Når vi blir møtt av ”G’day mate” og stedsnavn som
Woolloomooloo, sier det oss at vi er langt hjemmefra.
Etter en laaang flytur ble det en liten stopp og strekk på
beina i Sydney i Australia før vi tok det siste strekket over til New Zealand
og Kiwi’ene og videre hjem til Kilico i Whangarei.
Sydney er en hyggelig storby med drøye 4mill. innbyggere.
Men det er vel operahuset som kanskje har gjort byen mest
populær som turistmål, der det ligger ytterst på odden på Bennelong Point, midt
i havna i Sydney. Flott beliggenhet med Sydney Harbour Bridge på den ene siden
og botanisk hage på den andre siden. Det går visstnok med noen tusen liter
maling hver gang broa skal ha ett strøk og Paul Hogan, bedre kjent som
Crocodile Dundee, var visstnok en av disse malerne i sitt tidligere liv.
Den danske arkitekten Jørn Utzon vant i 1957
arkitektkonkurransen, men bygget ble ikke åpnet før i oktober 1973. Utzon var
ikke noen gang tilstede i Sydney under byggingen og etter store overskridelser
både for byggetid og kostnader, ble han etter hvert fjernet fra prosjektet.
Nå består ikke operahuset kun av en stor konsertsal, men
ikke mindre enn rundt 1000 rom skal vi tro Wikipedia.
Vi tok oss ikke tid til å sjekke om dette stemte, men såpass
kan vi se, at det har vært noen utfordringer under byggingen av det spesielle
huset. Taket er bl.annet tekket av
1.056.000 hvit-glaserte granittfliser, importert fra
Sverige.
Kansellering av flyet som skulle ta oss fra Sydney til
Auckland gjorde at vi kom for sent til siste buss nordover og det ble derfor en
ekstra overnatting i Auckland.
Bussturen til Whangarei dagen etter gikk ikke helt etter
planen, da en steinsprut knuste den store vindusruta rett ved sjåføren. Med
litt opprydding og tape kom vi oss til slutt fram og hjem til Kilico i
Riverside Drive Marina i Whangarei, ganske langt nord på Nord-øya.
Etter ett år på land ble det noen timer med vannslange,
svamp og skurefille før vi kunne flytte inn.
Bortsett fra at noen har lånt påhengeren vår og glemt å
levere den tilbake, så var alt inntakt, ingen dårlig lukt innvendig. og ellers
alt som det skulle være.
Nå går det på klargjøring av båt og utstyr. Selv om det ikke
var helt prekært så valgte vi å skifte det vannsmurte Cutlass-lageret på
propellakselen. Det viste seg at foringsrøret for akselen som sitter på denne
delen også bør skiftes, men da var det ikke fullt så greit lenger. Selv om
Kiwiene bruker metriske mål på mye så går rørdimensjoner fortsatt i tommemål og
med litt edlere metaller, er ikke vår dimensjon å oppdrive her i landet. Det så
en periode ut til at vi måtte få det tilsendt fra Europa, men etter litt
leting, er det heldigvis mulig å få det fra Australia. Forhåpentligvis kommer
det om noen dager og håpet er å komme på vannet denne uka.
Fribordet er polert og to strøk bunnstoff er malt. Denne
gangen valgte vi å være patriotiske og prøve Jotun SeaForce 30, så får vi se
hvordan det fungerer.
Det er nok å henge fingrene i og lista er lang over det som
skal gåes over, sjekkes og oppgraderes.
Det har visstnok vært den tørreste sommeren som noensinne er
målt her i år, noe vi kan se av brunsvidde jorder over alt. Siden landbruk
er hovednæringen, berører det mange mennesker og melkeproduksjonen har visst
falt kraftig. Den første regnskura kom i går, så for bøndene er det vel kanskje fortsatt håp om
en litt annen værtype utover høsten.