Fes

Vi har fulgt Linns fotspor noen dager inn i Marokko som forøvrig er verdens vestligste muslimske land.
Et flott land med mange kulturer som er bundet av sin religiøse tilhørighet, men som samtidig ønsker å være et moderne vestlig land hvor turismen er velkommen.
En fantastisk tur med opplevelser og masser av inntrykk både for sjel, nese og ører.
Vi tok bussen den korte veien fra marinaen og til Marokkos grense for så å spasere gjennom grensesystemet. Klokka skulle stilles to timer tilbake siden Marokko er i en annen tidssone enn Spania og i tillegg ikke har sommertid. Antagelig fordi at de har sommer hele året og vi kom derfor fram grytidlig om morgenen, lokal tid.
Litt rotete system ved grensen med mye søppel og når vi først fant brakka til den marokkanske passkontrollen så viste det seg at det var midt i bønnetida og passkontrolløren sto på knærne med baken i været bak skrivebordet sitt. Ergo, bare å vente til det åndelige arbeidet var unnagjort før vi fikk ordnet våre papirer.
På den marokkanske siden er det ingen bussforbindelse, men kun taxi til nærmeste by som er Tethuan, 4 mil unna. Hele plassen sto full av taxier så eneste utfordringen var å bli enige om pris.
Vi hadde bestemt oss for busselskapet CTM for turen til Fes og hadde flaks da bussen skulle akkurat til å gå og vi kom oss så vidt med.
Turen fra Tethuan til Fes tar fem og en halv time, med tre stopp underveis og vi kom fram ved halv tretiden på ettermiddagen. Turen går gjennom overraskende frodig landskap, først gjennom Rif-fjellene hvor det drives jordbruk med okse og esel og for så å komme ut på mer slettelandskap med enorme områder hvor det drives rasjonelt jordbruk med moderne maskinpark før vi kom til byen Fes som har omtrent en million innbyggere.
Det er en snau times gangtur gjennom det moderne Fes og til medinaen hvor vi hadde planer om å finne oss et hotellrom.
Medinaen i Fes er en av de største levende middelalderbyene i verden og ble opprinnelig bygget rundt år 800 e.Kr. Her ble verdens første universitet etablert, flere århundrer før Oxford og Cambridge.
Bydelen er stor og her bor det tusenvis av mennesker. Det finnes mange moskeér og den største rommer 20.000 mennesker til bønn hver fredag. Hele området er bilfritt og all varetransport skjer med esler. Området er en eneste stor labyrint og det er en stor utfordring å ikke gå seg vill. Flere av gatene er så smale at man må gå sideveis for å komme gjennom. Det finnes proffesjonelle guider, men også mange uproffesjonelle som prøver å dytte på oss sine tjenesterm selv om vi takker nei for siden å  kreve betaling selv om man aldri har bedt om tjenesten. Det gikk stort sett greit og vi greide oss på egen hånd, men det kunne være vanskelig å finne fram til enkelte steder for det er dårlig med gatenavn og et kaos av mennesker og varer.
Medinaen lever sitt liv uavhengig av turismen og det er en utrolig opplevelse å være der. Her finnes det meste.
Her slaktes det, her garves og bearbeides skinn, og her lages de flotteste skinnarbeider. Her veves det, her lages det de flotteste kobberarbeider, her selges det krydder, her lages og selges det mat. Her finner man alt fra flotte vevarbeider, krydder og til for eksempel et ferskt kamelhode fra en nyslaktet kamel. Her selges egg og hønene som har verpet eggene sitter i hyllene bak i butikken. Her bor det mange tusen mennesker og ikke minst barn som lever sitt liv. Ja hva er det som egentlig ikke skjer innenfor medinaens murer.
Man blir bombardert av et hav av inntrykk; lyder, lukter, farger og mennesker.
Det tar nesten pusten fra en stakkars kaldblodig nordboer.
Alt i alt en fantastisk opplevelse med inntrykk som det vil ta en stund før man kan fordøye helt.