Ilheus

Byen Ilheus viste seg å være en positiv overraskelse og sånn er det jo gjerne når man ikke har noen spesielle forventninger.

Vi har ankret på grunt vann like utenfor Ilheus Iate Club og når vi tok gummibåten inn til brygga ble vi godt mottatt. Det var helt greit å la den ligge der mens vi er på land. Vi måtte bare si i fra hvis det er noe vi trenger hjelp til mens vi er her.
Iate Club’en har egen opplagsplass, dusjanlegg og sauna. På en fjellknaus ved brygga har de også en flott restaurant med svømmebasseng. Nok om det.

Ilheus er nesten 500 år gammel og det vil jo si omtrent fra den tida da det Amerikanske kontinentet ble kolonisert av europeerne. Den gamle bydelen har noen av de best bevarte byggene fra den tiden. Kirken Ingreja de São Jorge, som i dag er totalrenovert, er et flott skue både utvendig og innvendig.
Byen var også fra gammelt av ”kakaobyen” på denne kyststrekningen og det skal være et eget kakaomuseum i byen. Vi får se om vi kan finne det etter hvert.

Den internasjonalt kjente forfatteren Jorge Amado kommer herfra og vi fant ham sittende ved et bord på en fortausrestaurant like ved kirken. Litt stiv i blikket og det virket ikke som han kunne norsk heller for han svarte ikke når vi snakket til ham. Han skal være en bra forfatter og vi får se om vi finner noen bøker av ham etter hvert.

Enten så har det vært mye syke mennesker her eller så har noen sett dette som den nye vekstnæringen, for byen har utrolig mange klinikker. Ikke bare på hvert gatehjørne, men flere steder også mellom hvert gatehjørne kan det virke som.
Her skulle det ikke være farlig å bli syk. Vi håper allikevel at vi bare kan betrakte dem fra utsiden.

Tidevann

Fra full fart og en del folk søndag, ble det veldig stille og rolig fra mandag. Bare den lokale trafikken til og fra den lille gruppen med små hus inne på land.
Brasilianerne er tidlig på’n om morgenen og helt fra det begynner å lysne ved 5-tida er det trafikk. Små ferger som trafikkerer og frakter folk til skole og jobb går i skytteltrafikk. Og ikke minst alle kanoene. Det vil si uthulte trestammer som de padler og staker seg fram med for å sette garn eller komme seg over sundet eller enda lenger.

Vi er litt overrasket over at det er så lite langturseilere nedover kysten. Ved Itaparica og i Salvador var det en del, men her ved Camamu har vi ligget helt alene i 3 døgn nå. Det vil si, vi har jo selskap av de lokalbefolkningen da.
Selv om Brasil er et land med veldig mye kriminalitet, så opplever vi brasilianerne generelt som utrolig blide og hyggelige mennesker og vi føler oss velkomne overalt. Vi kan vel si at det er det hyggeligste folkeslaget vi har truffet på noen gang og så får vi håpe at vi slipper opplevelser som gjør at vi må endre oppfatning.

Øyene er utrolig idylliske med palmer og sandstrender, men bosettingene på land er veldig enkle. Ingen veier, ingen biler eller andre motoriserte fremkomstmidler, bare stier gjennom bushen og mellom husene. Noen enkle spisesteder og et par barer, men ingen butikker. Skal man handle må man ta fergen en times tur til landsbyen Camamu.

Tidevannsforskjellen er drøye to meter og vannet renner stritt rundt båten mange ganger. Strømmen er såpass kraftig at vi ofte blir liggende med hekken mot vinden, og ikke motsatt som vi pleier. Det gjør at vi ofte får en deilig lufting i cockpiten på dagtid.
Bildene er tatt ved høy- og lavvann og her skal det ikke store klimaendringene til før man kan padle med kano helt inn på kjøkkenet.

Elva er renovasjonssystem nummer en og på vei ut i dag morges, ble det å kjøre i siksak mellom kokosnøtter, trerøtter, palmeblader og annet skrot som følger vannet ut.

