Etter en hel uke i Mitilini (vi kommer oss, ikke sant Kari og Svein), seilte vi over sundet til Ayvalik i Tyrkia. Bønneropene fra moskèene, fra tidlig om morgenen til sent om kvelden, minner mest om elgens brunstskrik, og forteller oss at vi nå har kommet til en annen verdensdel. Budskapet ”kringkastes” via høytalere 5 ganger daglig på alle moskèer (se bildet) for at det skal nå fram til alle.
Som i Hellas, så må vi også i Tyrkia først oppsøke en ”port of entry”. Det vil si en havn som har alle offentlige instanser som må til for å få formalitetene i orden og bli ”sjekket inn” i landet.
Etter 5 timer og en spasertur på til sammen over en mil, hadde vi underskrifter og stempel fra helsemyndigheter, passkontroll, tollvesenet og havnefogd, samt ”transitlog” for Tyrkia.
For å komme inn i Tyrkia må man ha visum. Sist gang vi var i Tyrkia fikk vi visum for kun en måned. Dette har nylig blitt utvidet til tre måneder, på lik linje med amerikanere og alle andre europeiske land. Av en eller annen grunn må vi betale 40€, som er dobbelt så mye som de andre må betale. Det er ”dyrt å være norsk i syden”.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar