Malakka og tordenvær

Et kraftig lyn flerrer himmelen og nesten samtidig kommer det kraftige, nesten sprakende smellet som sier oss at det slo ned like ved båten. Det er midt på natten, vi seiler nordover i Malakkastredet og dette er det tredje eller fjerde lynnedslaget den siste halvtimen som er så nær båten. Vi føler oss ganske så små i sånt vær med en lynavleder stikkende 17-18 meter til værs, langt høyere enn fiskebåtene rundt oss.

Vi er på vei videre nordover i Malakkastredet og dagen før passerte vi Malakka, byen som med sin særegenhet har blitt definert som World Heritage Site.

Da vi lå i Danga Bay tok vi en dag bussen de to-tre timene nordover og besøkte byen. Det er den gamle kinesiske bydelen som er spesielt bevaringsverdig og det er et yrende liv i ”chinatown”. Bygningsmassen er veldig blandet og forteller mye om kolonitiden da hollendere, portugisere og engelskmenn byttet på å ha herredømme over byen. Absolutt vel verdt besøket.

De litt mer langdistanse-bussene på Malakka-halvøya har bra standard og god plass og veinettet, i hvert fall i dette området, er også veldig bra.

Men tilbake til seilasen videre nordover.

De siste nettene har det stort sett lynt hele natten, men det har for det meste kun vært lyn mellom skyene som i perioder har lyst opp hele Malakkastredet.

Men denne natten vi fikk det til fulle. Det var midt over oss og vandret frem og tilbake en god stund med mange nedslag og som sagt, noen litt nærmere enn vi liker. Og innimellom fikk vi naturligvis noen skikkelige regnskyll.

Selv om vi har kommet litt lenger nord i Malakkastredet og derfor har litt større avstand til skipsleia så kryr det som vanlig av fiskebåter som fyker rundt i alle retninger.

I tordenvær er vi mest engstelige for instrumentene om bord som er sårbare for de store elektriske utladningene. Er vi alene og langt til havs så slår vi gjerne av alt til det har gått over, men her har vi ikke så stor plass å navigere på så vi er avhengig av noen for å kunne orientere oss i forhold til alt rundt oss.

Men det gikk stort sett bra denne gangen også. Loggen og den stasjonære GPS’n var borte noen timer, men kom heldigvis tilbake på morgenkvisten. Vindmåleren derimot virket så vi trodde først den var ok, men det viser seg allikevel at den ikke fungerer som den skal lenger.

Vi får våre daglige doser med regnskurer, men det er allikevel lange perioder med klarvær, selv om luftfuktigheten er høy og lufta klam.

Vi fant en fin ankerplass like syd for Penang og fikk etter hvert selskap av tre fiskebåter som hadde vært ute og satt sine garn og skulle få seg en rolig natt for anker de også.