Vi flytter oss nå sydover mot den lille byen Ilheus hvor vi antagelig blir liggende noen dager til et sønnaværssystem har passert.

Camamu

Kursen er satt syd - sydvestover fra Salvador og det er deilig å komme ut i sjøen igjen. Vi tok en liten overnatting ved Moro de Sao Paulo, en idyllisk odde med mange flotte feriehus og en gammel borg fra 1700-tallet.
Det ble riktignok en litt urolig lørdagsnatt med noe svell og rulling og en god del lokaltrafikk tett innpå båten, men ikke verre enn at det gikk greit.
Vi lettet anker før det ble lyst i dag morges og hadde en fin seiltur videre sørover til Camamu hvor vi kom oss inn som planlagt, før tidevannet snudde. For de som ønsker å finne stedet på Google Earth så er posisjonen S13.56.00 og W38.59.45.
Camamu kalles området rundt elvemunningen til Rio Maraú og har flere små øyer med palmer og flotte sandstrender og nå som det er helg så er det full fart og en god del folk.
Vi får et par litt lengre strekk sydover så vi får nok vurdere værmeldingene før vi bestemmer oss for når vi letter anker igjen.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Utsjekking fra Salvador

Vinden ser ut til å dreie litt etter å ha blåst motvind i over tre uker nå og derfor tenker vi å benytte sjansen til å flytte oss videre sørover.
Vi ligger for øyeblikket i Salvador og fikk til slutt sjekka ut i dag. Policia Federal, det vil si Immigrasjonskontoret, har ingen bestemt kontortid og i dag dukka dama opp kl. kvart på ti på formiddagen.
Vi snakka med en seiler fra Sveits på kontoret til Comandant de Porto i dag. Han kom hit direkte fra Kapp Verde og måtte ta hovedinnsjekkinga inn i Brasil her, det vil si alle fire kontorene. Det brukte han 4 dager på og ble ferdig først i dag.

Ritva og Bengt reiser til Sverige på 2 måneders sommer-/vinterferie i slutten av neste uke og legger Miss Blue i vinterhavn på Itaparica. De har leid en bøye og gjort avtale med eieren av bøya om tilsyn av båten mens de er i Sverige. Vi har hatt noen fine uker sammen med dem med mange fine opplevelser og ønsker dem en god tur nordover.

Som alltid når vi er i havn på denne måten så blir det hektisk. Mye skal ordnes og her i storbyen finnes muligheter for å fylle litt på forrådene igjen.
Vi hadde også planer om å se litt mer av Salvador og ikke minst den gamle bydelen oppe på fjellet rett over havna. Men i natt kom det inn et stort cruiseskip og da myldret det jo av turister og havneområdet og den gamle bydelen ble plutselig forvandlet til et stort suverni-marked så vi var godt forsynt etter et par timer.

I ei sidegate så fant vi heldigvis en "kilosrestaurant" med bare lokale gjester og der fikk vi oss en veldig bra lunsj. Kilosrestauranter er ganske vanlige i Brasil, og det vil si bufé med både varme og kalde retter og ofte også en stor grill. Her forsyner man seg med det man måtte ønske og i kassa veies maten og man betaler pr. kilo. Vi kan gjerne spise oss stappmette begge to for 80-100 kroner inkl. drikke.

Det kommer gjerne noen kraftige regnskurer hver natt, men det er stort sett fint på dagtid. Luftfuktigheten ligger konstant på mellom 85 og 90 prosent så det er godt og klamt.

Rio Capanema

I den vestre delen av Baia de Todos os Santos munner elva Rio Paraguaçu ut i Baia’en. Vi har gått inn i elva og planen er å følge den 8-10nm innover før vi tar vestover og inn i sideelva Rio Capanema, til landsbyen Maragojipe.

Det er en flott tur opp elva med tett mangroveskog og palmer på elvebreddene og enkelte flotte strandeiendommer hvor tydeligvis noen mer velstående har sine feriehus. Utrolig grønt og frodig overalt.

