Vannet som bare forsvant

Rio de la Plata bukta strekker seg 150 nm inn fra kystlinjen og 125 nm av disse har en vanndybde fra 0 til 10m.
Det er normalt tidevann her som komme opp i rund halvannen meter, men det er vinden som skaper de største forskjellene.
Er det østavær blåser det inn i bukta og vannet stiger fort et par meter ekstra. Når en kraftig vestavind setter inn så synker vannstanden fort mer enn to meter. Og da er det ikke mye vann igjen.
Dagen etter at vi ble løftet på land kom det et sånt friskt vestavær og det meste av vannet i bukta her vi ligger ble borte.
Noen båter bare sank ned i gjørma, mens andre hadde litt mer fast grunn under kjølen og ble liggende helt på siden. Hvor mye skader det ble på båtene er uvisst, men det var jo noen båter som ble liggende på hverandre og andre fikk riggene sine tredd innimellom riggene på nabobåtene. Hvordan det gikk med disse når vannet steg igjen fikk vi ikke med oss.
En båt på vei inn i havna gikk på grunn og ble stående fast rett utenfor innseilingen på lørdag. De kom antagelig ikke av igjen før mandag. Får håpe at de i hvert fall hadde en kortstokk med seg.

Den kanadiske båten som vi byttet plass med på land overtok vår moringsplass i bukta. Her ble de liggende med slagside på 45 grader i to døgn uten å kunne komme til land en gang.
Så vi var kjempeheldige som kom opp når vi gjorde.
Mandag ettermiddag løyet vinden og vannet kom overraskende fort tilbake igjen.