Leixões

Det ble et vindfylt møte med Portugal da vi etter å ha krysset grensen nærmet oss Leixões.
Dette er ”havnebyen” for Portugals nest største by, Porto som ligger 5 km lenger inn i elva Rio Douro.
Det er en liten, trang havn og det blåste 14-15 m/s inne i havna. I innløpet ble møtt av ikke mindre enn 3 havnebetjenter som vinket oss inn og hjalp til med fortøyning. Vi ble fortalt av havnesjefen etterpå at havna vanligvis blir stengt når det blåser såpass og at vi hadde flaks at de 3 betjentene var ute på brygga og så oss akkurat før de skulle gå for dagen. Puh, godt å komme trygt i havn.

Baiona

Baiona blir antagelig den siste byen vi besøker på den Spanske Atlanterhavskysten. Og den var absolutt verdt besøket. En flott by med en gammel festning som i dag er et nydelig parkområde med små viker og strender rundt. Sol og fint vær, men fy for en kald nordavind!

Sanxenxo

Byen med det litt vanskelige navnet Sanxenxo var hovedbasen for Volvo Ocean Race i 2005. Marinaen var antaglig bygd ny i forbindelse med dette og er veldig eksklusiv og fin. Flotte strender og avslappende og fint på denne årstiden. Antagelig atskillig mer hektisk i sommersesongen. 

Pilgrimsferd

I dag har vi vært pilgrimmer til katedralen i Santiago de Compostela, "hovedstaden" og den største byen i landsdelen Galicia. Riktignok tok vi bussen inn i landet til byen, og ikke som alle de andre som går hele, eller deler av "Jakobs veien" fra grenseområdet til Frankrike. Denne veien, som er på UNESCO's liste over Verdens kulturarv, er hele 885 km lang og det tyder på at det er mange som føler at det er noe de "må ha gjort" en gang i livet. Det var veldig mange fotturister, unge og gamle, med full oppakning og pilgrimsstav, som bar preg av at de hadde vært på tur en stund.

Vi var tilstede under gudstjenesten med fullsatt kirke. Det er litt spesielt at turister kan komme og vandre rundt i katedralen, bak alteret og også under (der hvor graven til apostelen Jakob skal være) mens gudstjenesten pågår.  En spesiell stemning og fantastisk akustikk. Det var ikke mindre enn 10 prester, noen nonner og andre "kirketjenere" som sto for messen. Samtidig kunne folk "skrifte" i skriftebokser rundt i katedralen. Så idag har vi virkelig hatt et kulturelt påfyll. 

Soloppgang og solnedgang

Sandefjord ligger på vel 10 grader øst og vi befinner oss drøye 19 grader lenger vest. Sola flytter seg 15 grader på en time og det vil si at vi ligger over en time etter hjemme.

I følge den praktiske og fine solkalenderen som Kim har laget, står sola opp kl.07.18  og går ned 19.00 i Sandefjord. Her hos oss står den opp 08.40 og går ned 20.30.

Deilig med kveldssol, men kjedelig å vente på at det blir lyst om morgenen.  

Rundt Finisterre til Portosin

Da har vi kommet oss forbi det beryktede "kappet" og inn i nok en liten "norsk fjord" til et sted som heter Portosin. En aldeles nydelig dag med havblikk og steikende sol. Skipperen fikk seg tilogmed et bad utenfor kappet. Ikke verst, 16 grader i vannet. I går var det 13, så noen sydentemperatur er det ikke.

I Portosin derimot var det badeliv på bystranda til solnedgang, nærmere kl. 20.30.

Camariñas

Vi ligger nå i en liten havn like ved hjørnet før Cap Finisterre. En ordentlig rånerplass, men hyggelig allikevel.
I dag var delfinene tilbake og fulgte oss et godt stykke. Koselig med selskap. Utrolig fart og presisjon når de leker seg helt inntil og under båten. Ser ut som de har trent mye på synkronsvømming.

La Coruña

En liten mellomstopp i La Coruña på nord-vest hjørnet av Spania.

Heretter blir kompassretningen rett syd en god stund til vi er sør for Lisboa. Før det skal Cap Finisterre rundes.

Men vi kommer oss i hvert fall greit videre. Det var verre med franskmannen i 30 åra som vi hadde som nabo i forrige havn. Han satt i båten og røkte pipa si på 3. uka nå og ventet på vær for å krysse Biscaya nordøstover. Det ser ikke helt lovende ut for ham den neste uka heller.

La Coruña er kanskje det stedet hvor de aller fleste er innom på vei sydover eller nordover. I havna ligger det en annen norsk båt, en finsk og på vei inn møtte vi en svensk. Ellers er det båter fra mange land. Det kom også inn en amerikansk i dag morges.

Nå kan det se ut til at  kommet til katte-landet. Det vrimler av løskatter til Lillians fortvilelse. I Frankrike krydde det av hunder, ikke stort bedre det heller. Guernsey var derimot veldig bra.

Det lille vi har sett så langt, så er det høy byggeaktivitet her. Mange og store leilighetsprosjekter her, som hjemme. Havnevesenet har jo også fått seg et staselig bygg (bildet).

Livet ombord.

Hvordan i all verden får dere tida til å gå når dere bare bor i en liten båt, vil nok mange undre seg over.

Å seile tar sin tid, ofte hele dager fra tidlig om morgenen til sent på kveld, og av og til flere døgn. Ikke mye annet å få gjort, når alt er på skakke og i tillegg ofte ruller i bølgene. Menyen består stort sett bare av brødskiver da.
Handle mat tar også sin tid. Først må man finne en butikk og deretter bære maten tilbake til båten, alt fra noen hundre meter til flere km. Da savner man bilen…. 
Det samme gjelder også ved bunkring av diesel i kanner. Men litt trim skal man jo også ha!
Å vaske klær tar også tid. Ofte kø ved vaskemaskinen. Får man ikke vaska i dag, får man kanskje vaska i morgen, men da skulle vi jo videre….
Internettforbindelse er også så som så mange steder. Dårlige signaler eller ikke forbindelse i det hele tatt og da må man lete opp en internettkafe. Men hvor er den? Ofte i litt mer lugubria steder av byen, hvor man ikke går etter mørkets frembrudd. Nyheter må man jo prøve å få med seg, pluss en liten oppdatering av bloggen. 

Men hvorfor gidder dere dette da, når det er så mye pes?

Forandring fryder.
Lysten til stadig å oppleve nye steder (med huset på ryggen) i forskjellige land er utrolig spennende. Å komme til varmere klima etter hvert, tror vi også blir bra, i alle fall for gikta.
Hittil har vi møtt mange unge seilere (mye yngre enn oss) og også noen pensjonister som er på langturseiling.
Så det finnes faktisk flere som oss!

Viveiro

Det viste seg at Viveiro er en liten by med en fin gammel bydel.

Idag har vi hatt en tur opp til Monte San Roque, en fjelltopp hele 353 m høy, like ved byen med flott utsikt. Godt å få brukt beina på litt annet enn flatmark.

Oppe på toppen er det et lite kapell og det er anlagt friområde med inngjerdet dyrepark og rekreasjonsområde med lekepark, griller også videre. Ryddig og strøkent.  Grønt og frodig over alt og mye skogshogst i liene rundt.

Sjømerker

Kart og sjømerker stemmer stort sett veldig bra overens, bortsett fra langs kysten av Holland, hvor merker blir flyttet/fjernet/satt opp nye etter som sandbankene forskyver seg.

Langs kysten av Frankrike var det stort sett veldig bra, men utenfor Brest dukket det opp en varde som vi ikke kunne finne i kartet. Det tok litt tid, men da varden kom nærmere forsto vi hvorfor. Ubåter står jo ikke i kartet!!

Biscaya unnagjort

Så er Biscaya unnagjort og vi har kommet oss i havn i Ria de Vivero, som ligger i en liten fjord på den spanske nordkysten. Det var akkurat som å komme til Norge, fjell, svaberg og skogbevokste lier.

Underveis har vi flere ganger hatt besøk av delfiner. Den første kvelden var det en flokk som lekte seg, hoppa og spratt i et par timer. Kjempehyggelig besøk. 

Biscaya er beryktet, og sikkert ikke uten grunn. Ikke lett å unngå dårlig vær her. Kulingen fikk vi den siste kvelden og natta, men det roet seg utpå morgenkvisten. Vi seilte hele første dagen på havdyp under 150m. Så stuper det ned til over 4000m, bare på noen få nautiske mil. Nesten så det kilte i magen. På det dypeste er det 5049m ifølge kartet. Når vi nå er i siste halvdel av september, er det godt å ha lagt dette strekket bak seg.

Biscaya

Nå har vi kommet til den franske byen Benodet på Biscayakysten.

Etter St Peter Port har vi vært innom Brest og Camaret Sur Mer. Brest var ikke noe spesielt spennende, men Camaret var et koselig sted.

Vi vil starte på kryssingen av Biscaya i dag eller i morgen tidlig. Det vil nok ta 2 til 3 døgn, men værutsiktene ser lovende ut.

 

Tilbake til Frankrike igjen

Vi var nok ikke så fort ferdige med Frankrike. Vi forlot Guernsey i går morges på høyvann.

Nå har vi kommet til Brest som ligger på Biscaya-kysten. Byen ligger rett rundt odden etter at vi er ferdige med den engelske kanalen. Her skinner sola og det er faktisk så varmt at mannskapet har kastet ullbuksa (i hvert fall for en kort stund).

Odden ble et kapittel for seg. Vi visste at strømmen var sterk gjennom sundet ved øya Ile de Quiessant, sa vi timet inn med medstrøm. Det gikk greit, selv om strømmen var oppe i godt over 7 knop (vi hadde 13 knop over grunnen). Men da vi hadde passert det trangeste i sundet, begynte raftingen. Tror i hvert fall at det er sånn det føles når man rafter i Sjoa, veldig kaotisk en periode. Det gikk skikkelig utforbakke med sjø fra alle kanter.

Nå har vi tenkt å seile litt østover blandt øyene på nordsiden av Biscaya før vi krysser over.

St Peter Port, Guernsey

Da skal vi visstnok være på Britisk område, selv om Guernsey prøver å frigjøre seg så mye som mulig. Eget flagg, selv om det engelske hvite med rødt kors ligger i bunnen. Egen pund-seddel har de, og en del varer er avgiftsfrie. Blandt annet diesel, fotoutstyr og elektronikk.

Det skal ikke være så lett å komme inn porten til St. Peter. Man må først seile over en terskel ("sill") som gjør at det alltid er en minimumsdybde inne i havna. På høyvann er det 3-5m vann over terskelen, og på lavvann er vannet utenfor 3-5m lavere enn terskelen.  Ankomst i havna skjer kun ved høyvann +/- ca. 2,5t, avhengig av spring/nipp og hvor dypt båten stikker. Vi ble fulgt inn i havna av en havnebetjent i jolle som anviste plass. Det var da ca. 20 cm vann under kjølen når vi passerte terskelen. Det gikk ikke så bra med den tyske båten som prøvde seg når det var litt for lite vann. Det ble bråstopp. 

Ellers er St Peter Port en veldig hyggelig og særegen by og det er stor aktivitet overalt.