Bare oss igjen som norsk båt

I dag gjorde Exodus med Audhild og Sigurd seg klare og forlot havna med kurs nordover. Dermed er det kun oss igjen som norsk båt i havna. Exodus tar sikte på landkjenning enten på Kanariøyene, Madeira eller Azorene. Det kommer helt an på vindretningen på vei nordover.
Vi gjør også de siste forberedelser og har sjekket ut hos myndighetene i dag og med nye stempler i passene og dokumenter fra havnemyndighetene som bekrefter at vi har sjekket ut, så er vi klare for å forlate Kapp Verde.
Vi regner med avreise i morgen eller søndag og tar fatt på turen mot Brasil og tar sikte på området rundt Receife, et stykke nord for Salvador.
Det blir vel som sjøfolkene sa før; ”seil sørover til smøret smelter og så ta vestover”.

God tur og på gjensyn

Katamaranen Enata med Hildegunn, Lakki, Mayni og Espen om bord dro i går med kurs for Brasil. Espen har vært med som mannskap fra Gran Canaria og skal mønstre av når de kommer til Brasil. Som tradisjonen tilsier så ble det mye tuting i tåkelurene da de dro og vi ønsker dem en god tur over og regner med å treffe dem igjen senere.
Vi blir liggende enda noen dager her i Mindelo og tar sikte på å dra til helgen.
Vi forstår på mailer og kommentarer til bloggen at det er skikkelig vinter hjemme. Uff og uff, høres ikke noe fristende ut med snøføyke og masse kuldegrader.
Her kan bare meldes at temperaturen er akkurat passe, stort sett sol fra skyfri himmel hver dag.

Santo Antao

Sigurd og Audhild i Exodus spurte om vi ville være med på dagstur til naboøya Santo Antao og vi hang oss med. Det er lettere å ta ferga over da det for det første ikke er noen god havn der og i tillegg må man ha egen tillatelse fra havnemyndighetene for å ankre.
Vi tok morgenferga den snaue en-times fergeturen over til fergeanløpet på østsida av vulkanøya sammen med masse lokalbefolkning og noen turister. Vel framme sto minibusser (les Hiacer) og pickuper klar til å kapre kunder for transport innover øya. Vi ble etter hvert enige om pris med en av dem og benket oss inn sammen med noen lokale. Det føltes fullt, men den stoppet allikevel to ganger til underveis og plukket opp 5 til.
Så bar det oppover til tregrensa. Normalt egentlig, men bare det at her er det trefritt i den nedre delen og trær i den øvre delen.

Selv om østsiden har en veldig spesiell natur og fine fjellformasjoner på grunn av sin vulkanopprinnelse, så er det på nordsiden en helt vill og eventyrlig natur. Dype, trange daler omgitt av bratte dalsider og spisse, høye fjelltopper på opp til 2000m og man må være forsiktig og tenke på nakken når man skal se opp på dem fra dalbunnen. Det er grønnere på nordsiden og noen av dalene er direkte frodige og det er bosetninger på de mest utrolige steder. Fullt på høyde med vår vestlandsnatur.
Veiene er et kapittel for seg. Bilturen tok drøye 4 timer og tre og en halv av disse og mil etter mil, kjørte vi på brosteinsbelagt veidekke. Et flott stykke arbeid med kantstein og alle detaljer. Vi tipper at det er Portugiserne som har bragt med seg broleggingskulturen. Men etter mange timer i en Hiace kan vi vel ikke si annet enn at vi ble ganske øre i hodet av rumlingen fra bilhjulene mot brosteinene. Vi hadde en hyggelig sjåfør som stoppet hvor vi måtte ønske for å kunne ta bilder og strekke på beina.
Santo Antao-besøket ble avsluttet med en nydelig fiskemiddag på en italiensk restaurant i tettstedet ved fergekaia.
Naturmessig er vel dette noe av det bedre vi har opplevd så langt på turen.

Mindelo

Vi fikk ordnet imigrasjonskontoret også på fredag og da er formalitetene og ankomststempelet i passet i orden. Samme runde igjen når vi skal dra. Havnepolitiet beholder originalen av skipsdokumentet og vi må betale rundt en femtilapp for å få det igjen før vi drar. Det er også viktig å sjekke ut hos imigrasjonsmyndighetene og få utreisestempel i passet, for det kan bli sjekket i neste land.
Lokalbefolkningen er mulatter, men med klart afrikansk preg og selv om det offisielle språket er Portugisisk så snakker mange Crioulo, som er en dialekt med opprinnelse fra VestAfrika. Stilen og holdningene er også det vi vil tro er mer afrikansk, litt "slækt", men menneskene er veldig blide og hyggelige. Ingen masete selgere eller guider som vi har opplevd i andre tilsvarende land.
Mange uferdige bygninger tyder på en optimistisk periode for en stund tilbake, men det er overraskende ryddig overalt og lite søppel som flyter. Afrikanere liker jo friske farger og mange maler også husene sine deretter, noe som gjør helhetsinntrykket ganske fargerikt.
Vi fikk tatt oss en fin tur rundt i byen og opp på en av de små fjellkollene nær sentrum som ga oss en fantastisk utsikt over byen og den flotte naturlige havnen.
Helt trygt og greit på dagtid, men man skal nok være litt mer forsiktig på nattestid. I følge lokalavisa hadde det vært et overfall i byen en natt denne uka med knivstikking og tragisk utfall for en av ranerne, men sånt skjer jo i Norge også.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Innsjekking

Da er vi som sagt i havn på Kapp Verde, nærmere bestemt på øya Sao Vicente og i byen Mindelo.
Vi har prøvd å få sjekket inn i dag, men det viste seg å ikke være så enkelt. Imigrasjonskontoret var stengt på formiddagen og skulle vistnok åpne klokka to, men heller ikke da var det noen tilstede og vakten som passet på det ubemannede kontoret hadde ikke peiling på når noen ville dukke opp. Prøv igjen i morgen tidlig var beskjeden vi fikk. Men vi fikk i hvert fall vært hos havnepolitiet og ordnet papirene der.
Det viser seg at det er ganske mange kjente båter fra Las Palmas her og utpå ettermiddagen kom også den norske katamaranen vi lå ved siden av i Las Palmas, så nå er vi hele 3 norske båter i havna.
Exodus med Audhild og Sigurd hadde vært en tur innom Dakar i Senegal og hadde en skrekkopplevelse der med korrupte myndigheter og dårlig havn. De var der et døgn og det kostet dem noen tusen kroner å komme seg ut derfra igjen og det tar nok en stund før de besøker byen igjen med egen båt.
Ellers er vi jo nå kommet til tropene og det er godt og varmt.

Den gang ei.....

Og så vi som trodde at vi skulle komme til havn i går. Men den gang ei.
Kapp Verde øyene er vulkanøyer og rundt disse er det havdyp på flere tusen meter. Det siste døgnet før øya Sal økte Atlanterhavsdønningene til 4 til 5 meter igjen og da vi kom til Baia da Mordeira rett før mørket la seg, så viste det seg at bukta egnet seg mer for brettsurfere enn for nattankring.
Vi prøvde den lille industrihavna Palmeira, men heller ikke denne havna var forsvarlig å anløpe, i hvert fall ikke i mørke. På VHF-en konfererte vi med en fransk båt som lå inne i den trange havna og han mente også at det ville være farlig å forsøke seg. Så hva gjør vi? Det er mørkt og sent på kveld. Jo, det er bare å heise seil igjen og sette kursen for Mindelo på øya Sao Vicente, 120nm unna, en drøy Skagentur.
Vi ankom Mindelo i ettermiddag og droppet anker 5-tida lokal tid til lyden av trommer og musikk fra karnevalet i byen. Her er det en stor havn og fint å ankre. Den norske Exodus med Sigurd og Audhild ombord som vi tidligere har truffet i Las Palmas ligger også her.
Underveis har vi flere ganger hatt kontakt med Per som seiler alene i en norsk Maxi 42. Han er også er på vei til Kapp Verde, noen dager etter oss. Vi treffer ham kanskje igjen om noen dager.
Det blir nok tidlig kvelden for oss i dag for etter 911nm skal det bli godt med en hel natts sammenhengende søvn.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Land i sikte

Temmelig nøyaktig en uke etter at vi forlot Gran Canaria fikk vi land i sikte igjen. Nærmere bestemt øya Sal i Kapp Verde gruppen. Vi regner med å være framme og ha ankret rett før det blir mørkt i kveld.
Turen har gått veldig greit, selv om det til tider har vært litt lite vind, så er det i hvert fall bedre enn for mye vind. Uvanlig stille og dødt underveis. Lite, eller ingen sjøfulg, ingen fisk og lite skipstrafikk. Noen delfiner har vi imidlertid hatt besøk av og i dag ble vi passert av en flokk som i stor fart og med mye hopp og sprett, hadde kursen nordover. De skulle sikkert på delfinforeningens årsmøte på Kanariøyene eller noe sånt.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Litt av hvert fra havet

Dagene og nettene går sin gang. Vinden har dreiet syd-vest og i natt har vi hatt et par laaange slag og perioder med lite og ingen vind, men nå har vi en fin skarp kryss med kurs rett mot målet. Så får vi se hvor lenge den vindretningen holder.

Til kommentaren på forrige innlegg så hadde de sydlige øyene på Kapp Verde noen tilfeller av Dengue-feber i høst. Dette er et virus som blir overført via mygg. De siste opplysningene vi har, tilsier at det ikke er noen spesielt stor risiko nå, i hvert fall ikke på de nordlige øyene som vi skal besøke.

Vi prøver fiskelykka om dagen, men kokka holder seg til brødbaking da hun mener det er en sikrere måte å bli mett på. Så langt har hun hatt helt rett.

Siden vi ikke kommer på internett, har vi ordnet det sånn at kommentarene til bloggen automatisk kommer på mail til oss. Vi sender og mottar disse og andre rene tekstmailer til sailmailadressen via kortbølgeradioen stort sett en gang i døgnet. Dette er dagens absolutte høydepunkt.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Tålmodighet

Åtte nautiske i løpet av en 3-timers vakt er ikke mye å skrive hjem om.
Ellers alt bra ombord.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Vi aker oss sydover

Selv om seilvinden kunne vært bedre så aker vi oss sakte, men sikkert sydover. Vi skjønner jo at vi er et stykke syd for Stauper når vi på kartet ser at vi passerer land som Vest Sahara og nå er vi rett ut for grensen til Mauretania.
Sjøen har lagt seg betraktelig de siste dagene og nå er det bare de laaange og dovne Atlanterhavsdønningene.
Som opplysning til kommentaren på forrige blogg kan nevnes at vi hadde et par døgn uten verken skipstrafikk eller annet liv, men i natt møtte vi et lasteskip på 4 mils avstand. I går hadde vi besøk av en flokk delfiner og det er bestandig like hyggelig. Vi blir i godt humør bare vi ser disse glade dyra som leker seg og gjør oppvisninger for oss, gjerne helt inntil båten. Virker nesten som; "se på oss nå".
I tillegg hadde vi en nesten-ulykke i går. Vi møtte et Portugisisk krigsskip på bare 10 meters avstand! Det er kanskje riktig å legge til at dette bare er en manet, men dog en av de mest beryktede og giftige. Den er blå og seiler på overflaten med en 20 cm lang båtformet luftsekk på ryggen som ser ut som et seil. Men som sagt; ikke noen badeleke akkurat.
Ellers står alt bra til ombord.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Snart halvveis til Kapp Verde

Når vi i kveld er halvveis til Kapp Verde, så vil det si at vi har tilbakelagt strekningen Sandefjord-Bergen sjøveien, siden vi forlot Gran Canary.
Vinden lå på 2 til 4ms hele dagen i går, men den tok seg heldigvis opp på kvelden og holdt seg bra hele natta. Litt mindre i dag igjen, men vi aker oss sakte, men sikkert sydover. Nettene er fortsatt bekmørke og månen kommer ikke opp før kl. halv sju på morgenen og sola bare en time seinere.
Selv om det ikke er noe særlig trafikk så må vi allikevel holde vakt hele døgnet. På dagtid har vi ikke noe spesiell vaktordning og tar vakholdet som det passer med andre gjøremål ombord, men om natta kjører vi 3-timers vakter fra kl.6 om ettermiddagen til kl.6 om morgenen. Det fungerer veldig bra, men det er vanskelig å få 3 timers effektiv søvn på frivakta så vi må allikevel prøve å få oss litt tilleggssøvn på dagtid.
Det er utrolig deilig å ha med den ekstra "rormannen" (vindroret) som står til rors 24 timer i døgnet uten mat eller strøm.
Alt bra ombord.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Serverproblemer hos Sailmail

Etter nesten et døgn med dårlig seilvind bedret det seg noe i går ettermiddag og kveld og i hele natt har vi hatt mellom 4 og 7ms fra nordøst. Månen kommer ikke opp før på morgenkvisten så nettene er mørke, men en fantastisk stjernehimmel. Sjøbeina har satt seg og alt går greit.
Det var en feil med en server i Grib-systemet som gjorde at vi ikke fikk ned gribfiler i går, men i dag ser det ut til å gå greit igjen. Dette er små værmeldingsfiler som vi normalt kan laste greit ned og deretter legge direkte på det elektroniske kartet. Et utrolig bra hjelpemiddel når vi er til havs.
Etter en nydelig middag med poteter, ertestuing, kjøttkaker og tyttebærsyltetøy går vi nå mot natt nummer 3.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Mot Kapp Verde

Etter litt sluttproviantering og dieselfylling kom vi oss avsted fra Puerto Mogan midt på dagen i går. Værmeldingene melder nordlige vinder, men litt avtagende utover i uka. Det er meldt bølgehøyde på 4-5m de første par dagene som saa skal avta. Ikke så ille som det høres ut til for Atlanterhavsbølgene er så lange at det ikke merkes på samme måten som vi ville gjort hjemme, men med vind på 10ms på ettermiddagen ble det noe rulling. Med to rev i storseilet og bare en liten flik av genoaen ute gikk det allikevel i 6-8 knop.
Utpå kvelden avtok vinden og dreide såpass mye at vi valgte å jibbe like etter midnatt og vi fikk det dermed også mer behagelig ombord. Vi beholdt den reduserte seilforingen gjennom natta i tilfelle vinden tok seg opp igjen, men nå er det bare 3-5ms.
Etter over to måneder i havn tar det litt tid foer sjøbeina faar satt seg skikkelig, men det ble heldigvis ingen mat til krabbene denne gangen og det går bedre etter hvert. I går ettermiddag så vi 5-6 småhval og etter det vi kan se av hvalboka vår så ligner det på Pilot Whale, men sikre er vi ikke.
Ellers staar alt bra til ombord.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Siste innspurt i Las Palmas

Det er karnevalstid og det er stadig ting som skjer rundt omkring i Las Palmas. I havneområdet og på stranda ble det fredag og lørdag rigget til for kostymehinderløp som gikk av stabelen lørdag ettermiddag. Ganske tidlig i løypa måtte alle forsere containere som var fylt med vann så de garantert skulle være gjennomvåte før de litt seinere skulle gjennom alle hindrene på stranda.

Litt korpulente mannfolk utkledd med parykker og trange, lårkorte kjoler var ikke like feminine etter at de gjennomvåte hadde utførte ”lav åling” under piggtråd i sanda og snubla og rulla seg i sandhaugene i hinderløypa. Mye bra underholdning for store og små.

Da nordavinden kom tilbake torsdag reiste mange båter og det begynte å bli god plass i havna. Men fortsatt lå det fire norske båter igjen på vår brygge, deriblant Torill og Harald i La Vida, en flott 44 fots Abelone som de har bygd selv. Verden er jo mange ganger ikke så stor, så vi fant fort ut at vi hadde flere felles kjente og vi hadde et par veldig hyggelige kvelder sammen.

For oss gjensto enda et par dager med proviantering og de siste forberedelser for turen videre sydover mot Kapp Verde og over til Brasil. Den første etappen er på drøye 800nm og vil ta en ukes tid, avhengig av vinden. Fra Kapp Verde og over til Brasil er det rundt 1500nm, men her skal vi i tillegg krysse ekvator hvor det kan være områder med lite, eller ingen vind så det er vanskelig å si akkurat hvor lang tid det vil ta.

Det er om å gjøre å fylle opp med mest mulig av både mat og utstyr i Las Palmas for på Kapp Verde skal det være mindre utvalg og dyrere så der vi kan ikke basere oss på annet enn litt supplering. 

Tungt lastet kom vi oss av gårde søndag morgen og tar en liten tur innom Puerto Mogan på sydsiden av øya før vi mandag setter kursen mot øya Sal på Kapp Verde.

Underveis kan vi nåes på satellittelefonen, eller mail til sailmailadressen vår som er LK8816@sailmail.com, men husk at her kan det bare sendes mail som tekst, uten vedlegg eller andre ting da båndbredden via kortbølgeradioen er minimal.

Så var det tilbake til kortbuksa og havrelefsa igjen

Det ble to fine uker i Sandefjord med mye hyggelig besøk både av og hos familie og venner. Tida går bare så alt for fort.

Til og med ski-nm fikk vi med oss og den gode gamle vinterkulda har gjort at isen allerede har lagt seg i fjorden og fergene begynner å få problemer.

Vi besøkte også Kari Anne og Per Arne som bor i båten i havna i Sandefjord på andre vinteren. Selv om det kan se kaldt ut (foto: Kari Anne) hadde de det godt og varmt innombåts, men vi tror de gleder seg til å sette kursen sydover til sommeren.

Vi forlot et praktfullt vinternorge mandag formiddag med kurs for London og mellomlanding med noen timer på Stansted før turen gikk videre til Las Palmas med ankomst  litt over halv sju om kvelden lokal tid.

Med 21 grader, lummert og småregn ble det en kraftig klimaforandring fra den tørre og kalde vinterlufta i Norge. Vi rakk så vidt kommet oss i båten før småregnet gikk over til styrtregn og utover natta øket vinden til en liten kuling, men i dag har det blitt lettere utover dagen. Vi har forstått at det har vært dårligere vær blant annet på Tenerife.

Båten har hatt tilsyn av gode naboer og lå like fint på plassen sin. Det har vært en del utskifting av båter på brygga og to nye norske båter har kommet så nå er det nesten en norsk koloni her med 6 turbåter og 4 faste i havna.

Det har også kommet flere båter vi ble kjent med i Rabat.