Moder jord viser muskler

Det romler og bråker som fra knuseren i et enormt pukkverk og plutselig kommer lyder som fra en kjempehval som pruster idet glødende lava, damp og svart røyk blir slynget til værs i den bekmørke kvelden.

Vi står på kraterkanten til vulkanen Yasur på øya Tanna i Vanuatu og ser ned i krateret til den aktive vulkanen sent en kveld.

Men for å gå litt tilbake i tid så gikk turen fra Fiji forholdsvis greit. De første to døgnene var det mye svell og rotete sjø så sjøbeina fikk kjørt seg etter noen uker i skjermet farvann blant øyene i Fiji. Men det bedret seg noe etterhvert og tidlig en lørdags morgen kunne vi ankre i bukta ved landsbyen Analgawat på øya Anatom i Vanuatu. Et nytt land, ny kultur og nye eventyr ligger foran oss.

Kvelden i forveien hadde vi fått en fin Mahi-mahi som ble både kveldsmat og et par gode middager seinere.

Landsbyen Analgawat viste seg å være veldig hyggelig med rundt 250 innbyggere og ikke mindre enn to skoler og to kirker. Innbyggerne på Vanuatu er enda mørkere i huden enn på Fiji og har en enkel levestandard, men er utrolig blide og hyggelige.

Like utenfor landsbyen og bukta ligger Mystery Island, selve prototypen på en fantastisk sydhavsøy. Det er ikke fastboende da de innfødte mener det er spøkelser der ute.

Rundt hele øya er det en kritthvit sandstrand og mellom denne og revet utenfor er det fantastisk turkist vann med mye koraller, koralfisk, rokker og skilpadder som innbyr til flott snorkling og dykking.

Denne perlen har naturligvis cruisenæringen for mange år siden oppdaget og jevnlig anløper cruiseskip øya og passasjerene får en dag med flotte

opplevelser og lokalbefolkningen i Analgawat får anledning til å selge sine varer og tjenester, noe som gir viktige inntekter til den lille landsbyen.

Politibetjenten som sjekket oss inn har stor respekt for norske sjøfolk for det er kun cruiseskipene med norske kapteiner som går helt innenfor revet og ankrer i bukta like utenfor landsbyen. Alle de andre ankrer godt utenfor. Nå skal det sies at bukta er åpen og fin og godt kartlagt, men det sier kanskje mer om mannskapet på skipene som ankrer utenfor.

Det er også en kortbaneflyplass på øya med gressdekke på flystripa med 3 ukentlige flyforbindelser med hovedstaden Port Vila på øya Efate lenger nord.

Etter at nordavinden etter noen dager hadde blåst seg ferdig setter vi kursen nordover til naboøya Tanna hvor det venter nye opplevelser. Her ankrer vi i bukta som kaptein Cook i sin tid ga navnet Port Resolution etter sitt skip.

Landsbyen på halvøya like ved bukta har mellom fire og femhundre innbyggere og stort sett alle bor i tradisjonelle sydhavshus med stråtak og vegger av palmeblader. Hyttene ligger flott inne blant trærne rundt en stor, åpen gresslette.

Her finner vi Stanley som viser oss rundt og gjør oss kjent i landsbyen.

De lever tradisjonelt av det naturen gir i form av frukt og grønt samt fisk fra havet. 

I tillegg holder de høns, noen kuer og noen griser. Grisene slaktes til spesielle seremonier og brukes også i forbindelse med medgift til brylluper.

Vi leser av guidebøkene våre at for at noen skal kunne gifte seg på Vanuatu så må den kommende brudgom først bygge hus for sin kone for at hun skal ha et sted å bo når hun passer grisene deres. Selv om det virker som at det er bra familieforhold så sier de samme bøkene at på Vanuatu har mannen høyest rang og respekt, deretter grisen og så kvinnene.

Ikke vet vi om dette er sant, men alle virker i hvert fall veldig blide og tilfredse, både mennene, grisene og kvinnene.

Og ikke minst alle ungene. Det ser ikke ut til at de lider noen nød. Det er vel lenge siden vi har sett sunnere og livligere unger.

Det er også et par restauranter på øya hvor det ikke er besøkende hver dag så det må forhåndsbookes for at de skal kunne skaffe maten (slå ihjel ei høne eller ut og fiske). Bildet viser den ene av restarantene.

Tanna har også en aktiv vulkan som vi har lyst til å se litt nærmere på.

Vi får hjelp av Stanley som sent en ettermiddag skaffer oss en pick-up for å frakte oss og mannskapet fra to andre båter opp og vi ankom like før mørket legger seg over fjelltoppene og vulkanen.

 

Det har regnet mye på øya den siste måneden og veien hadde mange steder egnet seg bedre for traktorer enn en pick-up. Tidvis gikk det så sakte at det hadde gått raskere å gå, men fra planet på pickupen får vi en uforglemmelig tur gjennom jungelen på veier som er bygd, og blir vedlikeholdt kun med håndmakt.

Det er ganske heftig å komme så nær en aktiv vulkan og i mørket blir vi vitne til et kraftig fyrverkeri med dype drønn. I utbruddene spruter glødende lava høyt til værs og som i neste omgang renner og ruller glødende nedover kraterveggene. 

Mye sort røyk og støv i lufta og utbruddene satte tydeligvis også luftmassene i sving for det blåste tidvis friskt på kraterkanten så vi måtte passe oss for ikke å miste balansen og tråkke utenfor kanten i mørket. Heldigvis befinner vi oss på lo-sida så vi går klar av det meste.

På vei tilbake til Port Resolution sent på kvelden stopper bilen plutselig i skogen og sjåføren hopper ut og springer fram i lyset fra billyktene og plukker opp noe fra veien. Så hopper han blid og fornøyd inn i bilen igjen med en kokosnøttkrabbe som han skal ha med seg hjem som kveldssnacks.

Etter nok en dag med mange nye og flotte opplevelser finner vi jollene og kommer oss over korallhodene og ut til båtene i det sene kveldsmørket.

Tanna kommer veldig høyt opp på lista vår over fine opplevelser.