Cairns - Australia

De siste dagene i Luganville ble hektiske for å få gjort unna alt og sjekket ut før helga, eller så hadde vi måttet vente til mandag.

Men allikevel ble det tid til et dykk på vraket av SS President Coolidge, det amerikanske troppeskipet med 5340 mann ombord som sank like ved Luganville havn etter å ha gått på to av sine egne miner. Historien bak havariet er spesiell og heldigvis omkom kun to mann.

Et flott dykk og en fin opplevelse, ikke minst takket være dyktig dykkeleder fra Alan Powers dykkesenter.

Litt vemodig å forlate Vanuatu, et av de flotteste land vi har besøkt. Ikke minst takket være de helt spesielle menneskene vi har møtt her. Vi kommer gjerne tilbake igjen.

Og til tross for gammel overtro lettet vi anker og satte kursen til havs på en fredag.

Det ble etter hvert en fin overfart til Cairns i Austalia hvor vi etter drøye 9 døgn til havs ankom sent på søndagskvelden.

Alltid like deilig å kunne kaste anker, båten ligger helt i ro og ikke minst å nyte stillheten. Det er gjerne både mye bevegelse og mye lyder døgnet rundt når vi er på overfarter.

Mandag morgen kunne vi gå inn i havna for innsjekk.

Ikke så mye skjemaer her som i Fiji og Vanuatu, men til gjengjeld en skikkelig gjennomgang av hele båten.

Vi har nok aldri hatt så grundige tollere om bord og de endevendte etter hvert det meste og avsluttet med å ta om bord en narkohund som snuste seg rundt overalt.

Men det hele endte med at både tollere og hund måtte tusle slukøret i land igjen uten å ha funnet noe som ikke skulle være der.

Så kom karantenemyndighetene/biosecurity-folkene om bord. De gikk gjennom alt av matvarer og det som ikke er tillatt å ha ombord ble beslaglagt og alt annet kontrollert og de
tar naturligvis også søpla vår. Det regnes som spesialavfall.

Alt av treverk både ute og inne ble grundig kontrollert for termitter og mark. Nesten så skipperen tok det ille opp – tenke seg til å mistenke at det kunne være termitter eller mark i Kilico, hørt på maken!

Fangsten hos oss var heller beskjeden, kun litt i bunnen av en plastsekk,
noe som visstnok var godt under gjennomsnittet. Rekorden i beslag av forbudte varer fra en båt var hele 300kg.

Men tross alt, maten vår har aldri blitt undersøkt så nøye så nå kan vi trygt spise det som er igjen.

Dyrt er det også. Karantenefolkene skulle ha den nette sum av 330 AUS$, snaue 2000 NOK.

Cairns ligger veldig gunstig til i forhold til å besøke Great Barrier Reef, noe som gjør at det er mye turister her. Hver morgen går det en armada med store turistbåter ut til revene.

Byen er allikevel ganske trivelig. Et flott parkområde hele veien mot sjøen. Her er det alt fra svømmebasseng til lekeområde for barn, mosjonsapparater og flere grillstasjoner som gjerne benyttes til langt på kveld. Her ser vi ofte grupper med ungdommer som samler seg, griller, spiser og har det hyggelig sammen på kveldene.

Det vi kanskje legger mest merke til er hvor rent og ryddig det er overalt. Det er en selvfølge både for unge og gamle at de plukker med seg alt av søppel før de forlater området. Og sånn er det over hele byen.

Det er mange år siden sist vi sist lå i en så dyr marina, men den ligger sentralt til og har naturligvis alt av de vanlige fasilitetene; sanitæranlegg, vaskemaskiner og som over alt ellers, eget vann- og strømuttak for hver båtplass, etc.

Etter noen uker litt utafor alfarvei er det greit å komme til litt mer siviliserte forhold hvor vi kan få ordnet det meste. Vi trenger noen dager for å gå over utstyr, vaska mye tøy og gjort oss klare for videre ferd nordover.