Vi leide oss bil noen dager, som var en gave fra våre barn,
pakket hver vår lille ryggsekk og satte kursen mot Wellington, helt syd på
nordøya.
Første stopp ble Rotorua, et godt stykke syd for Auckland.
Stedet er kjent for sine ”Thermal springs”, og geysierer. Selv om Way-o-Tapu er
en skikkelig turistfelle, så var det allikevel både et interessant og fint
stopp.
New Zealand ligger i et geologisk ustabilt område og det har
vært flere kraftige jordskjelv her, også i nyere tid. Det siste store var i
Christchurch på sørøya for bare et år siden. Det er vel ikke for ingen ting at
landet blir kalt ”The Shaky Isles”.
Og det damper og ryker både her og der. Når moder jord
romler i magen og luft kommer ut av forskjellige åpninger så skal det sies at
det ikke er bare godlukt som kommer. Blandinger av magnesiumoksid, jernoksid og
sulfat gir en eiendommelig eim over området.
Videre gikk turen sydover til byen Taupo og vestover til
Tongariro nasjonalpark. Her kjørte vi rundt den gamle vulkanen Mount Ruapehu på
2797m og videre til byen Whanganui på vestkysten, ut mot Tasmanhavet.
New Zealands hovednæring er landbruk og overalt er det
beitemarker for store husdyrflokker med hundrevis av kuer og sauer. Den ene
dagen fikk vi en del regnbyger og det var mye våt saueull i området.
Til slutt kom vi helt ned til Cook-stredet som skiller nord-
og sørøya og her ligger også hovedstaden på New Zealand, Wellington. Byen har
en flott beliggenhet i et kupert landskap og er sånn sett mye penere enn
Auckland. Og ikke minst en moderne mellomstor by som med omland har ca.400.000
innbyggere.
Og hele veien på turen ned hit lar vi oss, som tidligere,
imponere over hvor rent og ryddig det er overalt. Hvordan i all verden klarer Kiwiene
å holde det sånn? Man skal lete lenge for å finne så mye som en ispinne noe
sted, verken langs veiene eller i byene. Som den selvfølgeligste ting av verden
er det rett og slett ikke aktuelt å kaste noe fra seg som andre siden må gå og
plukke opp. Ikke minst så er det mye hyggeligere å kunne bevege seg rundt
omkring uten å måtte gå og tråkke i andres søppel.
Vi kommer tilbake med et nytt blogginnlegg om turen nordover
igjen og ikke minst oppholdet i Napier.
Hahaha, merker at jeg har bodd lenge noraførr når jeg var overbevist om at det sto skrevet RORBUA i stede for Rotorua!
SvarSlettDet ser ut til at dere hadde en riktig så begivenhetsrik om ikke annet. Fine bilder!