Skrapesyke

Endelig kom vi på land i Club Universitario Buenos Aires (CUBA), etter å ha ventet i to uker over avtalt tid. Klubben har egen travelift og skikkelig plass for båter på land, men har kun avsatt en plass for gjestebåter. Vi hadde bestilt plass allerede i juli og forsinkelsen var egentlig ikke CUBA's skyld, men en canadisk båt som brukte lenger tid enn planlagt.

CUBA den eneste plassen i hele Rio de la Plata hvor det er tillatt å bo i båten når den står på land. Alle andre steder må man skaffe seg eget bosted utenfor klubben og det blir jo fort ekstra dyrt.

Men nå er vi her og har i tillegg fått et alvorlig tilfelle av skrapesyke.

Før vi dro hjemmefra skrapet vi også helt ned og la på et to-komponent epoxybasert bunnstoff som skulle holde i minst 10 år. Det hadde det sikkert også gjort, men vi har fått en reaksjon mellom dette og underlaget som har medført massevis av bittesmå blærer. Så da er det bare å bite i det sure eplet og skrape bort epoxystoffet og det paradoksale er at det i utgangspunktet sitter skikkelig godt og er hardt som fy.

Så blir det 5 nye strøk med ny epoxyprimer og 3 strøk med bunnstoff. Samtidig skal vi skifte noen bunnventiler og skroggjennomføringer samt en ny runde på simmeringene i propellakselens pakkboks og så naturligvis polering av skroget. Så alt i alt er dette flere ukers arbeid.

Blomster og bier

Den norske langturbåten S/Y Empire, for tida i Australia, har seilt samme ruta som oss tidligere og vært en god inspirasjon i vårt rutevalg. Vi har hatt mailkontakt med dem flere ganger og fått mange gode tips og råd. Nå utvider de nok en gang mannskapslista og vi gratulerer så mye. 

Vi har det fortsatt bra ute i naturen her i San Fernando. Et yrende fugleliv med hektisk aktivitet nå på våren. Fuglene står for vekkingstjenesten ombord, gjerne i god tid før det blir lyst.
Mange nye arter for oss, men noen av dem har nok fjern familie i Norge også. Vi synes å dra kjensel på noen svaletyper og også en fetter til den norske vipa.
Det er ikke bare fuglelivet som vitner om årstiden. Løvtrærne har fått friske, grønne blader og dette treet, som vi ikke har funnet navnet på, står i full blomst med sine flotte flaskekostblomster.   

Barlovento

På vei til skolen.....
Det kan jo nesten se sånn ut, men det er nok heller en utflukt på jakt etter mat, eller rettere sagt; klar for en tur til butikken.
Vi er fortsatt i Yacht Club Barlovento og lider ingen nød så langt.
Dette er i området San Fernando, forstad og boligområde noen kilometer nordvest for sentrum av Buenos Aires. Som sagt tidligere, så er det flere tusen båter i klubbene langs elva Rio Lujan, fordelt på områdene San Isidro, San Fernando og Tigre.

Yacht Club kan kanskje høres litt rart ut, men det er sånn det fungerer her i Sør-Amerika. Det er veldig få vanlige marinaer, men nesten bare klubber med fine anlegg og mange ansatte. For mange av medlemmene så er nok det sosiale like viktig som seilsporten. Særlig i helgene er det mye folk her. Store tumleområder og anlegg for unger og et flott grillområde hvor det var fullt med familier både lørdag og søndag.
Det eneste problemet de har her er at det er veldig grunt. Klubben har derfor sjalupper med døgnvakt som frakter folk ut og inn til båtene sine. Hvis vi ikke praier en av dem direkte så er det bare å kalle dem opp på VHF'n så er de kjapt på plass.
Mens det i Brasil nesten ikke var tilgang på båtutstyr, er det her mulig å få tak i alt mulig av utstyr og tjenester man måtte ha behov for.

