Valabi, Waya Island

Det ble nok en landsbystopp med ankring i en stor bukt på sydsiden av øya Waya, den sydligste i Yasawa-gruppen.

Øya har høye, flotte, majestetiske fjell og flere landsbyer, men landsbyen Valabi lengst syd er den største.

Etter en tur innom landsbyhøvdingen Tom som gjennomførte sevusevu med oss, kunne vi gå som vi ville på hele øya.

Foran kirka sto også landsbytromma, en uthult trestamme. 

Når vi har ligget ankret utenfor landsbyer har vi som regel våknet av trommer, gjerne en times tid før det blir lyst. Det er landsbyens kollektive vekkeklokke!

Her er det også en ganske stor internatskole for alle øyas unger i skoletrinnene 1-8 og totalt rundt 150 elever og 8 lærere. Ungene og lærerne bor på skoleområdet hele uken og er hjemme bare i helgene.

Hver klasse har eget hus og i tillegg er det internathusene og lærerboligene så det blir nesten en liten landsby for seg selv.

Joana og venninnen viste oss stolt rundt og fortalte om skolen og hvordan det var å gå der.

Den kraftige cyclonen sist vinter hadde tatt med seg taket på det ene bygget, men heldigvis var det en helg da alle elevene hadde fri.

Nå er det ikke allverdens solide hus heller og hadde de vært plassert et eller annet sted på notskekysten så hadde det sannsynligvis ikke vært et eneste hus igjen etter en vinterstorm.

Et par uker seinere kom vi i prat med en av beboerne på naboøya like over bukta da vi traff ham på markedet i Lautoka. Han kunne fortelle at i hans landsby hadde 10 hus blitt ødelagt. Hver gang det kom en cyclon tok alle landsbyboerne tilflukt i en grotte i fjellet så det gikk aldri menneskeliv kunne han fortelle.