Skogstur og litt til

Mellom noen av øyene er det en bukt som har fått navnet Blue Lagoon og det med rette. Så turkisblått vann har vi ikke sett siden Palmerston og Bora Bora. Her ligger det en liten resort med 5 hytter og en liten restaurant for disse hvor vi spiste lunsj. Veldig god mat og en fantastisk utsikt over lagunen.
Vi gikk i land på en annen øy som heter Lape hvor det bor 7 familier med tilsammen 20 mennesker. Og en så stor befolkning må naturligvis ha egen kirke og skole. Ikke dårlig. Kirkens prest og øyas overhode viste oss øya og tok oss med inn i det han kalte både " bushen " og " the garden ". En fin tur gjennom små rydninger hvor de dyrker mange forskjellige planter for eget bruk og for salg på markedet.
Etter hvert hadde han også plukket sammen både det ene og det andre av frukter og grønnsaker samt et par kokosnøtter som vi kunne ha med oss i båten.
Han syntes vi var spesielt utsatt for store farer når vi seiler langt til havs og midt inne i bushen stoppet han og ba en bønn for oss om trygg og god seilas og velsignet ferden videre.
Ellers er det mye bading om dagen. Gjestene våre er noen riktig flinke badeløver og er i vannet både seint og tidlig. Vanntemperaturen ligger på jevnt 26 grader og sikten er god.

Hvalsafari og Tonganfeast

På vei ut blant øyene i går fikk utkikken i baugen øye på hval som hoppet.
Kursen ble lagt om og ikke lenge etter fant vi to knølhvaler, en mor med en halvstor unge.
Vi stoppet og lå bare og dreiv mens hvalene svømte rundt oss halvannen times tid. Enkelte ganger hadde vi dem helt opp til skutesida. På bildet kan dere se solcellepanelet vårt nederst på bildet som viser hvor nær hvalene var.
I følge hvalboka vår kan knølhvalene bli opptil 18m lange, men akkurat hvor store disse var er vanskelig å si. Imponerende dyr er det i hvert fall når de kommer de kommer glidene bare noen meter fra skutesida.
Etter hvalsafarien seilte vi ut til Ano Beach hvor en familie hver lørdag kveld arrangerer tradisjonell tongan feast.

Langbord var dekket med duk av palmeblader som var dekket med mange forskjellige retter som er tradisjonelle for Tonga. Maten blir pakket inn i blader og kokt i jordovn. Kjøttet og fiske blir ekstra smakfullt og saftig på denne måten.
Under disse måltidene sitter vanligvis tonganeserne på bakken med beina i kors, men siden palangiene (de hvite) sliter med dette så fikk vi sitte på vanlige benker ved langbordet. Ingen bestikk naturligvis, kun hendene.
Tre mann satt like ved med en kavabolle mellom seg og spilte og sang mens vi spiste og mørket la seg mens noen små bølger slo inn over stranden. Helt grei restaurant.
Kvelden ble avsluttet med danseoppvisning av familiens ungdommer.

Nye tomter?

Vi hadde en flott dag helt alene for anker ved øya Taunga. Et skikkelig sydhavsparadis med hvite strender og turkist vann over de grunne korallrevene.

Etter en snorkletur langs revet tok vi en tur inn til land hvor det bor et par hundre mennesker når alle er hjemme.

Vi ser stor forskjell fra øy til øy hvordan menneskene organiserer seg og hvor de legger lista for hvordan de vil ha det. Her var det ryddig og fint, plantinger både her og der og ungdommene gikk og feide og ryddet. Alle vi møter er blide og hyggelige.

En rusletur helt alene på kritthvite strender med en svak bris og bare Kilico for anker langt ute ved revkanten gir så absolutt ro i sjela. På det smaleste består øya bare av en 100m bred sandbanke med palmer og en like hvit strand på den andre siden.

Det spørs om ikke gjestene våre må ta en tur innom kongen når de kommer til Nuku Alofa for å høre om det lar seg gjøre å få bygsla ei tomt. Noe langt å reise fra Norge for ei langhelg kanskje...
Det er dessverre så dårlige internettforhold her nå at bilder får komme litt seinere.

Rugby og fakaladyshow

Gjestene våre har tilpasset seg tidsforskjellen og klimaet her syd overraskende fort. Og selv med litt varierende vær har vi fartet litt ut blant øyene og hatt noen fine dager.

I går seilte vi tilbake til Neiafu igjen for å handle ferskvarer og litt forskjellig.

World Cup i rugby går i New Zealand for tida og Tonga er med.

I går kveld spilte de mot Japan og vi så kampen på en restaurant. Tonga var ikke dårligere enn at de vant og stemningen var høy. Det var vel så mye underholdning å se på de lokale supporterne som å se kampen.

Rugby er en tøff sport og det kan jo hende Ole tar med seg noen taklingstips hjem til Sandefjord igjen.

Etter kampen var det klart for det ukentlige fakaladyshowet som går ut på at menn utkledd som damer har danseshow. 

Med mange tonganesere som publikum ble det skikkelig moro og stemningen ble enda høyere enn under rugbykampen.

Gjestene har ankommet

Gjestene våre landet i Neiafu nøyaktig etter planen i går morges.
Uforskammet friske og raske etter over to døgns reise satte de føttene på Tongansk jord.
Veldig hyggelig å få kjentfolk på besøk.
Åse og Ole er gode gamle venner fra Sandefjord som  skal seile med oss her i Tonga i to og en halv uke framover.
Noe døgnville var de jo etter å ha flyttet klokka 11 timer framover, men spreke som de er så holdt de godt ut hele første dagen.
Nå gleder vi oss til noen fine uker sammen

Megayachter og supplyskip

Det finnes forskjellige måter å farte rundt på verdenshavene.

Båtene på bildet ligger ankret i en av buktene like utenfor Neiafu.

Etter det vi har blitt fortalt så er det blå skipet supplyskip for den 163 fots luksusyachten My Girl og begge er eid av en rik amerikaner som seiler rundt på verdenshavene med flåten sin.

Supplyskipet ligger standby i en bukt mens yachten flytter seg rundt blant øyene og bestiller tjenester når det måtte passe.

På bildet holder den på å laste ombord en av de to passbåtene. I tillegg så er det et par store ribber og 3 jetskis ombord. Vi har også sett en stor cabincruiser med flybridge fortøyd langs siden som blir brukt når eieren vil ut og fiske. Det skal være fullt verksted og alle servicemuligheter ombord i supplyskipet så yachten og dens mannskap kun kan konsentrere seg om eieren og eventuelle gjester.

På denne måten får eieren en fredeligere tilværelse ombord i yachten sin.

Moonlight Party

Det ble arrangert regatta fra landsbyen og ut til en av øyene på lørdag og moonlight party med kostymer på en av strendene på kvelden.
Nå var det så lite vind at det var kun noen få båter som fullførte regattaen og det regnet stort sett hele dagen. Etter hvert var mellom 60 og 70 båter samlet i bukta og regnet ga seg sent på ettermiddagen og festen ble vellykket.
Nå stopper alt ved midnatt natt til søndager her på Tonga. Sønndagene er veldig hellige her og da skal det ikke skje annet enn kirkebesøk.
Men greit nok. Midnatt for seilere er vanligvis ved 21:00 tida på kvelden så det var lenge nok.
Vi blir ute blant øyene noen dager før vi seiler inn til landsbyen igjen midt i uka og gjør klar for storbesøk fra Sandefjord lørdag morgen. Vi gleder oss.

Bibliotekinnsamling

Det er høysesong her i Neiafu for gjestende seilbåter på vei til New Zealand og Australia og andre turister som kommer for å se hvaler. Og enkelte driftige lokale krefter benytter anledningen til å lage arrangementer for å samle inn penger til både det ene og det andre.

Denne gangen var det den årlige bibliotekinnsamlingen som sto for tur. I den forbindelse ble det arrangert middag med lotterier og auksjoner av forskjellige slag.

Biblioteket ble opprinnelig donert av en amerikaner for 28 år siden. Det har et årsbudsjett på ca.NOK20.000 og får ingen penger av det offentlige.

Det overskytende som kommer inn på arrangementet går til stipender til ungdom for høyere utdannelse.

Det er barnerike familier og skolegang koster mye penger så det er ikke gitt at hele barneflokken får videregående utdannelse. Ungdommene på bildet har vært heldige og kommet et godt stykke på vei takket være denne årlige innsamlingen.

Det lokale næringslivet sto for sponsing av gevinster og var også veldig ivrige i budrundene.

Stemningen var god og vi håper og tror at det ble penger både til bibliotek og noen stipender i løpet av kvelden.

Grottedykking og hvalsafari

Det er mange fine ankringsplasser rundt i Vava'u skjærgården og vi har seilt litt rundt og prøvd noen av dem. I Port Morell traff vi igjen New Zealand-båten Beyond og Falbala fra Isle of Man. Beyond ba med alle ut på grottetur med sin båt.
Mariners Cave er ikke lett å finne fordi åpningen til grotten ligger et par meter under vann, men etter litt leting fant vi den. Her må vi dykke ned et par meter og så svømme 4-5m innover i en tunnel før vi kommer opp i en innvendig grotte. Det eneste lyset der inne kommer gjennom vannet fra åpningen og gir et flott blåaktig lys. Svellet gjør at vannivået inne i grotten stiger og synker, noe som gjør at fuktigheten komprimeres og sikten varierer fra tåke til helt klart i løpet av noen sekunder.

Etterpå gikk turen til Swallows Cave, men underveis traff vi på en knølhval som lekte seg i overflaten. Akkurat som Abrolhosøyene på Brasilkysten ligger også Tongaøyene på rundt 18°syd. Dette er ideel breddegrad for knølhvalene som kommer opp fra Antarktis for å føde samt pare seg igjen i juli/august. I slutten av oktober er ungene blitt store nok til at de kan dra tilbake til Antarktis igjen en gang. Derfor er det ganske vanlig å se hval her i denne perioden. Fantastiske dyr når vi kommer på nært hold.
I Swallows Cave kan vi kjøre inn med gummibåtene og se de flotte formasjoner i grottetaket og dessuten er det mye flaggermus der inne.
En begivenhetsrik dag som ble avsluttet med litt forfriskninger hos oss og middag ombord i Falbala på kvelden.

Kirkebesøk

At polyneserne er dypt religiøse mennesker kjenner vi til fra Palmerston.

Her på Tonga er det flere religioner og alle har hver sin skole. For å markere dette så har hver skole sin farge på skoleuniformene.

Som et mer offisielt plagg både på skole, i jobb og til fest, kler også mennene seg i skjørt og enkelte med vevde matter rundt livet i tillegg.

Søndagen er naturligvis veldig hellig for dem. Alt er stengt og det er f.eks. ikke lov til å drive idrett eller å bade.  Dette gjeder lokalbefolkningen og virksomhet i forbindelse med turister og andre tilreisende har lov til å ha åpent. Men til og med flytrafikken er stengt på søndager.

Så for å fylle opp litt opp i den kulturelle ryggsekken vår gikk vi derfor i kirken søndag formiddag.

Og det var faktisk litt av en opplevelse. Kirkebesøket søndag er veldig høytidelig og kirka ble mer enn full så noen måtte sitte på stoler utenfor.

Alle pynter seg som om det var bryllup og det er mange flotte drakter og fargerike klær.

Og så er det den helt spesielle flerstemte sangen her. Ingen instrumenter, men de synger så taket nesten letter og veldig fint.

Tonga

Vi har nå vært noen dager i Neiafu på Tonga og gjort oss litt kjent.

Tonga består av 4 øygrupper, Nius, Vava’u, Ha’apai og Tonga Tapu med tilsammen 172 små og store øyer hvorav 36 er bebodd. Vi har nå kommet til den nordre gruppen som heter Vava’u.

Landet er et kongedømme med litt over 120.000 innbyggere og kongen har i praksis all makt. Tonga er den siste øygruppen mot vest i Stillehavet som hører med til Polynesia.

Levestandarden er vesentlig lavere enn det vi så i Fransk Polynesia. Offentlige tjenester som kommunikasjon, sykehus, skole etc. ligger etter på grunn av den dårlige økonomien i landet.

Nå er Neiafu et lite sted og tilbudene deretter. Vareutvalget i butikkene er også begrenset, men det viktigste er å få tak i.

I tillegg til det lokale språket snakker alle engelsk her og det gjør alt enklere for oss.

Bilparken har også lavere standard og de fleste kjører på venstre side av veien virker det som.

Tonga er et samlingspunkt og mellomstopp for de fleste seilerne som har krysset Stillehavet og skal videre enten til Australia eller New Zealand for orkansesongen.

Derfor blir det mange hyggelige gjensyn med folk vi har truffet før og mange nye bekjentskaper.

Internettet her er tregt, men vi fikk til slutt lastet opp noen bilder fra Palmerston. Se link på høyresiden under Fotogalleri.

Datolinja

Datolinja går på 180 grader øst og vest, men akkurat ved Tonga gjør den et unntak og flytter seg faktisk til 173W slik at Tonga hører til den østlige halvkule når det gjelder dato. Linja ble passert kl.22:15 lokal Niue-tid den 19. august og vi fikk på den måten med oss kun 2 timer av den 20. august 2011. 
Akkurat nå befinner vi oss på den motsatte siden av kloden i forhold til Norge. Ikke desto mindre har vi daglig kontakt med flere radioamatører hjemme med veldig gode forhold. Helt utrolig med bare en fiskestang som antenne.

Vi hadde en flott seilas fra Niue og brukte i underkant av 2 døgn til Tonga.

På morgenkvisten søndag rundet vi nordspissen av Vavau og kunne seile inn i skjærgården og ankre opp ved den lille byen Neiafu på formiddagen.

Det vil si, vi ankret ikke, men fant oss en bøye i den veldig beskyttede bukta. Deilig å kunne ligge helt stille igjen.

Tonga har tidssone UTC+13 timer, noe som gjør at vi nå plutselig er 11 timer foran Norge.

Bildet er tatt underveis og må ikke misforståes. Grunnen til at kokka er surret fast ved komfyren og oppvaskbenken er kun for at hun i det hele tatt skal kunne holde seg sånn noenlunde ved grytene og ikke slenge rundt når det lages mat til sjøs.

Endring av planene

Vi har stort sett hatt veldig fine forhold på turen fra Palmerston til Niue, men det siste døgnet dreide vinden mot nord og videre mot nordvest. Det ble derfor en natt med skarp bidevind rundt 15-20knop og drøye 3m bølger.
Leif hadde varslet oss om et kraftig regnområde ved 04-tida på natta og det kom 0345 og varte en times tid og med vinddreining mot SSW i det fronten passerte. Bra varslet.
Alle moringene i havna på Alofi var ledige og det var kanskje ikke så rart. Havna er helt åpen fra vest og det var 3-4m dønning rett inn. Ikke akkurat noen attraktiv ankerplass når bølgene ville komme fra siden og gi solid rulling.
Havna er litt spesiell ellers også. Man må inn med gummibåt naturligvis, men eneste måte å lande den på er å gå inntil en betongbrygge på lo-siden. Man må ha stropper klar på gummibåten, huke disse i en kran, deretter komme seg opp på betongbrygga og betjene den elektriske krana sjøl for så å løfte gummibåten opp på land.
Nå sto sjøsprøyten høyt ved bryggekanten fra dønningene og det ville vært umulig å komme i land i dag. Så å ligge å rulle på bøye med 3-4m bølger inn fra siden et døgn før det kanskje ville bli mulig å komme på land var ikke fristende. Derfor ble konklusjonen at vi fortsetter direkte til Tonga og får dessverre ikke med oss Niue, men sånn er det noen ganger.
Vi fikk en trist melding på radioen et par dager etter at vi hadde forlatt Palmerston. En av de sist ankomne båtene vi var sammen med på øya, hadde havnet på revet mandag og båten er dessverre totalskadet. Heldigvis ingen personskader, men veldig trist allikevel. De har fått hjelp til å berge det som berges kan av befolkningen på øya og andre seilere.

Mot Niue

Vi er på vei mot Niue, nok et nytt land på vår vei mot Tonga.
Det er et værskifte på gang og vinden vil gå hele kompassrosa rundt før den på torsdag igjen stabiliserer seg på sysøst, den stabile passatvindretningen. Vi prøver derfor å tilpasse farten så vi ikke kommer inn før torsdag formiddag på grunn av at havna ved Alofi, hovedstaden på øya, er helt åpen fra vest og nordvest.
Vi seiler sammen med Beyond, en båt fra New Zealand med John og Wendy ombord som vi traff på Palmerston. De er på vei hjem til Wellington etter en 5 år lang jordomseiling.
Ikke nok med at vi fikk med oss rester fra avskjedslunsjen som niste på veien videre. Bill sendte også med oss et par kokosnøtter og to brødfrukter. Og i det vi skulle dra, kom Edward med oss et stort stykke dypfryst wahoo til oss, nok til et par gode middager.
Så nå har det vært fiskeforbud ombord i flere dager og i stedet har vi kost oss med kjempegod sydhavsmat.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Palmerston

Vi har hatt noen uforglemmelige og helt spesielle dager på Palmerston.
For det første er dette en riktig sydhavsperle, en stor grunn lagune omkranset av flere små, lave øyer, hvorav den ene er bebodd.
Og beboerne stammer alle fra den engelske sjømannen, gullgraveren og hvalfangeren William Marsters. Han kom hit i 1862 sammen med sine 3 polynesiske koner og etter litt fram og tilbake fikk han bekreftelse fra dengang dronning Victoria i England at øyene var hans.
Antagelig for å opprettholde husfreden delte han øya i 3, slik at hver kone fikk sin del og kunne etablere sin familie og de fikk tilsammen 22 barn. Også de andre øyene er delt i 3 så hver familiegren har sin andel. Han var også ganske "streng" og tillot ikke familien å gifte seg innen den nærmeste familie.