Bobilturister

Det er ikke bare langturbåter vi treffer på vår vei.
I havneområdet i Buenos Aires traff vi en gjeng med tyske bobilentusiaster på tur.
De hadde kommet med båt fra Europa og hit til Buenos Aires, en fire ukers tur til sjøs.
Noen av dem hadde en rute som ville ta dem oppover til Uruguay, Paraguay, Brasil, Bolivia og Peru.
Derfra sydover til Chile og ned til Patagonia og Ushuaia som er verdens sydligste by. Så opp hit til Buenos Aires igjen. Totalt vil denne turen ta et halvt års tid.
De andre skulle dra herfra og kjøre opp gjennom Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika helt opp til Alaska. Derfra over til østkysten av Canada for så å ta båt tilbake til Europa neste høst.
Høres ut som de får noen spennende områder å ferdes i de også. Blir nok noen fantastiske opplevelser.

Det er ikke akkurat jomfruturen for noen av dem etter det vi forsto. Bilen på bildet har allerede gjennomført en tur fra Tyskland til Nepal og Kina og nå er det altså Sør-Amerika som står for tur.
Alle bilene har naturligvis 4-hjulsdrift og er temmelig høybeina. Noen ekstra reservehjul og en god del andre reservedeler også etter det vi forsto.
Om vi skal regne oss som "i samme båt" eller "i samme bil" er vi litt usikre på. Må vel bli båt!

Grunne farvann

Vi har flyttet oss ut til San Fernando. 

Det er ufyselig grunt over alt og den tryggeste ruten går i kanalsystemer, men er en stor omvei. Man sparer opp mot 40nm på å ta snarveien.

Ulempen her er at kartdybdene for over halvparten av strekningen ligger på mellom 1,1 og 2m og turlastet som vi er, så trenger vi å ha min 2m vann for å flyte fritt.

For å kunne ta snarveien måtte vi derfor sørge for å treffe tidevannet riktig. Vindretningen utgjør også mye på vannstanden i Rio de la Plata og siste døgn har den vært gunstig.

Klokka 07.58 i dag morges var tidevannet 1,39m over kartnull og det klaffet perfekt. Vi hadde minste måling på ekkoloddet på hele 2,8m en periode, men ellers så seilte vi et par timer med 3-3,5m.

Vi hadde forhåndsbooket i klubben Barlovento og var på plass før kl. 9 i dag morges.

Havna består av små kanaler og noen øyer hvor det er båter over alt.

Hjemme er vi jo vant til å slå inn noen bolter i fjellsprekker for å fortøye i, men her hadde det vært mer egnet med teltplugger i grasbakken.

I San Fernando området er det masse båthavner og flere tusen båter.

Buenos Aires - tangoens by

Det er vel nesten umulig å besøke Buenos Aires uten å oppleve at det danses tango enten innendørs eller utendørs.
Tangoen oppsto i Buenos Aires og Montevideo på slutten av 1800-tallet og ble i utgangspunktet danset i lugubre kneiper og bordeller. Nå er striden mellom byene skrinlagt og de har i fellesskap søkt UNESCO om å få dansen med på Verdensarvlisten.
I Buenos Aires kryr det av steder hvor man kan både se og lære hvordan tango danses.
På søndagsmarkedet i den lange Defensa-gaten blir det holdt tango-oppvisninger flere steder, uavhengig av biltrafikk og annet.
Vi kan ikke annet enn å la oss imponere. Fotarbeidet ser rimelig komplisert ut og elegansen i dansen er vel heller ikke lært i en håndvending.
Tror nok det skal mer enn et lite kveldskurs til for at skippern og admiralen kan regne med å tjene noen slanter på å holde danseoppvisning i gatene.

Yacht Club Argentino

Vi ligger i Yacht Club Argentinos anlegg i sentrum av Buenos Aires. Klubben ble etablert allerede i 1883 og var tidlig på 1900 tallet aktivt med i grunnleggingen av International Yacht Racing Union, nå kalt ISAF.

Anlegget her i sentrum er mer rettet mot regattavirksomheten, mens hovedanlegget ligger i San Fernando, en av forstedene til Buenos Aires. I tillegg har klubben også et anlegg i Mar del Plata ute på Atlanterhavskysten.

Her er det fine fasiliteter med klubbhus, restaurant, bibliotek og eget bygg for regattakontor med trimrom og også her egen restaurant.
Som seg hør og bør så flagges det daglig og naturligvis også med norsk flagg siden vi for øyeblikket er eneste gjestebåt.

