Vi har flytta oss inn til sentrum av Buenos Aires og Puerto Madero. Stort mer i sentrum av byen er det ikke mulig å komme med båt.
Puerto Madero ble bygget på slutten av 1800-tallet for å gi byen en moderne havn med mulighet for å ta inn skip for lossing og lasting.
Anlegget består av fire basseng/dokker som ligger på rekke og rad, hver av dem på omtrent 160 x 600m. Men først på 1900-tallet skjedde ting fort i skipsfarten og det viste seg snart at havna var for liten og trang. Derfor ble det allerede 30 år senere bygget en ny havn, Puerto Nuevo, som fortsatt er fullt operativ.
Etter at hele Madero-området hadde ligget mer eller mindre brakk i mange år, ble det på slutten av 1980-tallet satt i gang en renovering. Det har endt opp med at de gamle lagerhusene er rehabilitert og mye nye bygg har kommet i tillegg. Området er i dag et av byens mest atraktive.
For å komme inn i Dique 4 hvor marinaen ligger må det til en broåpning, noe som skjer hver annen time. Men vel inne, ligger man godt beskyttet i en vel bevoktet marina.
mandag 22. november 2010
søndag 21. november 2010
Høyt henger de og..........

Det går på båtvedlikehold for tida.
Nå er vi jo ferdige med skroget og da står overbygg og annet for tur.
På bildet er det masta som får et strøk olje og både den og resten av riggen får en sjekk. Sola tar godt og tørker ut både gelcoat og aluminiumsoverflater så det kreves hyppig vedlikehold.
Under dekk holder admiralen på med full julerengjøring i alle kroker. Det dro seg inn mye støv og dritt da vi var på land.
Det har også vært en kamp med en stor haug med skittentøy. Det ble ikke anledning til å vaske og grise for mye med vann da vi var på land. Det ser ut som hun går av med seieren og har nå full kontroll.
Vi regner med å seile ned til Puerto Madero i sentrum i dag.
fredag 19. november 2010
Dieselfylling
Argentinerne er hyggelige mennesker og veldig interessert i oss langturfanter. Det stopper stadig noen på brygga og slår av en prat.
Sånn var det også med Victor. Det begynte med en hyggelig prat på brygga og så fortalte vi at vi ville seile opp til San Isidro for å fylle diesel. Vi har jo vært den turen før, på ekstra høyt vann. Men vannstanden nå ikke noe å skryte av og han syntes turen var alt for risikabelt.
Det endte med at han tok med seg både skippern og våre kanner i bilen opp til en bensinstasjon et stykke opp i byen. Etter to turer fikk vi på den måten supplert med 175L diesel.
Ikke snakk om å få betale litt for bensinutgifter en gang. Men vi fikk overtalt ham til å spise lunsj hos oss. Og med admiralens gode tomat- og kjøttsuppe samt nybakt brød, var han godt fornøyd.
Som en bonus fikk vi mye kunnskap om hverdagslivet i Buenos Aires, politikk og styresett.
Sånn var det også med Victor. Det begynte med en hyggelig prat på brygga og så fortalte vi at vi ville seile opp til San Isidro for å fylle diesel. Vi har jo vært den turen før, på ekstra høyt vann. Men vannstanden nå ikke noe å skryte av og han syntes turen var alt for risikabelt.
Det endte med at han tok med seg både skippern og våre kanner i bilen opp til en bensinstasjon et stykke opp i byen. Etter to turer fikk vi på den måten supplert med 175L diesel.
Ikke snakk om å få betale litt for bensinutgifter en gang. Men vi fikk overtalt ham til å spise lunsj hos oss. Og med admiralens gode tomat- og kjøttsuppe samt nybakt brød, var han godt fornøyd.
Som en bonus fikk vi mye kunnskap om hverdagslivet i Buenos Aires, politikk og styresett.
mandag 15. november 2010
Ikke bare én skrue løs....
Det er visst flere skippere som har noen løse skruer, men å ha bilde av det i baugen i tillegg er vel å gå litt langt.
Etter to døgn i stroppen ble det nesten ”slipp Kilico fri”- stemning om bord.
Kvart over åtte i går morges ble vi satt på vannet. Tidevannet var på vei ned for full fart, men det holdt heldigvis akkurat.
Vi seilte rett over bukta til Club Centro Naval Nuñez. Her kunne vi i ro og mak få litt orden om bord.
Utrolig deilig å være på vannet igjen.
lørdag 13. november 2010
Vi henger fortsatt i stroppen(e)
Vi rakk ikke å bli sjøsatt før vannet gikk, så her henger vi fortsatt.
Ingen båter ut og ingen opp.
Hvis noen savner bilde på dette innlegget så bare se på forrige. Ingen endring.
Ingen båter ut og ingen opp.
Hvis noen savner bilde på dette innlegget så bare se på forrige. Ingen endring.
fredag 12. november 2010
Klare for sjøsetting
Et par flekker under kjølen og så ut.
Vi har fått gjort alt vi regnet med og sjekket både det ene og det andre. Spesielt viktig at alt er i orden nå før neste etappe.
Fine arbeidsforhold på opplagsplassen har det også vært og mye hyggelige folk.
På toppen av det hele har vi hatt underholdning i verdensklasse rett bort i gata.
Paul McCartney har holdt konsert to kvelder på rad på fotballøkka til Club Atletico River Plate.
Stadion har en kapasitet på drøye 60.000 tilskuere og det var fullt hus begge kvelder etter det vi forsto. Fin bakgrunnsmusikk og i tillegg ble vi ikke krevd for dyre billettpriser. Og ikke minst til et kanskje mer brukbart lydnivå enn inne på stadion.
mandag 8. november 2010
Kattefarm
Det er mye dyr og fulger i sør-Amerika, det har vi jo skrevet om før.
Katter er vel ikke akkurat så sjeldne dyr og til Lillians store fornøyelse så er det et tyvetalls katter som holder til på opplagsplassen her. Greit nok, men de har en lei tendens til å markere og gjøre fra seg over alt. Kanskje markeringsbehovet er større når de er så mange. Og de er naturligvis like mye oppe i båtene som rundt på bakken.
Men noen fordeler er det jo også. Her har vi i hvert fall ikke sett rotter enda. I den første havna vi var i her i Buenos Aires var det en del rotter og da måtte rottesperrene på fortøyningstauene fram igjen. De har vi ikke brukt siden vi var i Hellas. Flere av de greske øyene har jo et rotteproblem.
Som bildet viser så er det mer enn kattene som har fast tilhold her på opplagsplassen.
Med seks strøk epoxy og tre strøk med bunnstoff så sier vi oss nå i hovedsak ferdige med bunnjobben. Nå gjenstår bare å flytte alle støttene og behandle småflekkene.
Katter er vel ikke akkurat så sjeldne dyr og til Lillians store fornøyelse så er det et tyvetalls katter som holder til på opplagsplassen her. Greit nok, men de har en lei tendens til å markere og gjøre fra seg over alt. Kanskje markeringsbehovet er større når de er så mange. Og de er naturligvis like mye oppe i båtene som rundt på bakken.
Men noen fordeler er det jo også. Her har vi i hvert fall ikke sett rotter enda. I den første havna vi var i her i Buenos Aires var det en del rotter og da måtte rottesperrene på fortøyningstauene fram igjen. De har vi ikke brukt siden vi var i Hellas. Flere av de greske øyene har jo et rotteproblem.
Som bildet viser så er det mer enn kattene som har fast tilhold her på opplagsplassen.
Med seks strøk epoxy og tre strøk med bunnstoff så sier vi oss nå i hovedsak ferdige med bunnjobben. Nå gjenstår bare å flytte alle støttene og behandle småflekkene.
onsdag 3. november 2010
Vannet som bare forsvant
Rio de la Plata bukta strekker seg 150 nm inn fra kystlinjen og 125 nm av disse har en vanndybde fra 0 til 10m.
Det er normalt tidevann her som komme opp i rund halvannen meter, men det er vinden som skaper de største forskjellene.
Er det østavær blåser det inn i bukta og vannet stiger fort et par meter ekstra. Når en kraftig vestavind setter inn så synker vannstanden fort mer enn to meter. Og da er det ikke mye vann igjen.
Dagen etter at vi ble løftet på land kom det et sånt friskt vestavær og det meste av vannet i bukta her vi ligger ble borte.
Noen båter bare sank ned i gjørma, mens andre hadde litt mer fast grunn under kjølen og ble liggende helt på siden. Hvor mye skader det ble på båtene er uvisst, men det var jo noen båter som ble liggende på hverandre og andre fikk riggene sine tredd innimellom riggene på nabobåtene. Hvordan det gikk med disse når vannet steg igjen fikk vi ikke med oss.
En båt på vei inn i havna gikk på grunn og ble stående fast rett utenfor innseilingen på lørdag. De kom antagelig ikke av igjen før mandag. Får håpe at de i hvert fall hadde en kortstokk med seg.
Den kanadiske båten som vi byttet plass med på land overtok vår moringsplass i bukta. Her ble de liggende med slagside på 45 grader i to døgn uten å kunne komme til land en gang.
Så vi var kjempeheldige som kom opp når vi gjorde.
Mandag ettermiddag løyet vinden og vannet kom overraskende fort tilbake igjen.
Det er normalt tidevann her som komme opp i rund halvannen meter, men det er vinden som skaper de største forskjellene.
Er det østavær blåser det inn i bukta og vannet stiger fort et par meter ekstra. Når en kraftig vestavind setter inn så synker vannstanden fort mer enn to meter. Og da er det ikke mye vann igjen.
Dagen etter at vi ble løftet på land kom det et sånt friskt vestavær og det meste av vannet i bukta her vi ligger ble borte.Noen båter bare sank ned i gjørma, mens andre hadde litt mer fast grunn under kjølen og ble liggende helt på siden. Hvor mye skader det ble på båtene er uvisst, men det var jo noen båter som ble liggende på hverandre og andre fikk riggene sine tredd innimellom riggene på nabobåtene. Hvordan det gikk med disse når vannet steg igjen fikk vi ikke med oss.
En båt på vei inn i havna gikk på grunn og ble stående fast rett utenfor innseilingen på lørdag. De kom antagelig ikke av igjen før mandag. Får håpe at de i hvert fall hadde en kortstokk med seg.Den kanadiske båten som vi byttet plass med på land overtok vår moringsplass i bukta. Her ble de liggende med slagside på 45 grader i to døgn uten å kunne komme til land en gang.
Så vi var kjempeheldige som kom opp når vi gjorde.
Mandag ettermiddag løyet vinden og vannet kom overraskende fort tilbake igjen.
tirsdag 2. november 2010
Helbredet fra skrapesyken
Da skrapejobben var ferdig i går formiddag, gjorde vi oss klar for å begynne slipinga med pussemaskin. Men den gang ei. De hadde jammen stengt av strømmen i hele området på grunn av noe omlegging. Det viste seg etter hvert at den ikke skulle komme tilbake før sent på kvelden. Ikke vet vi om det er vannkraft de bruker for ferskvannet forsvant samtidig og det har ikke kommet tilbake enda. Nå i helga forsvant jammen alt saltvannet i bukta her også, men det kommer vi tilbake med i et annet blogginnlegg.
For ikke å bli sittende å tvinne tommeltottene helt i stykker måtte vi gå videre på lista. Det ble noe polering og litt av hvert annet i stedet mens vi ventet på at strømmen kanskje skulle dukke opp igjen.
Skipperen føler seg nå helt helbredet fra skrapesyken. Med armer som føles ekstra lange og krokete kropp hadde han nok heller passet bak et nettinggjerde og blitt foret med bananer en stund framover.
For ikke å bli sittende å tvinne tommeltottene helt i stykker måtte vi gå videre på lista. Det ble noe polering og litt av hvert annet i stedet mens vi ventet på at strømmen kanskje skulle dukke opp igjen.