Øya ligger veldig isolert og det er ingen flyplass her. De får forsyninger med lasteskip fra hovedøya i Cook-gruppen, Rarotonga, 2-4 ganger i året, men de kan aldri være sikre på når båten kommer. I fjor gikk det en gang 5 måneder mellom forsendelsene.
Derfor er langturseilerne velkomne for de bringer gjerne med seg litt ekstra til dem. Vi gir dem også ting vi kan unnvære eller ikke har bruk for mer. Men til gjengjeld blir vi usedvanlig godt tatt vare på når vi er her.
Besøkende til øya får oppnevnt sin "vertsfamilie" som har ansvaret for deg og sørger for at du får et fint opphold. For de båtene som ligger her for øyeblikket er det Simon Marsters og hans bror Edward som er våre verter og vi fikk klar beskjed om at under oppholdet var vi en del av deres familie.
Som sagt så ankrer vi utenfor revet og vi får ikke kjøre inn med egne gummibåter, men blir hentet hver dag av Simon eller Edward.

Seilerne har gjerne forskjellig bakgrunn og profesjoner, noe øyboerne skjønner at de kan benytte. For tiden er det en elektromann fra en australsk båt og en mekaniker fra en New Zealandbåt som hjelper dem med reparasjoner av utstyr på øya. I tillegg er den tyske tannlegespesialisten Michael og hans kone her. Og ikke nok med det, på en hollandsk båt er det også en ung tanntekniker. Michael har med seg komplett tannlegeutstyr ombord i sin 50 fots katamaran og nå har hele øya fått full sjekk av tennene, rotfyllinger og broer.

Vi andre har også hjulpet til med å legge ut nye moringer, bygge skap for utendørskjøkkenet deres osv.
Daglig serverer Simon og Edward alle en kjempelunsj gjerne bestående av grillet, eller kokt fisk, salater og diverse retter av brødfrukter og ris. Ikke småtteri når vi for tiden er 19 mennesker ombord i seilbåtene samt deres egne familier. Ikke rart at vi prøver å gjøre litt igjen og gi litt tilbake så godt det lar seg gjøre.
Det er gjerne ungguttene på øya som er ute og harpunerer fisk på ettermiddagene og kveldene og måltidene består av det de måtte ha skutt. I går kveld måtte de gå over til å fiske med snøre fra båtene for det ble for mye hai rundt dem. Det blir gjerne noe fiskeblod i vannet når de skyter fisken og da er haiene der tvert. Det er om å gjøre å få fangsten fort ut av vannet.

På øya er det også naturligvis skole med ikke mindre enn 3 lærere som underviser ungene fra 5-års alderen og opp til 18 år, i samme klasserom. Inntil nå har dette vært en utendørs skole under et stort tak som beskytter for solen. I fjor sto et nytt skolebygg klart med flere rom, men dette var lærerne tydeligvis noe skeptiske til. Maken til disiplinerte, harmoniske og høflige unger skal man lete lenge etter.
Drikkevann får de ved å samle opp regnvann i store tanker og de kan gjerne greie seg opptil 6 måneder uten regn hvis det kniper.
Det er et fantastisk klart vann her. Inne i den grunne lagunen, med den hvite korallsandbunnen har vannet en farge som tatt ut fra et prospektkort, med de kritthvite strendene rundt de palmekledde øyene. Helt fantastisk.

Vi ligger som sagt utenfor revet og her er det naturligvis like klart vann over korallbunnen. En snorkletur rundt båten kan som regel gi opplevelser som å holde følge med en stor skilpadde som svømmer langs bunnen 20 meter under oss, tunfisk, gullmakrell, hai og masse annen fisk. I går formiddag hadde vi stor flokk delfiner dovent svømmende rundt båten en halvtimes tid før de svømte videre og hilste på de andre båtene.
Da det viste seg at flere av båtene ønsket å seile videre i løpet av helgen fikk beboerne det travelt i går ettermiddag. De ville lage fest for oss som takk for hjelpen og at vi ville besøke dem. Dermed måtte mange av dem ut for å fiske i går kveld og natt for å skaffe råvarene.

Stort langbord med allverdens delikatesser fra havet, kylling og lokale retter av kokosnøtter etc. Stor samling av alle, gamle og unge. Først tale av øyas borgermester, store Bob, så bordbønn naturligvis. Deretter skal alle gjestene forsyne seg, så alle ungene og til slutt øyas voksne, alt dirigert av store Bob.
Da vi ble kjørt ut til båtene i kveld ble flere av ungdommene med. De tok seg god tid i hver av båtene for å få sagt litt mer personlig adjø siden vi skal reise tidlig i morgen.
Det har vært et helt spesielt opphold som havner helt i toppen av vår ti på topp liste over opplevelser på turen.