Buenos Aires er en stor by også i utstrekning, men heldigvis er kollektivtransporten godt utbygd både med buss og tog.
Bybussene tar i underkant av 2kr og en halvtimes togtur ut til San Fernando kostet litt i overkant av 2kr. Kan vel kalles billig, kanskje helt på grensen til råbillig.

Innsjekking i Buenos Aires

Vi har jo skrevet ett og annet om innsjekking i andre land før og Argentina føyer seg godt inn i rekken. 
Yacht Club Argentino ga oss god informasjon om innsjekkingsrutinene her i Argentina. Vi må opprette en såkalt "Roll" som må innom de forskjellige etatene for stempling.
Som vanlig må vi til Immigration for å få visa, og her som de fleste andre steder får vi 3 måneder. Så går turen til Aduane, tollmyndighetene, som gir oss tillatelse til å ha båten her i inntil 8 måneder.  Og til slutt til Prefectura Naval som gir oss endelig tillatelse til å oppholde oss i deres havneområde.
Men Buenos Aires er en stor by og de forskjellige etatene har mange tilholdssteder som har hver sine oppgaver.  Og til forskjell fra hjemme så holder flere av kontorene her til i enkle lokaler i ganske tvilsomme områder.
Da vi på lørdag prøvde  å komme oss gjennom mølla, viste det seg at akkurat det tollkontoret som vi måtte innom hadde helgestengt. Selv ikke hovedkontoret midt i byen kunne hjelpe oss. Så i løpet av 6 timer fikk vi derfor bare klart å få visa og stemplet pass.
Men i løpet av formiddagen i dag fikk vi ordnet de to andre etatene. Så nå er vi sjekket og godkjent for en god stund framover.
Ting tar tid, men så får vi sett oss omkring samtidig som vi kommer til steder hvor vi antagelig ikke hadde beveget oss ellers.

Buenos Aires

Vinden ble litt mer i mot enn det var meldt og det ble motor hele veien over til Buenos Aires. Dybder mellom 4 og 6m og mange merkede skipsvrak som man bør holde seg borte fra. I skipsfartkanalene er det mudret til 8-13m.

Vi passerte en mudringsbåt i en av kanalene som spydde ut slam og vi tok derfor en god omvei for å slippe å dra all søla inn i motoren. En stund fløt det også mye død småfisk. Sikkert vanskelig å overleve i slamvannet.

Vel framme roper vi opp Yacht Club Argentino og spør om de har plass til oss noen dager for innsjekking etc. YCA ligger midt i sentrum og vi vet at det er en trang og full klubb så vi er spent på svaret.

Vi hører på radioen at de sjekker med Prefectura om det er greit og ikke lenge etter får vi tillatelse til å gå inn i havna. Her blir vi møtt av en blid og hyggelig marineros i en servicebåt som viser oss plass og hjelper oss å fortøye.

På kontoret blir vi hyggelig mottatt og får all informasjon om prosedyrer etc. og selv om det er en travel og trang klubb får vi tilbud om å ligge her en uke gratis!

Det er seint på ettermiddagen så vi bestemmer oss for å vente til neste dag før vi tar fatt på innsjekkingen. Mer om det i neste blogginnlegg.
Nå gleder vi oss til å bli kjent med Buenos Aires.

Over Rio de la Plata

Vi takker for oss etter et flott oppold i Uruguay. Vi visste ingenting om landet på forhånd og det har så absolutt vært en positiv overraskelse.
Hyggelige mennesker, et strukturert samfunn, veldig lite kriminalitet og ordnede forhold over alt. Og ikke minst mye god mat.
Colonia del Sacramento har nok litt i overkant mye turistpreg, men nå i lavsesongen hadde vi det veldig fint der også. Argentinerne tar ofte turen over bukta og legger nok igjen en del penger her.
De siste tre dagene har vært preget av en del regn og vind, men fredag så ut til å bli sånn noenlunde. Vi fikk derfor sjekket ut hos imigrasjonsmyndighetene og hos Prefectura torsdagen slik at vi kunne dra tidlig fredag.
Men da vi våknet kom det noen friske vindkuler fra litt feil retning så vi valgte å vente til nærmere kl.10 før vi dro. Det ble som forventet en tur for motor de drøye 30nm på veldig grunt vann over bukta til Buenos Aires.