Skipperen føler seg nå helt helbredet fra skrapesyken. Med armer som føles ekstra lange og krokete kropp hadde han nok heller passet bak et nettinggjerde og blitt foret med bananer en stund framover.
søndag 31. oktober 2010
Skrapesyke
Endelig kom vi på land i Club Universitario Buenos Aires (CUBA), etter å ha ventet i to uker over avtalt tid. Klubben har egen travelift og skikkelig plass for båter på land, men har kun avsatt en plass for gjestebåter. Vi hadde bestilt plass allerede i juli og forsinkelsen var egentlig ikke CUBA's skyld, men en canadisk båt som brukte lenger tid enn planlagt.
CUBA den eneste plassen i hele Rio de la Plata hvor det er tillatt å bo i båten når den står på land. Alle andre steder må man skaffe seg eget bosted utenfor klubben og det blir jo fort ekstra dyrt.
Men nå er vi her og har i tillegg fått et alvorlig tilfelle av skrapesyke.
Før vi dro hjemmefra skrapet vi også helt ned og la på et to-komponent epoxybasert bunnstoff som skulle holde i minst 10 år. Det hadde det sikkert også gjort, men vi har fått en reaksjon mellom dette og underlaget som har medført massevis av bittesmå blærer. Så da er det bare å bite i det sure eplet og skrape bort epoxystoffet og det paradoksale er at det i utgangspunktet sitter skikkelig godt og er hardt som fy.
Så blir det 5 nye strøk med ny epoxyprimer og 3 strøk med bunnstoff. Samtidig skal vi skifte noen bunnventiler og skroggjennomføringer samt en ny runde på simmeringene i propellakselens pakkboks og så naturligvis polering av skroget. Så alt i alt er dette flere ukers arbeid.
fredag 22. oktober 2010
Blomster og bier
Den norske langturbåten S/Y Empire, for tida i Australia, har seilt samme ruta som oss tidligere og vært en god inspirasjon i vårt rutevalg. Vi har hatt mailkontakt med dem flere ganger og fått mange gode tips og råd. Nå utvider de nok en gang mannskapslista og vi gratulerer så mye.
Vi har det fortsatt bra ute i naturen her i San Fernando. Et yrende fugleliv med hektisk aktivitet nå på våren. Fuglene står for vekkingstjenesten ombord, gjerne i god tid før det blir lyst.
Mange nye arter for oss, men noen av dem har nok fjern familie i Norge også. Vi synes å dra kjensel på noen svaletyper og også en fetter til den norske vipa.
Det er ikke bare fuglelivet som vitner om årstiden. Løvtrærne har fått friske, grønne blader og dette treet, som vi ikke har funnet navnet på, står i full blomst med sine flotte flaskekostblomster.
Vi har det fortsatt bra ute i naturen her i San Fernando. Et yrende fugleliv med hektisk aktivitet nå på våren. Fuglene står for vekkingstjenesten ombord, gjerne i god tid før det blir lyst.
Mange nye arter for oss, men noen av dem har nok fjern familie i Norge også. Vi synes å dra kjensel på noen svaletyper og også en fetter til den norske vipa.
Det er ikke bare fuglelivet som vitner om årstiden. Løvtrærne har fått friske, grønne blader og dette treet, som vi ikke har funnet navnet på, står i full blomst med sine flotte flaskekostblomster.
fredag 15. oktober 2010
Barlovento
På vei til skolen.....
Det kan jo nesten se sånn ut, men det er nok heller en utflukt på jakt etter mat, eller rettere sagt; klar for en tur til butikken.
Vi er fortsatt i Yacht Club Barlovento og lider ingen nød så langt.
Dette er i området San Fernando, forstad og boligområde noen kilometer nordvest for sentrum av Buenos Aires. Som sagt tidligere, så er det flere tusen båter i klubbene langs elva Rio Lujan, fordelt på områdene San Isidro, San Fernando og Tigre.
