Videre nordvestover

Som vi skrev sist så er ankerplassen utenfor Kupang åpen, vinden tok godt langs land og det ble rimelig skvalpete den tida vi lå der. Men ankeret holdt, faktisk så godt at det tok litt tid å få det løst fra leirebunnen.

Napa stilte på stranda før kl.06 om morgenen med noen kanner diesel til oss. Når disse var vel om bord satte vi kursen mot vest- nordvest.

Kupang har vært en fin opplevelse og var faktisk også stedet hvor Capt. Bligh i 1789 til slutt ankom. Da hadde han og mannskapet hans lagt bak seg en sjøreise på 3600nm i åpen båt fra Ha’Apai gruppen i Tonga. Her hadde han og flere av hans underordnede måttet forlate HMS Bounty, noe som i ettertid har blitt til verdens mest kjente mytteri.

 

Vi seiler videre i Østre Nusa Tengarra, som er fellesbetegnelsen på Timor, Sumba, Flores og alle de små øyene i den østre delen av Sundakjeden.

Turen fra Kupang til Sundaøyene går over Savusjøen og tar ca. 2 døgn.

Mørke netter uten måne, men til gjengjeld veldig mye morild i vannet og en mektig stjernehimmel.

Ikke de store begivenhetene akkurat. Noen delfiner dukker opp med jevne mellomrom og en del fiskebåter på nettene som det ikke alltid er like lett å forutsi hvor skal. Det er trebåter som ikke gjør det store utslaget på radaren, men til gjengjeld så er de godt opplyst selv om de ikke bruker lanterner.

Fint, varmt vær. Her føler vi oss ganske trygge for krokodiller og har kunne stoppe for å kjøle oss ned i det store bassenget rett utafor døra, med vanntemperatur på 28 grader.

Tidlig på morgenen kom vi inn sydfra i øygruppen som inngår i Komodo Nationalpark. Selv om det ikke er så store tidevannsforskjellen så er det allikevel kraftige tidevannsstrømmer i sundene mellom øyene. For oss varierte det fra 3 knop motstrøm til 6 knop medstrøm.

Tidlig på ettermiddagen kunne vi ankre utenfor den lille byen Labuan Bajo på det nordvestre hjørnet av øya Flores.

I en god omkrets rundt byen ble det flagget med store nasjonalflagg på de fleste fjelltoppene. Vi trodde en stund at ryktet hadde løpt foran oss og at alle nå ville markere at Kilico kom til byen. Men når det i tillegg lå ankret 12-15 store krigsfartøy i havna ble vi litt mer betenkt – så dårlig rykte har vi vel ikke i Indonesia ennå.

Det viser seg at presidenten kommer på besøk på torsdag og hele byen står på hodet med forberedelsene.