Veteranbilutstilling

Colonia del Sacramento er den eldste byen i Uruguay og ble egentlig grunnlagt av Portugiserne. Dette for at de kunne ha bedre kontroll på sine rivaler Spanjolene som regjerte i Buenos Aires, rett over bukta.

I dag er byen et populært turistmål med sin gamle bydel.

Bilparken generelt i Uruguay er ganske bra, men det er noen veteranbilentusiaster her også som liker å stille ut de flotte bilene sine. Ikke nok med det, rundt om i den gamle bydelen er det også noen veteranbiler permanent plassert for å fremheve den gamle stilen. Skal jo naturligvis ikke se bort i fra at eierne en gang i tiden har fått en så saftig parkeringsbot at de har funnet det mer riktig å la bilen stå.

En av dem er til og med benytta som et ekstra bord under tak for en av restaurantene. Kanskje for å dekke parkeringsavgiftene.

Det siste bildet viser en noe avblomstret bil som sikkert tar seg bedre ut når den står i full blomst.

Ellers så hadde vi en del regn i går og i natt. Og det vil i følge instruksen til admiralen si; ”dager med vær som ikke kan benyttes til utendørs aktiviteter skal brukes til miljøhevende tiltak innendørs”. Det vil i praksis si at admiralen hiver seg på kjevla og i går var resultatet heldigvis kanelboller og skipperen kunne trekke et lettelsens sukk.

Ikke nok med det, vi fikk også til noen runder med Yatsy med Kim i Bodø via Skype og regneark på Google Docs som vi kan følge parallelt. Dagens teknologi er fantastisk.

Maté

Noe av det første vi reagerte på da vi kom til Uruguay var at nesten alle gikk rundt med en termos i armkroken og et skinnkledd krus med sugerør som de stadig sippet til. Dette er maté, en litt bitter te som brygges og drikkes på en spesiell måte.

Kruset, "matén", er en uthulet nøtt/bær som er kledd med skinn, opprinnelig skinn fra "nøtteposen" til en okse. Matén fylles trekvart full med tørkede blader fra  yerba maté-treet. Etter at vannet har trukket, drikkes teen med et spesielt metallsugerør med sil på enden. En fylling med teblader holder til mange gangers påfyll med vann, f.eks. en termos. Koppen er en personlig sak, men går som regel på rundgang mellom familiemedlemmer på tur.

Matékulturen er spesielt sterk her i Uruguay, men praktiseres også i Argentina, Paraguay og det sørlige Brasil.
Maté er mer viktig her enn kaffe for oss nordmenn.
På bildet av våre venner Aldo og Gema, ser vi Gema med termos og maté-kopp i kjent stil.

Helg i Colonia

Uruguay er så absolutt et land i vekst. Etter dårlig styre på 60- tallet tok militæret makten i 1973 og opprettet et sivil-militært styre. Militæret synes antagelig ikke det var noe gøy å drive politikk og ga fra seg makten i 1980. Etter at det dårlige styresettet var fjernet har landet hatt en jevn og fin vekst og med et velfungerende demokrati og etter hvert gode sosiale ordninger for befolkningen. Orden over alt, hyggelige mennesker og liten kriminalitet. Riktignok er det en del dyrere her enn i Brasil, men til gjengjeld mer orden i saker og ting.

Det har vært lite båter i havna fra vi kom. Noen faste bøyebåter og en kanadier på svai. Men i løpet av et par timer i går ble det folksomt. Colonia ligger bare snaue 30nm fra Buenos Aires og er et populært reisemål for Argentinerne.
Først begynte det å komme en del raske motorbåter, men det store rushet kom på ettermiddagen med 120-130 seilbåter som avsluttet sin regatta her. Det ble som det pleier, litt sild i tønne, men alt gikk overraskende rolig for seg.

Det er ikke dypt nok til å ligge langskips til kai, men alle fikk fortøyd allikevel, i to og tre lag bak hverandre. Det blir jo litt klatring for å komme i land når båtene ligger i flere lag og alle ligger med baug eller hekk mot moloen. Vi har 3 båter bak oss så det blir noe trafikk over dekk, men alle er som vanlig veldig hyggelig.
Det ble riktignok lang kø i flere timer både på havnekontoret og for at alle skulle få stemplet sine papirer i Prefectura-båten, men dette var de tydeligvis vant til.

Rio de la Plata

Vi sjekket ut hos Prefectura og forlot Piriapolis med kurs videre innover i Rio de la Plata med byen Colonia del Sacramento i Uruguay som mål.
Rio de la Plata betyr egentlig sølv-elven på grunn av de store sølvforekomstene lenger opp i elvene innenfor. Mer feilaktig navn er vel vanskelig å finne. O'Boy-elva hadde vært mer dekkende på grunn av det sjokoladebrune vannet.
Det meste av den 160nm lange seilasen inn til Colonia foregikk med vanndybder under 10m og store områder med under 5m som det er greit å holde seg unna. Man vet aldri hvordan bunnforholdene forandrer seg med vær og strøm.
Så viser da også kartet at det har vært mye dramatikk i området opp gjennom årene. Vi har vel aldri sett så mye avmerkede skipsvrak på et kart noen gang. Et av de mest kjente vrakene er Admiral Graf Spee, det tyske panserskipet som ligger like utenfor havneinnløpet til Montevideo. Den 17. desember 1939 valgte kapteinen å senke skipet selv for å spare livet til sitt mannskap fremfor å gå i kamp med de allierte forfølgerne som var overlegne i antall og styrke. Deler av skipet stikker fortsatt opp over vannflaten.
Rio de la Plata har også stor skipstrafikk ut og inn til Buenos Aires og alle de andre byene i elvedeltaet rundt. Nattseilasen ble en god repetisjon i tolkning av fyr og lykter i forbindelse med de forskjellige skipsledene, vrakmerkinger samt holde styr på skip som kom og gikk i alle retninger. I Europa og de fleste steder ellers i verden gjelder sjømerkesystemet IALA-A , mens på det amerikanske kontinent og i enkelte land i Asia gjelder IALA-B. Det vil i praksis si at lateralmerkene har motsatt betydning og her gjelder prinsippet om "red right when returning".

Muchas gracias Aldo y Gema

Under oppholdet i Piriapolis ble vi kjent med Aldo og Gema som bor i Montevideo og faktisk hadde vært en tur i Norge for mange år siden. Siste dagen i Piriapolis tok de oss med på en heldags utflukt rundt omkring i den sydøstre delen av Uruguay. Aldo hadde sittet til langt på natt kvelden før og forberedt og planlagt hva de hadde lyst til å vise oss.

Uruguay har ikke mer enn 3,5 mill. innbyggere og har i mange år vært ferieparadiset for rike Argentinere, Brasilianere og nå etter hvert også europeere. Dette har helt klart en stor innvirkning på økonomi og samfunn, men etter hvert fikk vi et bredt innblikk i at Uruguay også er så mye, mye mer.

Aldo og Gema er med all grunn veldig stolte av landet sitt. Med deres store engasjement og kunnskap fikk vi i løpet av dagen lære om landets politikk, kultur, historie og framtidsplaner.

Åpne og generøse som de er, fikk vi innblikk i familieliv, utdanningsforhold, arbeidsliv, samfunnsforhold og også hvilke utfordringer landet står overfor i årene framover.

Aldo fikk ordnet innpass både her og der og vi fikk blant annet omvisning i et gedigent luksus boligprosjekt med 34 leiligheter hvor de største leilighetene var på 1500m2. Vi fikk omvisning i en av de minste på bare 350m2. Det viste seg at Uruguay ikke bare har arkitekter i verdensklasse, men også en håndverksmessig standard og kvalitet som ligger helt i toppsjiktet. Prosjektet er tegnet av Rafael Viñoly, samme arkitekt som flyplassen og mange av leilighetene er faktisk solgt til europeere.

Etter en lang dag spekket med inntrykk, følte vi oss utrolig priviligerte som hadde blitt kjent med slike mennesker, som er villige til å gi så mye av seg selv og gjøre sitt ytterste for at vi skulle få et fantastisk opphold. Ikke minst gi oss mye mer kunnskap om landet enn bare det vi normalt ville fått. De har gjort at Uruguay alltid vil ha en spesiell plass i våre minner. Vi får håpe at de en gang tar turen til Norge igjen så vi kan få gitt litt tilbake.