Halvveis tar vi en mellomankring og en natt ved Ilha do Monte Christo, før vi fortsetter og ankrer i elva utenfor Maragojipe fredag ettermiddag.

Lørdag morgen er vi tidlig oppe og inne i byen ved halv sju-tida for å få med oss det store lørdagsmarkedet.

Det har allerede pågått en stund når vi kommer og her selges det meste av grønnsaker, frukt, kjøtt, levende høns og haner, mel og andre råvarer samt klær og sko. Utrolig folksomt og det er tydelig at dette er ukas viktigste handledag. Folk kommer fra områdene rundt for å selge sine varer eller for å handle. I sidegatene står eslene og hestene parkert mens eierne er på markedet.

Bra varer og veldig billig. Vi hadde to fulle ryggsekker for rundt 100-lappen.

Hovedelva går videre oppover til flere landsbyer, men den er for grunn for oss i tillegg til at vi ikke har funnet noe kart for videre elveseilas.

Derfor tok vi bussen videre innover til landsbyen Cachoeira, en snau times busstur gjennom små tettsteder og gjennom et fantastisk grønt og frodig landskap.

Cachoeira ligger veldig idyllisk til ved elvebredden og vi får en fin ettermiddag her sammen med Ritva og Bengt i svenske Miss Blue.

Seilbåten på bildet er en fransk AluBat med senkekjøl som bare stikker 1,3m og den hadde kommet seg helt opp på høyvann.

Ilha do Bom Jesus

Med bare et smalt sund som skiller den fra øya Frade ligger Ilha do Bom Jesus, en liten og tett befolket øy. Vi har seilt rundt den og en del hus er synlig fra vannet, men når vi kom i land ble vi allikevel overrasket. Hele øya er en eneste stor landsby, men vegetasjonen og den tette mangroveskogen gjør at ikke så mange av husene er synlige før man kommer på land. Ikke en eneste bil naturligvis og mange av husene er av det vi vil kalle enkel standard. Men så skal jo ikke husene her tåle mye snø på taket og 30 kuldegrader ute heller da.

Geir var forresten den eneste som klarte å løse siste helgs gåte. Bra jobba!

Ilha do Frade

Etter en veldig hyggelig kveld hos Ritva og Bengt i den svenske HR 352'en Miss Blue med nydelig fransk bondesuppe og deilig kake, ble det en urolig natt.
Vi hadde ligget noen dager i marinaen på Itaparica og det viste seg at med den sydvestlige friske vinden ble det en del sjø inn i havna, sideveis på båtene. På styrbord side hadde vi ei forlatt skute som har ligget der i fire år og så ut deretter, lurvete og uten fendere. I den skvalpete sjøen så mye at riggen nesten slo borti vår. Vi fikk purret ut et par marineros i regnværet på natta og fikk forhalt skuta litt så faren var over, men natta ble allikevel urolig.

Sammen med Miss Blue seilte vi litt nordvestover i Bahiaen til Ilha do Frade og ligger nå for anker i bukta på nordsida, S12.46.17 og W38.38.23 for dem som vil se nærmere på kartet. Den siste uka har vært fuktig med hyppige regnbyger, men meterologene lokker med mindre regn i dagene framover, så får vi se da.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Salvador

Brasil består av 27 delstater og vi må sjekke ut og inn av hver delstat. Siden det var påske da vi kom hit til delstaten Bahia, valgte vi å vente med innsjekkingen, men nå var tiden inne.
Været er fortsatt litt ustadig og i stedet for å seile over til Salvador, valgte vi å ta fergen i stedet.
Fergeleiet ligger på den andre siden av øya og vi må ta en minibuss av typen VW-buss fra 60-70 tallet for å komme dit.
Vi fikk oss en tur vi sjelden glemmer med mange omveier. Veiene er så hullete at hvis det hadde vært ett hull til så hadde det ikke vært noen vei. Innom små landsbyer og folk av og på bussen hele tida. Absolutt ingen hastverk, snarere tvert i mot, for det skal jo prates med alle naturligvis. Det endte jo som det måtte, vi mistet fergen med 5 minutter og måtte vente halvannen time til neste.

