Øyhopping og sevusevu

Vi tok en nattseilas over til Yasawa-gruppen helt vest i Fiji. 

En helt grei natt under en flott stjernehimmel med sydkorset klart mot syd. Ingen måne, men med klarvær og fin stjernehimmel blir det ikke så bekmørkt allikevel.

Nå er skikken sånn her i Fiji at hvis man skal ankre i en bukt utenfor en landsby så må man inn og be høvdingen om tillatelse. 

Visse steder holder man fortsatt på skikken med at man som gjest skal bringe en gave i form av en kava-rot. 

Deretter gjennomføres et rituale som kalles ”sevusevu” og vips så er man medlem av landsbyen.

På bildet forberedes middagen og matmor sitter å skreller jams, en rot som smaker omtrent som potet. 
Det er lite møbler i hyttene og det meste av husmorarbeidene foregår sittende på en matte på gulvet eller ute på bakken.

 

Det skal være mer turister i den vestre delen av Fiji, men lengst nord i Yasawagruppen fant vi allikevel en bukt og en landsby helt for oss sjøl. 

En av de mer organiserte og ryddige landsbyene vi har sett med en fantastisk flott sandstrand.

Vi ble liggende et par dager og hver kveld var Thai ute og dykket etter lobster, krabber og fisk og var innom oss med det vi ville ha.

Lobsterne var små, men smaken var det ingen ting å si på. Krabbene var det ikke så mye mat i, men til gjengjeld er det lenge siden vi har hatt lukten av kokt krabbe i båten.

Smakte gjorde det i alle fall.