Yacht Club kan kanskje høres litt rart ut, men det er sånn det fungerer her i Sør-Amerika. Det er veldig få vanlige marinaer, men nesten bare klubber med fine anlegg og mange ansatte. For mange av medlemmene så er nok det sosiale like viktig som seilsporten. Særlig i helgene er det mye folk her. Store tumleområder og anlegg for unger og et flott grillområde hvor det var fullt med familier både lørdag og søndag.
Det eneste problemet de har her er at det er veldig grunt. Klubben har derfor sjalupper med døgnvakt som frakter folk ut og inn til båtene sine. Hvis vi ikke praier en av dem direkte så er det bare å kalle dem opp på VHF'n så er de kjapt på plass.
Mens det i Brasil nesten ikke var tilgang på båtutstyr, er det her mulig å få tak i alt mulig av utstyr og tjenester man måtte ha behov for.
Det kan jo nesten se sånn ut, men det er nok heller en utflukt på jakt etter mat, eller rettere sagt; klar for en tur til butikken.
Vi er fortsatt i Yacht Club Barlovento og lider ingen nød så langt.
Dette er i området San Fernando, forstad og boligområde noen kilometer nordvest for sentrum av Buenos Aires. Som sagt tidligere, så er det flere tusen båter i klubbene langs elva Rio Lujan, fordelt på områdene San Isidro, San Fernando og Tigre.
Yacht Club kan kanskje høres litt rart ut, men det er sånn det fungerer her i Sør-Amerika. Det er veldig få vanlige marinaer, men nesten bare klubber med fine anlegg og mange ansatte. For mange av medlemmene så er nok det sosiale like viktig som seilsporten. Særlig i helgene er det mye folk her. Store tumleområder og anlegg for unger og et flott grillområde hvor det var fullt med familier både lørdag og søndag.
Det eneste problemet de har her er at det er veldig grunt. Klubben har derfor sjalupper med døgnvakt som frakter folk ut og inn til båtene sine. Hvis vi ikke praier en av dem direkte så er det bare å kalle dem opp på VHF'n så er de kjapt på plass.
Mens det i Brasil nesten ikke var tilgang på båtutstyr, er det her mulig å få tak i alt mulig av utstyr og tjenester man måtte ha behov for.
mandag 11. oktober 2010
Bobilturister
Det er ikke bare langturbåter vi treffer på vår vei.
I havneområdet i Buenos Aires traff vi en gjeng med tyske bobilentusiaster på tur.
De hadde kommet med båt fra Europa og hit til Buenos Aires, en fire ukers tur til sjøs.
Noen av dem hadde en rute som ville ta dem oppover til Uruguay, Paraguay, Brasil, Bolivia og Peru.
Derfra sydover til Chile og ned til Patagonia og Ushuaia som er verdens sydligste by. Så opp hit til Buenos Aires igjen. Totalt vil denne turen ta et halvt års tid.
De andre skulle dra herfra og kjøre opp gjennom Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika helt opp til Alaska. Derfra over til østkysten av Canada for så å ta båt tilbake til Europa neste høst.
Høres ut som de får noen spennende områder å ferdes i de også. Blir nok noen fantastiske opplevelser.
Det er ikke akkurat jomfruturen for noen av dem etter det vi forsto. Bilen på bildet har allerede gjennomført en tur fra Tyskland til Nepal og Kina og nå er det altså Sør-Amerika som står for tur.
Alle bilene har naturligvis 4-hjulsdrift og er temmelig høybeina. Noen ekstra reservehjul og en god del andre reservedeler også etter det vi forsto.
Om vi skal regne oss som "i samme båt" eller "i samme bil" er vi litt usikre på. Må vel bli båt!
I havneområdet i Buenos Aires traff vi en gjeng med tyske bobilentusiaster på tur.
De hadde kommet med båt fra Europa og hit til Buenos Aires, en fire ukers tur til sjøs.
Noen av dem hadde en rute som ville ta dem oppover til Uruguay, Paraguay, Brasil, Bolivia og Peru.
Derfra sydover til Chile og ned til Patagonia og Ushuaia som er verdens sydligste by. Så opp hit til Buenos Aires igjen. Totalt vil denne turen ta et halvt års tid.