Fergeturen over fjorden tar 50 minutter og tiden ombord brukes godt av enkelte. Det selges alt fra ost til barneleker, det tigges til inntekt for syke barn som trenger operasjoner, det spilles musikk av funskjonshemmede for å prøve å skaffe penger til livets opphold, en predikant prøvde å omvende en del uinteresserte passasjerer med høylydt preken for å overdøve all annen støy og så videre. Interessant tur.

Innsjekkingen gikk forsåvidt greit. Policia Federal som skal sjekke pass og andre papirer hadde siesta og kontorene til Commandant de Porto ligger inne på et militært område hvor man først må klareres inn. Hvis man kommer i kortbukse så er det bare å snu i døra. Her aksepteres kun langbukse. Men greit nok, alle er høflige og hyggelige.
Salvador ser ut til å være en interessant by med store kontraster, men tiden denne dagen ble for kort til å utforske den. Men vi skal tilbake igjen for å sjekke ut og da vil vi sette av tid til å se mer.
Tårnet på bildet er forresten en heis mellom nedre og øvre bydel.

Så en liten helgegåte som Reidar kom med:
En mann skal frakte en ulv, en sau og en sekk korn over en elv. Båten tar bare en passasjer av gangen. Hvordan ordne det så ikke ulven spiser sauen og sauen ikke spiser kornet, det gjør de så fort de blir alene.
Svar via kommentarfeltet som tidligere så kan alle følge med.

Det skjeve kompasset i Kilico

I dag har i hvert fall regntida slått til for fullt her, men det skal gi seg ut over dagen. Vi fikk et kraftig squall med plutselig vindøkning og et skikkelig regnskyll sent i går kveld.
Vi blir nok liggende her noen dager til på grunn av en periode med litt mer sønnavind. Men vi lider ingen nød, bare litt dårlig internettdekning.

Kompasset vårt begynner å skakke skikkelig på seg. Det ser helt ille ut enkelte ganger. På bildet ligger faktisk båten for anker på flatt vann, som det fremgår av de gule vertikale markørene .
Kompass blir laget for 3 forskjellige versjoner; Magnetisk nord, magnetisk ekvator og magnetisk syd. Vi har naturligvis et for de nordlige farvann.
Dette kommer av noe som heter inklinasjon og har med vinkelen mellom magnetfeltene som går parallelt med jordoverflaten og selve jordoverflaten. De samles og krummes inn mot polene. Kompassene korrigeres på fabrikk i forhold til dette.
Det har ikke direkte med magnetisk nord eller syd å gjøre og kompasset viser riktig selv om selve kompasskiven blir skjevere etter som vi beveger oss sydover og problemer kan først oppstå hvis det skakker så mye at skiven ”tar i huset” slik at skiven ikke dreier.

Løsning på påskenøttene

Her kommer løsningen på påskekokosnøttene:
Nr. 1: Italia
Nr. 2: Kielkanalen
Nr. 3: Chinque Terre
Nr. 4: Istanbul
Nr. 5: Orust
Nr. 6: Lesvos

Når vi tar første bokstav i hvert ord og stokker disse riktig så blir løsningsordet KILICO.

Vi takker for innsatsen og ellers gode kommentarer til bloggen

Og så den store premieutdelingen:
Kari-Anne får heder og ære for flest riktige svar og Reidar for riktig løsningsord. Gratulerer!!

Siste påskekokosnøtt

Så er vel påsken over for denne gang.
Forrige helg justerte dere vel også til sommertid og da ligger dere 5 timer foran oss og vi går nå mot vinter her.

Det har kommet inn to forslag til svar på forrige spørsmål, men de er dessverre ikke riktige. Levkas ligger i det Ioniske hav og ikke i Egeerhavet som oppgaven sa. Det er riktig at vi sjekket inn i Hellas her, men da kom vi fra Italia og vi sjekket ikke ut og inn her for turen til Tyrkia.

Alle delspørsmålene i påskekokosnøttkonkurransen vår er ferdige og da gjenstår bare løsningsordet.
Det framkommer ved at man tar den første bokstaven i hvert svar og sorterer disse litt så det blir et fornuftig og sannsynlig løsningsord.
Så skal det bli spennende og se hva dere synes dette må bli.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com

Regntid og regntid

Vi ser mange rare farkoster og denne gangen var det ikke selve farkosten vi reagerte på, men vi ble imponert over masten. Den er sølvgrå, men ikke aluminium i hvert fall.

Vi er vel i den perioden som går under regntiden her i Brasil. Nå regner det så visst ikke hele tiden, men det er ustadig og kommer stadig noen skurer. Det meste har så langt kommet om natten og på dagtid har det bare kommet noen kortere skurer. Med den høye temperaturen og den høye luftfuktigheten er det i grunnen greit med litt skyer og regn innimellom.

Og her kommer ”Påskekokosnøtt nr. 6”:
I den nordøstre delen av Egeerhavet ligger en ganske stor gresk øy. Vi sjekket både ut av, og inn til Hellas på denne øya for å besøke Asia og Tyrkia. Hva heter øya?

Lite Skandinaviske båter

Brasil ble oppdaget og grunnlagt av portugiserne på 1500-tallet og dette har sikkert preget både kultur, arkitektur og mye annet opp gjennom årene. Noe renovering er på gang, men det ser ut til at det er mye å ta tak i. Det som ikke blir prioritert fortsetter sitt forfall og sånn er det her på Itaparica også.

I bukta her ligger det et 30-talls båter fra mange nasjoner for anker. Vi er eneste norske, men det er også en svensk båt her, s/y Miss Blue, et prakteksemplar av en HR 352 fra Gøteborg med Ritva og Bengt ombord som er på tur på fjerde året. Hyggelig å kunne snakke norsk en hel kveld igjen og bli forstått av andre.

Så til spørsmålsrunden igjen og her kommer ”Påskekokosnøtt nr.5”:
Kilico ble bygget i Kungsviken som ligger på en øy på vestkysten av Sverige. Hva heter øya?

Påskekokosnøtt nr. 4

Tydeligvis ingen som fant løsningen på kokosnøtten i går, men spørrekonkurransen vår går videre og her kommer Påskekokosnøtt nr. 4:

Kanskje den eneste byen i verden som ligger i to verdensdeler og ligger på hver sin side av et kjent strede. I headingen på www.kilico.no er det et bilde av en kjent moské fra denne byen. Hva heter byen?

Salvadorbukta

Vi kom inn i Salvadorbukta på morgenkvisten og fant oss en flott ankringsplass på nordspissten av den store øya Itaparica. En nydelig grønn øy med kritthvite strender. Dette er tydeligvis ferieparadiset til den øvre middelklassen i Salvadorområdet.
Deilig å kunne bade rett fra båten i det 30 grader varme vannet.

Så til spørrekonkurransen vår igjen og her kommer ”Påskekokosnøtt nr.3”:
På nordøstkysten av Italia ligger det 5 små byer som alle er med på UNESCO’s Verdensarvliste. Hva heter området som byene ligger i?

Aprilsnarr

Vi har ikke blitt lurt enda, men dagen er jo ikke over………..
Vi har kommet oss til Salvadorområdet og regner med å finne ankringsplass i Bahia de Todos os Santos, den store bukta like vest for Salvador, nå i formiddag. Siden det er påske så har vi valgt å vente litt med å gå inn til Salvador for å sjekke inn.
Turen nedover har vært grei, men litt for lite vind har gjort at det har blitt litt for mye motorkjøring og motorseiling, men sånn er det.

Så tilbake til spørrekonkurransen og her kommer "Påskekokosnøtt nr.2":
Tvers i gjennom nord-Tyskland går det en kanal som forbinder Østersjøen med Nordsjøen. Hva er det norske navnet på kanalen?

Bare så det er sagt; å rette opp feil svar ved å skylde på Aprilsnarr blir ikke godkjent.

----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com