Brasilianerne er tidlig på’n om morgenen og helt fra det begynner å lysne ved 5-tida er det trafikk. Små ferger som trafikkerer og frakter folk til skole og jobb går i skytteltrafikk. Og ikke minst alle kanoene. Det vil si uthulte trestammer som de padler og staker seg fram med for å sette garn eller komme seg over sundet eller enda lenger.
Vi er litt overrasket over at det er så lite langturseilere nedover kysten. Ved Itaparica og i Salvador var det en del, men her ved Camamu har vi ligget helt alene i 3 døgn nå. Det vil si, vi har jo selskap av de lokalbefolkningen da.Selv om Brasil er et land med veldig mye kriminalitet, så opplever vi brasilianerne generelt som utrolig blide og hyggelige mennesker og vi føler oss velkomne overalt. Vi kan vel si at det er det hyggeligste folkeslaget vi har truffet på noen gang og så får vi håpe at vi slipper opplevelser som gjør at vi må endre oppfatning.
Øyene er utrolig idylliske med palmer og sandstrender, men bosettingene på land er veldig enkle. Ingen veier, ingen biler eller andre motoriserte fremkomstmidler, bare stier gjennom bushen og mellom husene. Noen enkle spisesteder og et par barer, men ingen butikker. Skal man handle må man ta fergen en times tur til landsbyen Camamu.
Tidevannsforskjellen er drøye to meter og vannet renner stritt rundt båten mange ganger. Strømmen er såpass kraftig at vi ofte blir liggende med hekken mot vinden, og ikke motsatt som vi pleier. Det gjør at vi ofte får en deilig lufting i cockpiten på dagtid.Bildene er tatt ved høy- og lavvann og her skal det ikke store klimaendringene til før man kan padle med kano helt inn på kjøkkenet.
Elva er renovasjonssystem nummer en og på vei ut i dag morges, ble det å kjøre i siksak mellom kokosnøtter, trerøtter, palmeblader og annet skrot som følger vannet ut.
Vi flytter oss nå sydover mot den lille byen Ilheus hvor vi antagelig blir liggende noen dager til et sønnaværssystem har passert.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar