Palmerston

Vi har hatt noen uforglemmelige og helt spesielle dager på Palmerston.
For det første er dette en riktig sydhavsperle, en stor grunn lagune omkranset av flere små, lave øyer, hvorav den ene er bebodd.
Og beboerne stammer alle fra den engelske sjømannen, gullgraveren og hvalfangeren William Marsters. Han kom hit i 1862 sammen med sine 3 polynesiske koner og etter litt fram og tilbake fikk han bekreftelse fra dengang dronning Victoria i England at øyene var hans.
Antagelig for å opprettholde husfreden delte han øya i 3, slik at hver kone fikk sin del og kunne etablere sin familie og de fikk tilsammen 22 barn. Også de andre øyene er delt i 3 så hver familiegren har sin andel. Han var også ganske "streng" og tillot ikke familien å gifte seg innen den nærmeste familie.

Øya ligger veldig isolert og det er ingen flyplass her. De får forsyninger med lasteskip fra hovedøya i Cook-gruppen, Rarotonga, 2-4 ganger i året, men de kan aldri være sikre på når båten kommer. I fjor gikk det en gang 5 måneder mellom forsendelsene.
Derfor er langturseilerne velkomne for de bringer gjerne med seg litt ekstra til dem. Vi gir dem også ting vi kan unnvære eller ikke har bruk for mer. Men til gjengjeld blir vi usedvanlig godt tatt vare på når vi er her.
Besøkende til øya får oppnevnt sin "vertsfamilie" som har ansvaret for deg og sørger for at du får et fint opphold. For de båtene som ligger her for øyeblikket er det Simon Marsters og hans bror Edward som er våre verter og vi fikk klar beskjed om at under oppholdet var vi en del av deres familie.
Som sagt så ankrer vi utenfor revet og vi får ikke kjøre inn med egne gummibåter, men blir hentet hver dag av Simon eller Edward.

Seilerne har gjerne forskjellig bakgrunn og profesjoner, noe øyboerne skjønner at de kan benytte. For tiden er det en elektromann fra en australsk båt og en mekaniker fra en New Zealandbåt som hjelper dem med reparasjoner av utstyr på øya. I tillegg er den tyske tannlegespesialisten Michael og hans kone her. Og ikke nok med det, på en hollandsk båt er det også en ung tanntekniker. Michael har med seg komplett tannlegeutstyr ombord i sin 50 fots katamaran og nå har hele øya fått full sjekk av tennene, rotfyllinger og broer.

Vi andre har også hjulpet til med å legge ut nye moringer, bygge skap for utendørskjøkkenet deres osv.
Daglig serverer Simon og Edward alle en kjempelunsj gjerne bestående av grillet, eller kokt fisk, salater og diverse retter av brødfrukter og ris. Ikke småtteri når vi for tiden er 19 mennesker ombord i seilbåtene samt deres egne familier. Ikke rart at vi prøver å gjøre litt igjen og gi litt tilbake så godt det lar seg gjøre.
Det er gjerne ungguttene på øya som er ute og harpunerer fisk på ettermiddagene og kveldene og måltidene består av det de måtte ha skutt. I går kveld måtte de gå over til å fiske med snøre fra båtene for det ble for mye hai rundt dem. Det blir gjerne noe fiskeblod i vannet når de skyter fisken og da er haiene der tvert. Det er om å gjøre å få fangsten fort ut av vannet.

På øya er det også naturligvis skole med ikke mindre enn 3 lærere som underviser ungene fra 5-års alderen og opp til 18 år, i samme klasserom. Inntil nå har dette vært en utendørs skole under et stort tak som beskytter for solen. I fjor sto et nytt skolebygg klart med flere rom, men dette var lærerne tydeligvis noe skeptiske til. Maken til disiplinerte, harmoniske og høflige unger skal man lete lenge etter.
Drikkevann får de ved å samle opp regnvann i store tanker og de kan gjerne greie seg opptil 6 måneder uten regn hvis det kniper.
Det er et fantastisk klart vann her. Inne i den grunne lagunen, med den hvite korallsandbunnen har vannet en farge som tatt ut fra et prospektkort, med de kritthvite strendene rundt de palmekledde øyene. Helt fantastisk.

Vi ligger som sagt utenfor revet og her er det naturligvis like klart vann over korallbunnen. En snorkletur rundt båten kan som regel gi opplevelser som å holde følge med en stor skilpadde som svømmer langs bunnen 20 meter under oss, tunfisk, gullmakrell, hai og masse annen fisk. I går formiddag hadde vi stor flokk delfiner dovent svømmende rundt båten en halvtimes tid før de svømte videre og hilste på de andre båtene.
Da det viste seg at flere av båtene ønsket å seile videre i løpet av helgen fikk beboerne det travelt i går ettermiddag. De ville lage fest for oss som takk for hjelpen og at vi ville besøke dem. Dermed måtte mange av dem ut for å fiske i går kveld og natt for å skaffe råvarene.

Stort langbord med allverdens delikatesser fra havet, kylling og lokale retter av kokosnøtter etc. Stor samling av alle, gamle og unge. Først tale av øyas borgermester, store Bob, så bordbønn naturligvis. Deretter skal alle gjestene forsyne seg, så alle ungene og til slutt øyas voksne, alt dirigert av store Bob.
Da vi ble kjørt ut til båtene i kveld ble flere av ungdommene med. De tok seg god tid i hver av båtene for å få sagt litt mer personlig adjø siden vi skal reise tidlig i morgen.
Det har vært et helt spesielt opphold som havner helt i toppen av vår ti på topp liste over opplevelser på turen.