torsdag 6. oktober 2011

Reisebrev fra Tonga

Åse og Ole Snertingdalen takker for herlig 17 dagers cruise i Stillehavet, nærmere bestemt Tongaøyene i Kåre og Lillians hjem og båt, Kilico.

Drømmen som gikk i oppfyllelse; seile i Stillehavet.
Kåre møtte oss på flyplassen på øya Vava'u og vi kjørte til byen Neiafu hvor Lillian tok imot oss med friske kokosmelkdrinker, rett fra nøtta i Kilico.
Vi hamstret mat og drikke og etter en natt i Kilico's suite bar det ut til øyene.

S/Y Kilico: Et selvdrevet ferieparadis med jordkloden som adresse!
Her produseres egen strøm - eget vann - eget brød - egen frokostyoghurt og mye egen positivitet og godt humør - brød i flere former. Basseng med konstant temperatur på 26°C, motstrømsanlegg og blått vann.
Utsøkte måltider fra skutas kjøkken basert på alt som lokalsamfunnet i Tonga kan by på av mer og mindre kjente frukter, grønnsaker og andre godsaker.
I mørke tropekvelder kom kortstokken fram og det ble spilt mang en runde Liverpool.

Hvalmoren med sin kalv var en dag oppe på skutesiden vår og hilste ærbødigst på vårt norske flagg - en gest til oss som bl. annet har vært aktive i å frede den.
Tonganfeast på en enkel strand en kveld - lokalt tilberedte delikatesser av alle slag på en duk av palmeblader - lokalt orkester og ungdommelig danseoppvisning, "grasiøse bevegelser", nok noe i overkant av det vi kan kopiere selv. Vi smakte på lokalt drikke: Cava - avslo høflig påfyll.

Besøk hos lokalbefolkningen har vært en spennende og uforutsigbare opplevelser. Noen øyer er befolket med noen få familier og lever enkelt. De sitter på jordgulvet og utfører sin husflid som f.eks. å flette kurver og fat som selges på markedet. Grisene piler omkring. Store og små. Hver "mann" sin gris.
På en av øyene ble vi invitert av presten på sightseeing inn til skogens avlinger, og midt blant tobakksplanter og gresskar ble vi og båten velsignet og ønsket god seilas på alle hav - en god opplevelse, og øyas frukter ble båret ombord.

Med vemod har vi kommet til dagen vi må forlate Vava'u-øyene. Vi forbereder nattseilas 75nm til de første Ha'apaiøyene, 60 til sammen.
Kåre og Ole hadde 1. vakta mens jentene krøp tidlig til køys. Ble vekket kl.00:15 til vaktskifte mens gutta tok morgenvakta fra 04:15. Stjerneklar himmel, en liten måneskalk og koselig prat hele natten. Utpå morgensiden ble jentene vekket av "HVAL I SIKTE", og jammen var vi ikke omringet av både hval og delfiner, bare 20m fra båten.

Etter hvert ankret vi opp midt inne i korallene på øya Foa, som også har flyplass. Eksotisk og vakkert lå Kilico som eneste båt og duppet mens vi badet, snorklet, jollet inn til land og tok en pils på en ferieresort med restaurant og småhytter kranset av blomstertrær, palmer og havets grønnblå korallvann. Vakrere og mere fredfullt sted finnes knapt tenker nå vi.
Før mørket siger på serverer Lillian "sosakjøtt", søtpoteter og grønnsaker med tilhørende rødvin som vi nyter i bølgeskvulpet og solnedgangen. Nok en herlig dag i Stillehavet.

Med Lillian pekende på baugen manøvreres Kilico mellom korallrevene inn til trygg ankring og ut i trygt farvann med Kåre til rors.
Det speides flittig etter hval og rev her i Tonga. Neste dag 30 nautiske mil til neste Ha'apai ankring og tro det eller ei; HVAL I DAG IGJEN! "Her ute på havet ser vi mer hval enn andre båter", kommenterer Lillian og sant nok. På vei til søndre Ha'apai, 20 nautiske mil til, så vi en stor hval som hoppet helt klar av vannet 3 ganger - et mektig syn når 15-20 tonn med "fisk" vaker.

Vi tenkte; hva blir neste opplevelse? Det ble et solid napp i fiskesnøret. Kåre sveivet inn og etter hvert dukket det opp en skinnende blå fisk med grønn spor. Den skjente som en laks i vannet og endte noe motstridig ombord i båten. Hadde den visst at den skulle bli møtt med en slurk rom i hver gjelle, ville den nok kommet frivillig. Vi har hatt et fortreffelig måltid med gullmakrell - skutas vin m.m. i spisestuen med nok en flott utsikt over et endeløst Stillehav.

Neste dag lite vind på våre 56 nautiske mil til Nuku Alofa hvorfra vårt fly skal ta oss hjem via New Zealand, Hong Kong, London og Gardermoen.
Flere hvaler underveis på overfarten. Vår siste middag inntok vi hos den pratsomme og hyggelige BIG MAMA på en liten øy utenfor hovedstaden Nuku Alofa på øygruppen Tonga Tapu.

Vi kan ikke få takket nok Lillian og Kåre for den fantastiske turen vi har hatt sammen og ja Stine - vi skal pakke minnene inn i små esker og ta de frem når stormen uler og regnet øser ned i Glovelia i Sandefjord.

Klem fra Åse og Ole

2 kommentarer :

  1. strålende reisebrev!! varmet godt helt til Tromsø hvor det sludder i dag:)

    SvarSlett
  2. Høres ut som en opplevelse for livet som det ikke er mange forunt å få ta del av!

    God tur videre Kåre og Lillian, måtte værgudene være med dere uansett lokal religion. Og tusen takk for den fine lyslykta vi fikk i bryllupspresang :-).

    Klem Mia og Stine

    SvarSlett