lørdag 2. mai 2009

Karabiga og Saraylar


Da vi kom inn i Marmarasjøen fant vi en god ankerhavn i Karabiga på den Asiatiske fastlandssiden. Her lå det kun en båt fra før og det var naturligvis også en Malø . Det gikk ikke mange minuttene etter at eierne var tilbake fra handletur før vi fikk hyggelig besøk av hollenderne Anette og Reine. De skal tilbringe sommeren i Svartehavet og vi fikk en hyggelig kveld med mye båtprat og erfaringsutvekslinger.
I Marmarasjøen er det også flere øyer og den største heter Marmara Adasi. På nordsiden av denne er det et stort marmorbrudd og i forbindelse med denne er det en havn med bebyggelse som lever av denne virksomheten samt utskipingshavn for marmoren. Innenfor utskipingshavna fant vi en trang, koselig liten havn med en liten restaurant på brygga. En av servitørene på restauranten kom naturligvis og hjalp til med fortøyning. Dette var et interessant lite sted med store kontraster. Alt dreide seg naturligvis om virksomheten i bruddet, men samtidig bodde det familier med burkakledde kvinner og småbarn samtidig som det krydde av pickuper og 4-hjulstrekkere med ”røffe” anleggsfolk som føyk rundt i søla i ”byen” (det hadde regnet mye denne dagen). I kontrast til dette hadde billedhuggere laget et 30-talls flotte marmorstatuer som var plassert rundt hele havna og langs en brosteinsbelagt innfartsvei til byen. Middag på restauranten på brygga, men de hadde ingen meny så det var bare å bli med til kjøkkenet og peke ut råvarene og hva vi ville ha å spise. Og godt smakte det! Dette er vel også den eneste havna vi har vært i hvor moloen er bygget av steinblokker av marmor.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar