Påskekokosnøtter

For de av dere som har lyst til å se nærmere på hvor vi er på kartet, så er posisjonen vår nå 11.30S og 036.49W. Vi har en varmere påske enn vi noen gang har hatt og vi håper at dere også får noen fine påskedager.
Påskeunderholdningen består jo gjerne av påskekrim eller påskenøtter. Nå har vi vanskelig for å hoste opp noen god påskekrim her vi seiler, men vi kan jo bidra med en liten spørrekonkurranse de neste dagene for de som har litt tid til overs. Det må vel i så fall bli "Påskekokosnøtter".
Alle spørsmålene dreier seg om steder vi har besøkt på turen vår så langt.
Svarene må sendes inn som kommentar til bloggen så alle kan følge med.
Vinner(ne) blir kåret og premien er heder og ære på www.kilico.no. Det burde jo være grunn god nok til å delta.
Og her kommer "Påskekokosnøtt nr.1":
I headingen på www.kilico.no er det et bilde av et skjevt tårn. I hvilket land befinner dette tårnet seg?
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

En liten stopp i Maceio

Vi fant en grei ankringsplass i Maceio i går ettermiddag. Vanntemperaturen var det ingen ting å si på og det var deilig å kunne bade rett fra båten igjen. Oppholdet i elva i Jacaré hadde tydeligvis vært fruktbart, i hvert fall for organismer som liker seg på skroget vårt og selv om de ikke satt veldig godt, så måtte de ha hjelp til å komme seg bort. Det var derfor på sin plass å ta på seg dykkemaska og få børstet skroget reint igjen. Det viste seg at det gjorde nesten en knop på farta i dag.
Det var deilig å ha en natt smmenhengende søvn igjen og den svake brisen ga fin ventilasjon i båten.
Vi valgte å ikke utforske Maceio, men satte heller kursen videre mot Salvador som ligger 270nm lenger sydvest og regner med å være framme på skjærtorsdag en gang.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Haikere

Mens kaptein fikk seg litt søvn på frivakta i natt, passet styrmann på å ta opp haikere. To due-lignende fugler, riktignok med litt lange nebb, slo seg ned på båten ved halv ett tida i natt. Styrmann mener det kan dreie seg om Brasilianske turtelduer, men er ikke helt sikker. De brukte en times tid på å utforske mulige sitteplasser før de endelig roet seg på hver sin pulpit foran i baugen. Vi har motorseilt i hele natt med bare storseil oppe, så derfor var pulpiten en bra plass siden det var opptatt i cockpiten. De ble sittende helt til det ble lyst og forlot skuta ved kvart over fem-tida i dag morges, uten engang å si takk for skyssen.
Ellers ingen ting å melde fra dyreriket utenom et par lokale små fiskebåter som vi passerte på kloss hold i natt.
Vi hadde radiokontakt med aleneseileren Per i den norske båten Freydis i dag morges. Han er nå 85nm innover i Gambia-elva og fortsetter enda 40nm oppover før han har tenkt å snu. Det er visst godt og varmt der også og selv GPS-antenna hans måtte gi etter for varmen. Etter et opphold i kjøla fikk han den i gang igjen.
Vi nærmer oss Maceio og håper å finne en brukbar ankringsplass for en liten stopp der før vi fortsetter videre mot Salvador.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Ut av elva

Etter to uker i Jacaré var det på høy tid å bevege seg litt igjen, men på grunn av tidevannsstrømmen kom vi oss ikke avgårde før ut på ettermiddagen. Det gjorde forsåvidt ikke så mye for vi måtte uansett ta minst en natt før neste mulige havn. Flere frarådet oss Receife, men bare 20nm lenger syd skulle i det følge pilotbøkene være en mulighet i Suape som vi tenkte å prøve. Ankringsbukta ligger bak en øy innenfor hovedhavna og man må riktignok inn på høyvann og det ser veldig trangt ut.
Pilotbøkene som har detaljkart for ankringsplassen er nesten ti år gamle så ting kan jo ha forandret seg og det skal være visst at det hadde. Selve havna hadde vokst til å bli en riktig stor industrihavn og mudringsarbeider og annet anleggsarbeid pågikk flere steder. Vannet var så grumset og fullt av sand på grunn av mudringen at vi bestemte oss for å heller ta en natt til og satte derfor kursen videre mot Maceio, hvor vi regner med å være framme midt på dagen i morgen.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Alligator

Jacaré betyr visstnok alligator, men ikke har vi sett noen og ikke har vi hørt at noen andre har sett noen heller så den biten tar vi ganske med ro.
I går forlot Cinnamon Girl havna med kurs for Trinidad, ca.1.850nm nord-vestover. Som seg hør og bør deltok vi i tåkelur-konserten som er en tradisjon når båter legger ut på lengre strekk.
Vi sjekka ut på tirsdag med tanke på å dra i dag, men det er litt ustabilt vær med en del syd-østlig vind, så vi utsetter avreisen litt. I morgen er det jo fredag og det betyr jo ulykke å forlate havn på en fredag, så da blir det antagelig lørdag i stedet.
Strekket sydover mot Salvador er på mellom 450 og 500nm og det er ganske få og dårlige havnemuligheter underveis. Derfor kan det hende at det blir bare et par ankringer med overnatting på veien.

Lunsjbesøk

Vi ble invitert til lunsj i S/Y Cinnamon Girl av Sør-Afrika, som ligger på nabobrygga.
Steve og Di forlot Sør-Afrika for noen måneder siden og seiler på ubestemt tid og ubestemte mål. Neste uke setter de kursen videre til Tobago i Karibia og deretter antagelig gjennom Panamakanalen.
Båten, som er 45 fot, har de brukt 10 år på å bygge selv og de har god grunn til å være stolte av resultatet. Flott arbeid og smarte og utradisjonelle løsninger.
I ettertid forsto vi godt hvorfor vi ble invitert så god tid i forveien. Di har Indisk opprinnelse og dette kombinert med Sør-Afrikansk matkultur ga oss et måltid vi aldri vil glemme. Hun hadde stått ved grytene mye av dagen før og om formiddagen før vi kom, for å få alle rettene ferdig.
Byssa hadde hun selv designet og har naturligvis en stor 4-platers gaskomfyr som i vanlige hus, mikrobølgeovn og det meste annet. Hun har sine egne krydderblandinger som hun har satt sammen og tatt med seg da de dro.
Vi ble servert "lett krydrede" retter og ikke "hot" siden det er så varmt for ellers ville vi ha svettet helt bort. På tradisjonelt vis var det også pannekaker som man deler i biter og tar maten med i stedet for bestikk.
Et uforglemmelig måltid og kronen på verket en herlig dessert med brownies og is forsiktig dynket med en nydelig saus og bær og melisdryss på toppen.
Skjønner godt at de har problemer med å finne gode restauranter og de savner også tilgangen på gode råvarer som de er vant til hjemmefra.

Den lokale redingsskøyta?

Om båten på bildet er sjømannskirkas redningskøyte eller om navnet gir en annen form for sikkerhet vet vi ikke, men den er en av mange tilsvarende båter som fyker rundt i området her.
De begynner ved halv 6-tida på morgenen og frakter arbeidsfolk og skolebarn fra den andre sida av elva samt sykler og varer. Til og med hester har vi jo sett som passasjerer. De holder på til langt på kveld og veldig få har lanterner, men vi hører jo godt at snøfreserne kommer.
Felles for dem alle er at de har det vi kaller snøfresermotor. Etter lyden å dømme er det helt klart Briggs & Stratton-motorer. Høres akkurat ut som snøfreseren vi hadde hjemme. Skjønner jo kanskje at de har tatt motoren fra snøfreseren og plassert den i båten for det er ikke ofte de har bruk for snøfresere her. Og ikke minst den to-tre meter lange propellakselen med en bitte liten propell, nesten på størrelse med den mannfolk bruker under haka når de skal være ekstra fint kledd.
Ellers så registrerer vi at vi har rundt 50 graders temperaturforskjell i forhold til Svalbard, ref. kommentar til forrige blogg. Men så befinner vi oss jo klimasonenes ytterpunkter, Svalbard med Arktisk klima og Brasil i Tropisk klima

Varmere enn fortjent?

En tur på stranda for å ta et forfriskende bad er jo bra og vannet er herlig, men ikke akkurat forfriskende. Sjøtemperaturen ligger vel på rundt 30 grader og det føles varmt å kaste seg ut i vannet. Men maken til flott strand og nydelige omgivelser skal man vel lete lenge etter for å avspasere litt. Etter noen kilometer langs stranda og et par velfortjente bad var det jo ekstra deilig å slå seg ned på en av strandrestaurantene og nyte en iskald kokosnøtt. Den ble tatt opp av frysa og lagd hull i for sugerør der og da. Må nytes raskt før den blir varm.
Vi skal vel ikke klage på varmen og vi begynner så smått å venne oss til den, selv om den plutselige overgangen var kraftig.
Vi har nok hatt tilsvarende varme i Tyrkia og Hellas, men luftfuktigheten er helt annerledes her. I tillegg er sola litt skummel der den skinner rett over hodene på oss. Når vi går i T-skjorte og kortbukse og uten noe på hodet, er faren stor for å bli svidd på ørene, nesa, knærne og den øvre delen av ansiktet (den horisontale flaten hos oss menn som har voksende ansikt med årene og det er vel kanskje en av de siste sesongene med eget hår).
Vannet rundt båten holder drøye 30 grader og vi prøver å kjøle oss med en kalddusj fra vannslangen på brygga, men her holder vannet 33 grader, så vi får jo skylt av oss litt svette i hvert fall. Begrepet "at det bare blir en våt flekk igjen av oss", stemmer ganske bra. Vi svetter mer enn vi ønsker å skrive om, men det er antagelig kroppens forsvarsverk.
Den tykke og gode nattlua og den fóra pysjamasen får hvile en periode og vi bruker heller ikke stillongs under kortbuksene, slå den da!

Brasil og innsjekking

Litt tørre fakta om Brasil først.
Landet er verdens 5. største i både areal og folketall og det største i Sør-Amerika. Innbyggertallet er tett oppunder 200 mill. mennesker og hovedstaden heter Brasilia.
Vi befinner oss helt på det østligste hjørnet av landet og hele Amazonas-området ligger derfor nord-vest for oss. Tidsmessig ligger Brasil i sonen UTC -3 timer og det vil si 4 timer etter Norge.

I dag fikk vi sjekket inn hos myndighetene, det vil si Policia Federal (immigrasjon), Aduane (tollvesenet), helsevesenet og havnefogden. Rekkefølgen er veldig viktig. Kontorene ligger i Cabadelo, et kvarters togtur unna. Mye skjemaer og kopier av det meste naturligvis, men så viste det seg at tollvesenet ikke er i besittelse av kopimaskin og de krever kopi av de stemplede passene og skipsdokumentet. Da var det ingen annen mulighet enn å gå rundt i byen og finne en butikk med kopimaskin. Så var alle blide og fornøyde.
Havnefogdkontoret, som var det siste, var låst med gitter og hengelås da vi kom dit, men etter å ha ristet litt i gitteret og noen hallo-rop, dukket det opp en kar i 20-årene i T-skjorte og shorts som slapp oss inn. Om det var han som var havnefogden vet vi ikke, men papirene fikk vi ordnet veldig korrekt i hvert fall. Så nå har tillatelse til å være i landet i 3 måneder med mulighet for å forlenge med ytterligere 3.
Bildet viser forresten hovedgaten i den lille landsbyen Jacaré hvor vi er.

Dyretransport

Vi har sett mange forskjellige transportmåter til sjøs, men denne er vel en av de sjeldne. De grunne elvebåtene med gressklippermotor og flere meter lang propellaksel fyker frem og tilbake og er områdets taxibåter ser det ut til. Det tok litt tid å få hesten ombord på stranda og det ser ut til at det er full konsenstrasjon for å sørge for at hesten blir stående helt still. Og så vi som alltid har hørt at aldri mer enn en skal stå oppreist av gangen i liten båt. Ikke har de på vester heller.
Vi takker for både mailer og innlegg til bloggen. Veldig hyggelig å få tilbakemeldinger og høre nytt.
Apropos bloggen, så har vi forstått at prosedyren med å legge inn kommentar kan være plundrete og det er vi enige i, men vi får gjort lite med det. Skal prøve å gi en liten forklaring på fremgangsmåten:
-Gå til kommentarfeltet og skriv kommentar.
-Velg profil. Her kan man velge "navn og epostadresse", men det holder å legge inn kun navn, epostfeltet kan stå tomt. Alternativt kan "anonym" velges og så heller skrive navnet under i kommentaren.
-Trykk "legg inn kommentar". Den krypterte teksten som kommer opp må gjentas i feltet og så skal det bare være å avslutte med "legg inn kommentar" igjen, hvis man ikke ønsker å se forhåndsvisning av hvordan kommentaren vil vises.
Lykke til!

I land på andre sida av dammen

Det var godt å komme i land igjen. Vi ankom Cabedelo  i Brasil i 5-tida lokal tid i dag tidlig. Det er en liten marina et stykke opp i ei elv, ca 7nm inn fra kysten. Det vil si at elva går parallelt med kysten et stykke og det er bare en landtange som skiller elva og havet her vi ligger. Marinaen drives av en franskmann etter det vi kan skjønne og her ligger bare langturseilere og noen fastgrodde båter. Liten og lokal plass og som så langt ser ut til å være trivelig. Vi skal sjekke inn i Brasil her, men det får vi ikke gjort før tirsdag for Imigrasjonskontoret har kontortid bare tirsdager og torsdager. I tillegg er det tollmyndigheter, helsemyndigheter og havnemyndigheter som skal ha sine papirer og kopier.
Det er i overkant varmt for en stakkars nordboer, men alt er sikkert bare en overgang får vi håpe.
Etter to uker i sjøen med lange nattevakter og seiling døgnet rundt så er overtidsbudsjettet sprengt så vi måtte ta på oss spaserskoa med en gang og ta en tur på land for å få litt tresmak ut av baken og avspasere litt.
Nå ser vi fram til å få en hel natts sammenhengende søvn i ei seng som ligger i vater og helt stille.

Brasilkysten

Vi nærmer oss kysten av Brasil og for å slippe å gå inn i havn i nattemørke reduserte vi fra sist natt seilføringen og dermed farten for å være framme i Cabedelo i grålysningen i morgen tidlig.
Fortsatt lite liv, ingen skip eller båter siden vi passerte ekvator, men vi regner med at det blir mer trafikk nå inn mot kysten. Fiskesnøret har hengt ute de siste par dagene, men uten hell. Kanskje det ikke er krok på? Det har heller ikke vært flyvefisk på dekk syd for ekvator, men vi ser de flyr omkring ellers på dagtid.
Vi har daglig radiokontakt med aleneseiler Per i Freydis og nesten daglig med Geir i Sirdal. Veldig hyggelig. Per er forresten på vei fra Kapp Verde til Gambia og regner med å være framme i morgen han også.
Vi har hatt en fantastisk flott tur, men ser allikevel fram til å komme i havn.
Nå gleder vi oss til å bli kjent med Brasil.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Flaskepost

Epost er en fin oppfinnelse og at vi har muligheten til å sende og motta dette når vi er til havs er vi veldig fornøyd med. Vi takker for epost underveis, noe vi setter stor pris på. Vi får også kommentarene til bloggen tilsendt som epost så vi kan følge litt med.
Men vi får ikke sendt og mottatt brev, pakker etc. og i dag skulle vi så gjerne ha sendt en bursdagshilsen til Kim på Svalbard.
Linn har funnet løsningen og synes absolutt at vi burde få oss en flaskepostkasse på båten. Hun har til og med en prototype klar i Styrofoam så ikke posten går til bunns hvis postkassa skulle falle i vannet. Ikke dumt.
Bare å skrive adressen på etiketten og akkurat nå har vi adressen "Sydatlantern 05S/32W".

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Sola i senit

Solas bane over himmelen beveger seg sakte nordover før den ved sommersolverv har kommet til den nordlige vendesirkel og snur. I dag, 10. mars, ligger denne banen på 04 grader syd for ekvator og det er akkurat der hvor vi befinner oss nå. Det vil si at i dag har vi hatt sola i senit og fra i morgen vil vi ha den nord for oss midt på dagen.
Vi merker de kraftige solstrålene og man skal ikke være mange minuttene ute i sola før det begynner å lukte svidd. For å hele tiden kunne være i skyggen, har vi cockpitkalesjens topp oppe til enhver tid, ellers hadde vi nok snart sett ut som vi kom fra Afrika, og det er jo akkurat det vi gjør.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Dag 10 til havs

Ikke så veldig mye nytt å melde om.
Vi befinner oss i sydøstpassaten og har en bris mellom 4 og 7m/s og har også en liten medstrøm. Vi har kurs mot Cabadelo og Jacare som ligger mellom Natal og Receife. Dit er det snaue 450nm og vi regner med å være framme til helga en gang. Underveis kommer vi til å passere et godt stykke syd for øygruppen Fernando de Noronha.
Fra dyreriket har det vært utrolig stille de siste døgnene, ikke en gang flyvefisk på dekk, men i ettermiddag snudde det. Først noen sjøfugl av forskjellige slag og så fikk vi besøk av masse delfiner. Det er vel den største flokken vi noen gang har sett og de holdt oss med selskap en god stund.
Ellers alt bra ombord.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Ekvator passert

Nå er vi på den sydlige halvkule og det er jo så absolutt en milepel.
Ekvator, magebeltet rundt moder jord som er 40.076km langt, krysset vi like før midnatt UTC, kl.2200 lokal tid. Kong Neptun som pleier å dukke opp ved ekvatorpassering så vi ikke noe til, så han hadde tydeligvis gått og lagt seg.
Det er godt og varmt og tropenatt hver natt, men så er vi jo i tropene også da. Jevnt rundt 30 grader i båten om natta og noe varmere på dagen. Ikke bare har smøret smelta, men varm sjokolade fikk en ny dimensjon da vi tok opp en sjokoladeplate fra skuffen i går. Gikk vel mer under begrepet "rett i koppen". Siden smøret også har smelta, så har vi jo også lagt kursen litt mer vestlig.
Ikke de store forandringene her på den sydlige halvkule. Sola ser ut til å være ganske lik den på den nordlige og faktisk ganske lik den som skinner om natta i nord-norge om sommeren, men halvmånen har lagt seg på ryggen. Litt annen stjernehimmel, men i hvert fall ikke ferre stjerner her enn på den nordlige stjernehimmelen.
Den største forandringen er kanskje at værsystemene er annerledes. Her blåser vinden motsatt vei rundt høy- og lavtrykkene, men vi venner oss sikkert til det også.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Gjennom stillebeltet?

Det ser ut til at vi er ferdige med stillebeltet og har møtt sydøstpassaten. Det ble et døgn med mye variert vær og ikke minst mye regn og fryktelig lummert. Men til gjengjeld så har vi i fått vasket bort alt støvet som lå som et rødbrunt lag over båten etter oppholdet på Kapp Verde.
Vi kommer til å krysse ekvator i kveld en gang, omtrent ved 27 grader vest, noe som igjen gjør at vi herfra vil ha en svak kurve inn mot kysten. Grunnen til det er at sydøstpassaten kan gi oss en såpass skarp vindvinkel at vi ville ha mulighet til å falle litt av sydvestover mot Brasil
Et lite stykke vest for oss ligger Penedos de São Paulo e São Pedro, noen holmer som på overseilingskartene nesten ser ut som et skvalpeskjær og som tilhører Brasil. Pilotboka advarer om at de evt. må anløpes med forsiktighet fordi de ikke vil være synlige før man er ganske nær dem. Nå skal ikke vi innom disse, men hvis noen vil se på Google Earth hvor de ligger, så er posisjonen 00.55.12N og 029.20.70V.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Doldrums

Til tross for fortsatt halvmåne gjør skydekket at det er bekmørkt om natten, men i natt ble himmelen lyst opp av lynglimt i flere timer. Vi har kommet til Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) eller Doldrums eller rett og slett Stillebeltet på godt norsk.
Dette er det området hvor den nordøstlige og den sydøstlige passatvinden møtes i nærheten av ekvator. Utstrekningen, og nøyaktig beliggenhet varierer gjennom året, men her i Atlanterhavet befinner det seg stort sett på nordsiden av ekvator. I perioden vi nå er inne i, skal det ikke være så bredt og vi skulle egentlig fått føling med det tidligere, men ingenting som har med vær å gjøre er jo endelig fastsatt.
I Stillebeltet er det generelt lavt lufttrykk og det kan være totalt vindstille i opptil flere uker. Andre ganger igjen kan det komme kraftige regnskyll, Squalls, som gjerne fører med seg plutselige og kraftige vindøkninger, eller rett og slett perioder med normalt regnvær.
Sent på natta så vi på radaren at noen kraftige regnområder nærmet seg og det stemte. Det har mer eller mindre regnet i hele dag. Vinden har vært alt fra helt fraværende og til noen kortvarige rosser. For første gang på en uke har vi derfor startet motoren og kjører til vi forhåpentligvis snart finner den sydøstlige passaten. Regnværet har i hvert fall gitt seg og det er ikke lenger så fryktelig klamt.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Fugl, fisk eller krabbe

Krabbe kan vi nok fort utelukke, men om det går under kategorien fugl eller fisk kan jo diskuteres. Vi snakker om flyvefisk. Hver morgen har vi 4-5 stykker på dekk. På dagtid ser vi dem stadig vekk og ofte i flokker (det er vel ikke riktig å si stimer i lufta). Og noen ganger kan de fly langt, opptil 200m før de tryner i en bølge. Enten har de ikke nattsyn, eller så er de fargeblinde og skjønner ikke lanterneføringen vår, eller så har de ikke satt seg inn i sjøveisreglenes bestemmelser om vikeplikt. Men som sagt, det er bare om natten de flyr på båten og de går i vindskjermsrutene akkurat som fugl i stuevinduene. Og det blir alltid liggende masse fjær (les fiskeskjell) igjen på dekk. Antagelig tåler de ikke lufta ombord, for de dør som regel etter kort tid.
Nok om det. Passatvinden driver oss jevnt og trutt sydover mot ekvator og for dem som ønsker å gå inn på Google Earth og finne ut akkurat hvor vi er, så er posisjonen vår akkurat nå 04 grader, 22 min Nord og 026 grader, 17 min Vest.
Alt bra og godt og varmt ombord med en sjøvannstemperatur på drøye 26 grader.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Variabel fiskelykke