De andre skulle dra herfra og kjøre opp gjennom Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika helt opp til Alaska. Derfra over til østkysten av Canada for så å ta båt tilbake til Europa neste høst.
Høres ut som de får noen spennende områder å ferdes i de også. Blir nok noen fantastiske opplevelser.
Det er ikke akkurat jomfruturen for noen av dem etter det vi forsto. Bilen på bildet har allerede gjennomført en tur fra Tyskland til Nepal og Kina og nå er det altså Sør-Amerika som står for tur.
Alle bilene har naturligvis 4-hjulsdrift og er temmelig høybeina. Noen ekstra reservehjul og en god del andre reservedeler også etter det vi forsto.
Om vi skal regne oss som "i samme båt" eller "i samme bil" er vi litt usikre på. Må vel bli båt!
lørdag 9. oktober 2010
Grunne farvann
Vi har flyttet oss ut til San Fernando.
Det er ufyselig grunt over alt og den tryggeste ruten går i kanalsystemer, men er en stor omvei. Man sparer opp mot 40nm på å ta snarveien.
Ulempen her er at kartdybdene for over halvparten av strekningen ligger på mellom 1,1 og 2m og turlastet som vi er, så trenger vi å ha min 2m vann for å flyte fritt.
For å kunne ta snarveien måtte vi derfor sørge for å treffe tidevannet riktig. Vindretningen utgjør også mye på vannstanden i Rio de la Plata og siste døgn har den vært gunstig.
Klokka 07.58 i dag morges var tidevannet 1,39m over kartnull og det klaffet perfekt. Vi hadde minste måling på ekkoloddet på hele 2,8m en periode, men ellers så seilte vi et par timer med 3-3,5m.
Vi hadde forhåndsbooket i klubben Barlovento og var på plass før kl. 9 i dag morges.
Havna består av små kanaler og noen øyer hvor det er båter over alt.
Hjemme er vi jo vant til å slå inn noen bolter i fjellsprekker for å fortøye i, men her hadde det vært mer egnet med teltplugger i grasbakken.
I San Fernando området er det masse båthavner og flere tusen båter.
fredag 8. oktober 2010
Buenos Aires - tangoens by
Det er vel nesten umulig å besøke Buenos Aires uten å oppleve at det danses tango enten innendørs eller utendørs.
Tangoen oppsto i Buenos Aires og Montevideo på slutten av 1800-tallet og ble i utgangspunktet danset i lugubre kneiper og bordeller. Nå er striden mellom byene skrinlagt og de har i fellesskap søkt UNESCO om å få dansen med på Verdensarvlisten.
I Buenos Aires kryr det av steder hvor man kan både se og lære hvordan tango danses.
På søndagsmarkedet i den lange Defensa-gaten blir det holdt tango-oppvisninger flere steder, uavhengig av biltrafikk og annet.
Vi kan ikke annet enn å la oss imponere. Fotarbeidet ser rimelig komplisert ut og elegansen i dansen er vel heller ikke lært i en håndvending.
Tror nok det skal mer enn et lite kveldskurs til for at skippern og admiralen kan regne med å tjene noen slanter på å holde danseoppvisning i gatene.
Tangoen oppsto i Buenos Aires og Montevideo på slutten av 1800-tallet og ble i utgangspunktet danset i lugubre kneiper og bordeller. Nå er striden mellom byene skrinlagt og de har i fellesskap søkt UNESCO om å få dansen med på Verdensarvlisten.
I Buenos Aires kryr det av steder hvor man kan både se og lære hvordan tango danses.
På søndagsmarkedet i den lange Defensa-gaten blir det holdt tango-oppvisninger flere steder, uavhengig av biltrafikk og annet.
Vi kan ikke annet enn å la oss imponere. Fotarbeidet ser rimelig komplisert ut og elegansen i dansen er vel heller ikke lært i en håndvending.
Tror nok det skal mer enn et lite kveldskurs til for at skippern og admiralen kan regne med å tjene noen slanter på å holde danseoppvisning i gatene.
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)














