Framme på Fiji

Vi har kommet fram til Fiji og er sjekket inn i landet.
Vi ankom Savusavu på morgenen etter en natt med mye lyn og bygevær.
Med det gule Q-flagget heist og ble anvist en bøye å fortøye i og her må vi vente til formalitetene er ordnet før vi kan gå iland.

Og innsjekken her er av det litt mer omstendelige slaget.
Først kom representant for helsemyndighetene ombord, deretter to mann fra Bio-security og til slutt Customs og Imigration, alle veldig korrekte og hyggelige.

De skal ha svar på det meste, om vi har sykdom ombord eller om noen av mannskapet har dødd underveis.
Videre om vi har dyr, deriblant rotter eller andre skadedyr eller levende planter ombord, gjennomgang av alt vi har av mat etc., om vi har våpen av ulike slag og om vi bringer med oss Holy Water og så vider.
Så skal naturligvis også alle opplysninger om båt og utstyr ombord listes opp.

Dette er ikke gratis og avgifter for alt dette skal betales på ulike steder på land. Blant annet må helseavgiften betales på sykehuset utenfor byen.
Tilslutt får vi fire det gule karanteneflagget og kan fritt gå i land.

Det siste som da gjenstår er å fremskaffe Crusing Permitt, noe som tar et par dager og deretter skal man nok en gang til tollvesenet med dette dokumentet for at de skal fylle ut Certificat of Clearence. Så nå kan vi endelig bevege oss fritt rundt i Fiji forutsatt at vi rapporterer til tollmyndighetene en gang pr. uke hvor vi er.

Været kan vel kalles tropisk. Varmt og godt med høy luftfuktighet og for tiden en del regnskurer.

Festmiddag

Vi hadde en fin middag også 17. mai, men i går ble det skikkelig festmiddag i Kilico.
En fin gullmakrell, eller mahi-mahi som den heter her i Stillehavet beit på kroken og endte sine dager på middagsbordet vårt.
Mahi-mahien er en rask og fargerik fisk som kan bli opp til 2m lang og veie opp til 20kg i følge leksikon.
Det er en fisk som det er mye liv i og skikkelig gøy å fiske.

Dette er den vanligste fisketypen vi får når vi seiler og vårt eksemplar denne gang var heldigvis ikke på mer enn fem og en halv kilo og blir et par flotte middager hvor vi fråtser i fisk.
Og dette er festmat for oss, rett fra havet og i panna, bedre kan det ikke bli.

I går formiddag passerte vi også den sørlige, Steinbnukkens, vendesirkel eller Tropic of Capricorn som det heter på nynorsk.
Og det blir bare varmere og varmere for hver dag og badetemperaturen er nå oppe i 26 grader.

Hipp Hipp Hurra

Aller først vi få gratulere alle hjemme i Norge med dagen i dag!

Det er andre gangen vi feirer 17.mai til havs på overseiling i Stillehavet. Skal tro om det kan kalles tradisjon?
Siden det ikke er verken pølser eller is tilgjengelig, så stiller admiralen opp, tradisjonen tro her i Stillehavet, med nybakt julekake ala Linn med mye tørket frukt og nøtter i. Selv om det er lenge siden påske og jula da formelt er slutt, så kan vi love at det smaker med nybakt julekake til havs også.

Stillehavet har levd opp til navnet sitt de siste par dagene og vi har måttet ofre litt til petroleumsgudene, men vi har definitivt kommet opp i varmen igjen. I dag måtte vi stoppe og ta 17. mai badet i det 23 grader dypblå havet. Herlig

Fiskelykken var nær ved å slå til i ettermiddag. Den peneste Mahi-mahien vi har hatt på kroken noen gang takket for seg da vi skulle ha den opp i båten. Er det det som kalles skitt fiske? Kanskje ikke den største vi har hatt på kroken, men denne hadde også en flott blåfarge vi ikke har sett før.

Vel, vel da får vi se lenger ned på 17. mai menyen og velge noe annet i stedet.
Vi plukker daglig noen flygefisk på dekk, men både størrelse og antall bidrar ikke vesentlig til husholdningen akkurat. På dagtid ser vi dem stadig ta seg en liten flytur før de tryner inn i en bølge. For å si det sånn så har de en lang vei å fly før de blir like elegante som albatrossen.

Forresten så har det en periode dessverre vært vanskelig å få lagt inn kommentarer på bloggen. Vi beklager dette, men det er nå rettet opp, så det er bare å legge inn kommentarer igjen.

Nordover mot varmen

De siste dagene i New Zealand var merkbart kjøligere og lavtrykkene sørfra kom stadig tettere og hadde med seg kalde vinder og på kveldene har vi til og med måttet ha på varme.
Så det var absolutt på tide å komme seg nordover til tropene, ikke minst før bryggesyken blir kronisk…

Det ble endelig en åpning værmessig så det var mange båter som sjekket ut på søndag.
Friske vinder fra øst og mye bygevær de første tre døgnene gjorde at vi fikk sjekka ut at sjøbeina sto støtt. Litt brå overgang etter halvannet år som landkrabber, men det har gått rimelig greit uten at krabbene har fått for mye mat. De første to døgnene er som vanlig verst.

Med vind og sjø inn fra tvers, tidvis kuling og enkelte perioder med stiv kuling, ble det mye sjøsprut og Kilico fikk seg en grundig saltvannsskylling de første døgnene. Mye vått tauverk i cockpiten kunne nok etter hvert ha fått fintfølende neser til å tro at det dreide seg om våte hoppetau...

Allerede første døgnet steg sjøtemperaturen med over 3 grader og de neste to døgnene med ytterligere tre så nå nærmer det seg tyvetallet. Og ikke minst fantastisk blått vann og mye morild på nettene.

Vi begynner å komme tilbake i gode gamle rutiner igjen. Vaktene blir etter hvert mer og mer faste, avhengig av vær og føre. Båt og utstyr fungerer som det skal og vindroret styrer som vanlig bedre jo mer det blåser.
Nå har sjøen lagt seg og det er lettere å få til et par-tre timers søvn i ny og ne.

Vi har nå ca.600nm igjen til Fiji og regner med å være framme en gang i neste uke.
Ellers alt vel om bord.

Elefant eller Mammut??

Vi forlot Whangarei på ”høyvannsslack” på formiddagen og fikk strømmen med oss den 2-3 timers lange

turen ut til kysten.

Det var godt å komme ut i havet og blått vann igjen. Og ikke minst få heist seil. Herlig!

Vi er ikke helt sikre på om det var en avskjedskomité eller en velkomstkomité som møtte oss da vi i elvemunningen traff på en flokk med Bottlenose delfiner. Disse kan bli opptil 4m lang og veie 650kg.

Alltid like livlige og selskapssyke lekte de lenge rundt båten og som vanlig, særlig når vi henger over rekka og ser på dem.

Når vi ga dem applaus gjorde de et ekstra slag i vannskorpa med halefinnen som kvittering. På kryss og tvers og i tett formasjon side om side helt innunder baugen mens vi seilte utover. Det er bare å bukke og takke for den fine velkomsthilsenen.

Turen opp til Opua er en fin kystseilas og vi gikk inn til Tutukaka Harbour sammen med den danske båten Dana med Lene og Henrik om bord og hadde en fin natt for anker.

Turen videre opp til Bay of Islands gikk med sol fra skyfri himmel og bare koseseilas, men utenfor Cape Brett traff vi på skapningen på bildet. Vi er ikke helt sikre på om det er en forsteinet elefant eller en gjenoppstått mammut, men den tar seg i hvert fall godt ut der den står i all slags vær og vind.

Det er en god del båter i Bay of Islands for tiden, mer eller mindre klare for å seile nordover.

Noen dro tidlig i uken og har antagelig hatt en fin seilas, mens det fortsatt er mange igjen som har noen siste ting som må ordnes før avreise.

Noen skal til Australia, noen til New Caledonia, noen til Tonga, noen til Alaska og flere som oss, til Fiji.

Vi fikk til slutt tak i ny påhenger her i Opua så nå er det meste på plass.

Det drar et lavtrykkssystem fra Tasmanhavet og over nordspissen av New Zealand nå i helga med til dels kraftige vinder og vindpiler som ligner mer på afrokammer. Så vi venter med avreise til vi vet hvor dette ender opp.
I dag har vi tordenvær og striregn så det går mer og mer mot høst her nede.