt stues bort. Vi har vel aldri ligget så tungt i vannet noen gang. I Ushuaia fikk vi tak i det meste av matvarer, men ellers så var det dårlig helt til vi kom til Puerto Montt. Men vi led ingen nød og hadde variert kosthold hele veien.
Ned til Ushuaia er det stort sett bare seiling, men derifra gjør værforholdene at det blir lite seiling og mye motorkjøring. Det er jo ingen sivilisasjon langs kysten og da er det også vanskelig å få tak i ekstra diesel underveis. Derfor måtte vi ha en del kanner i tillegg til båtens tank. Og som alt annet så skal jo også disse plasseres og sikres så det ikke fyker rundt i dårlig vær. Både motor og varmer bruker diesel og selv om man ligger stille og venter på bedre vær så går det drivstoff til varmeren. Totalt har vi brukt i underkant av 750 liter fra Puerto Williams til Puerto Montt, inkludert oppvarming.
Det er overraskende lite dyreliv på land. Med unntak av noen steder hvor det finnes Guanaco (ligner på Lama) så er det ikke annet storvilt. Det skal visst være noe rev og en del bever og oter, men vi så kun Guanacoer. Til sjøs derimot er det mye liv. Delfiner så vi nesten daglig og de fulgte oss gjerne helt i havn hver dag. For ikke å snakke om lekne sjøløver. De var også med oss hele veien. Og pingviner, da særlig Magellan-pingviner har vi hatt med oss helt fra Caleta Horno på Atlanterhavskysten og helt til Puerto Montt. Og naturligvis også mye sjøfugl, Albatrosser, Cormoraner og annen fugl og stedvis også mye hval.
Alt i alt en fantastisk spennende tur hvor både båt og mannskap har blitt satt på prøve både i styrke, sjømannskap og tålmodighet. Det er ganske spesielt å være så totalt overlatt til seg selv og avhengig av å kunne være selvhjulpne over såpass lang tid. Fra Magellanstredet og til Puerto Eden hadde vi kun kontakt med andre mennesker på radio.
Det vil ta tid å fordøye turen helt og skulle vi bli fristet til å gjøre den om igjen så ville vi nok prioritert å seile motsatt vei. Da ville antagelig opplevelsen blitt enda bedre.
Under linken Patagonia (også under Fotoalbum på høyresiden) ligger det flere bilder fra området.
Samtidig vil vi få ønske alle en riktig god påske!
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)