I går formiddag fikk vi napp av en gullmakrell på kanskje en til halvannen kilo. Men da vi var i ferd med å sveive den forsiktig inn, fikk vi se en sigdformet ryggfinne rett ved fangsten vår, et rykk i snøret og så var både fisk og sluk forsvunnet. Etter det vi kan se av fiskeboka, kan det se ut til at det var en sverdfisk som stakk av med fangsten vår. Men utpå ettermiddagen fikk vi halt inn en ny gullmakrell på drøye to kilo, så da var i hvert fall middagen redda.
Ellers så har vi hatt fine seilforhold de siste døgnene og selv om bølgehøyden nå har økt til tre til fire meter så har vi det fortsatt bra.
Å være mannskap på to fungerer greit. Vi sover og holder vakt med en 3-timers skiftordning på natta og ved behov prøver vi å få oss litt tilleggssøvn i løpet av dagen. For å holde nattvakta våken, sper vi på med bøker, film, lydbøker og Sudoku.
Dagene går med til vanlige gjøremål. F.eks. kan matlaging i 3-4m bølger være en utfordring for seg. Ikke bare at det skakker, men det er ganske mye bevegesle hele tiden. Men gode og mette blir vi hver dag.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Spenning for nattevakta

Vi befinner oss nå drøye 600nm (ca.1200km) ut for kysten av Guinea Bissau i Afrika og halveis mellom Kapp Verde og ekvator. Ganske så ensomt og vi har ikke sett andre båter siden rett syd for Kapp Verde.
Men i natt ble skipperen vekket av 2.styrmann (vindroret er 1.styrmann). Skip i sikte og i tillegg på kollisjonskurs! Med kikkerten fant vi ut at det ikke var noe stort skip, mer på størrelse med en stor fiskebåt, men lignet ikke helt det heller. Vi la uansett om kursen for å krysse foran.
At den kom så sakte i møte og plutselig satte en kraftig lyskaster mot oss, gjorde at tanken på pirater slo oss. Men så langt til havs virket ikke det helt sannsynlig heller.
Da vi hadde den bare en nm unna tok den kontakt på VHF'en og det viste seg at det var et hollandsk mannskap på fem som hadde hentet hvalbåten Esai Senior i Chile og skulle seile den til Kristiansund. Vi fikk en hyggelig prat før vi ønsket hverandre god tur videre.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Dag tre

Ikke mye nytt å melde fra havet i dag. To fisker på kroken, men begge mistet. Selv om det vanligvis er de største fiskene man mister, så var det nok dessverre ikke det denne gangen. Var nok heller litt for ivrig for å få sveivet dem inn. Men som plaster på såret så stiller kokka opp med hjemmelaget pizza i stedet og det er ingen dårlig erstatning.
Aleneseileren Per som nå er på Kapp Verdeøyene, kjenner vi fra Las Palmas. Han er radioamatør og vi har jevnlig kontakt med ham via SSB'en. Han har også gitt oss litt dytt i baken for å komme oss mer på lufta og vi har hatt hyggelig kontakt med stasjoner både på sør- og vestlandet.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Ut på havet igjen

Så er vi ute på havet igjen og befinner oss nå godt syd for de sydligste øyene i Kapp Verdegruppen.
Vi kom oss avgårde fra Mindelo lørdag formiddag og med en kurs på 187grader tar vi sikte på ekvatorkryssing omtrent ved 27 grader vest. Men det er drøye 1000nm eller 1900km før vi er ved ekvator så det vil nok ta en ukes tid.
Vi prøvde fiskelykken og lørdag ettermiddag fikk vi faktisk en liten gullmakrell, kanskje det er noe som heter gullpir?
Ellers fra dyreriket så vi også noen små glimt av en hval og fikk det bekreftet da den blåste. En liten blekksprut hadde funnet veien opp på dekk i går morges og i dag var det en flyvefisk igjen.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com