Buss-, by- og markedsturer

Så sant det er mulig tar vi alltid lokalbussene hvis vi skal komme oss rundt når vi ligger til land, og særlig i land som dette. For det første får vi godt innblikk i det daglige livet til folk flest og i tillegg er det som regel utrolig gøy.

De første bussene på morgenen med arbeidsfolk, de neste domineres av skoleunger og litt senere av mer eller mindre varetransport for folk flest.

De fleste av bussene her er ganske enkle og består av et rammeverk med platekledning kun utvendig, har ingen sidevinduer, kun pressenninger som kan rulles ned hvis det skulle komme en regnskur. Til gjengjeld et veldig effektivt ventilasjonsanlegg. Artig å sitte langt bak og se hvordan hårsveisene forandrer seg etter vindretningen.

Mye rusing og eksos og radioen på full guffe, men når turtallet kommer tilstrekkelig høyt så var det allikevel ikke mulig å høre musikken.

Og ved full oppbremsing på grusveiene, kommer støvføyka for fullt så det er greit å ha på solbriller selv om det er overskya.

Selv om bussene i hvert fall ikke har større bredde enn bussene hjemme så bruker de allikevel 5 seter pr. rad (3+2). Det blir vel sånn grovt regnet en bredde pr. seteplass på 40cm og midtgangen også på 40cm.

Passasjerene kan være både bredskuldrede rugbyspillere og omfangsrike melanesiske kvinner og menn med et litt lavere tyngdepunkt, noe som i begge tilfeller kan medføre at midtgangen nesten gror igjen. Så det blir mye dulting og åling for å komme seg gjennom noen ganger.

Men klimaet er jo varmt og fuktig og med mye sterkt krydret indisk mat som virkelig setter i gang folks svettekjertler så er det så absolutt ingen ulempe med de åpne bussene, særlig i solsteika om ettermiddagen etter en lang og svett dag på jobb.

 

Det er et bra marked i Lautoka og selv om artsmangfoldet av frukt og grønt ikke er så stort så er det i hvert fall brukbar kvalitet og greie priser.

Det er en egen fiskeavdeling som ikke er like innbydende. I et varmt rom ligger fisken kanskje mye av dagen, etter hvert mer og mer matt i blikket og tørr i huden.

Det er en stor markedshall med egen kava-avdeling for gubbene og spesielt på fredager og lørdager er det mye handel, noe som merkes på det utvendige ”presenningsmarkedet”.

Det vil si at det spennes opp pressenninger i alle farger og fasonger for å danne skygge for varene som tilbys, presentert på avispapir på bakken.

Dagligvarebutikkene har ikke aircondition og det er kanskje like greit at kjøtt stort sett omsettes i frossen tilstand.

Men vi kan gå i fred og ro og vurdere varene uten for mye mas fra selgerens side og det er bra.