Skogstur og litt til

Mellom noen av øyene er det en bukt som har fått navnet Blue Lagoon og det med rette. Så turkisblått vann har vi ikke sett siden Palmerston og Bora Bora. Her ligger det en liten resort med 5 hytter og en liten restaurant for disse hvor vi spiste lunsj. Veldig god mat og en fantastisk utsikt over lagunen.
Vi gikk i land på en annen øy som heter Lape hvor det bor 7 familier med tilsammen 20 mennesker. Og en så stor befolkning må naturligvis ha egen kirke og skole. Ikke dårlig. Kirkens prest og øyas overhode viste oss øya og tok oss med inn i det han kalte både " bushen " og " the garden ". En fin tur gjennom små rydninger hvor de dyrker mange forskjellige planter for eget bruk og for salg på markedet.
Etter hvert hadde han også plukket sammen både det ene og det andre av frukter og grønnsaker samt et par kokosnøtter som vi kunne ha med oss i båten.
Han syntes vi var spesielt utsatt for store farer når vi seiler langt til havs og midt inne i bushen stoppet han og ba en bønn for oss om trygg og god seilas og velsignet ferden videre.
Ellers er det mye bading om dagen. Gjestene våre er noen riktig flinke badeløver og er i vannet både seint og tidlig. Vanntemperaturen ligger på jevnt 26 grader og sikten er god.

Hvalsafari og Tonganfeast

På vei ut blant øyene i går fikk utkikken i baugen øye på hval som hoppet.
Kursen ble lagt om og ikke lenge etter fant vi to knølhvaler, en mor med en halvstor unge.
Vi stoppet og lå bare og dreiv mens hvalene svømte rundt oss halvannen times tid. Enkelte ganger hadde vi dem helt opp til skutesida. På bildet kan dere se solcellepanelet vårt nederst på bildet som viser hvor nær hvalene var.
I følge hvalboka vår kan knølhvalene bli opptil 18m lange, men akkurat hvor store disse var er vanskelig å si. Imponerende dyr er det i hvert fall når de kommer de kommer glidene bare noen meter fra skutesida.
Etter hvalsafarien seilte vi ut til Ano Beach hvor en familie hver lørdag kveld arrangerer tradisjonell tongan feast.

Langbord var dekket med duk av palmeblader som var dekket med mange forskjellige retter som er tradisjonelle for Tonga. Maten blir pakket inn i blader og kokt i jordovn. Kjøttet og fiske blir ekstra smakfullt og saftig på denne måten.
Under disse måltidene sitter vanligvis tonganeserne på bakken med beina i kors, men siden palangiene (de hvite) sliter med dette så fikk vi sitte på vanlige benker ved langbordet. Ingen bestikk naturligvis, kun hendene.
Tre mann satt like ved med en kavabolle mellom seg og spilte og sang mens vi spiste og mørket la seg mens noen små bølger slo inn over stranden. Helt grei restaurant.
Kvelden ble avsluttet med danseoppvisning av familiens ungdommer.

Nye tomter?

Vi hadde en flott dag helt alene for anker ved øya Taunga. Et skikkelig sydhavsparadis med hvite strender og turkist vann over de grunne korallrevene.

Etter en snorkletur langs revet tok vi en tur inn til land hvor det bor et par hundre mennesker når alle er hjemme.

Vi ser stor forskjell fra øy til øy hvordan menneskene organiserer seg og hvor de legger lista for hvordan de vil ha det. Her var det ryddig og fint, plantinger både her og der og ungdommene gikk og feide og ryddet. Alle vi møter er blide og hyggelige.

En rusletur helt alene på kritthvite strender med en svak bris og bare Kilico for anker langt ute ved revkanten gir så absolutt ro i sjela. På det smaleste består øya bare av en 100m bred sandbanke med palmer og en like hvit strand på den andre siden.

Det spørs om ikke gjestene våre må ta en tur innom kongen når de kommer til Nuku Alofa for å høre om det lar seg gjøre å få bygsla ei tomt. Noe langt å reise fra Norge for ei langhelg kanskje...
Det er dessverre så dårlige internettforhold her nå at bilder får komme litt seinere.

Rugby og fakaladyshow

Gjestene våre har tilpasset seg tidsforskjellen og klimaet her syd overraskende fort. Og selv med litt varierende vær har vi fartet litt ut blant øyene og hatt noen fine dager.

I går seilte vi tilbake til Neiafu igjen for å handle ferskvarer og litt forskjellig.

World Cup i rugby går i New Zealand for tida og Tonga er med.

I går kveld spilte de mot Japan og vi så kampen på en restaurant. Tonga var ikke dårligere enn at de vant og stemningen var høy. Det var vel så mye underholdning å se på de lokale supporterne som å se kampen.

Rugby er en tøff sport og det kan jo hende Ole tar med seg noen taklingstips hjem til Sandefjord igjen.

Etter kampen var det klart for det ukentlige fakaladyshowet som går ut på at menn utkledd som damer har danseshow. 

Med mange tonganesere som publikum ble det skikkelig moro og stemningen ble enda høyere enn under rugbykampen.

Gjestene har ankommet

Gjestene våre landet i Neiafu nøyaktig etter planen i går morges.
Uforskammet friske og raske etter over to døgns reise satte de føttene på Tongansk jord.
Veldig hyggelig å få kjentfolk på besøk.
Åse og Ole er gode gamle venner fra Sandefjord som  skal seile med oss her i Tonga i to og en halv uke framover.
Noe døgnville var de jo etter å ha flyttet klokka 11 timer framover, men spreke som de er så holdt de godt ut hele første dagen.
Nå gleder vi oss til noen fine uker sammen

Megayachter og supplyskip

Det finnes forskjellige måter å farte rundt på verdenshavene.

Båtene på bildet ligger ankret i en av buktene like utenfor Neiafu.

Etter det vi har blitt fortalt så er det blå skipet supplyskip for den 163 fots luksusyachten My Girl og begge er eid av en rik amerikaner som seiler rundt på verdenshavene med flåten sin.

Supplyskipet ligger standby i en bukt mens yachten flytter seg rundt blant øyene og bestiller tjenester når det måtte passe.

På bildet holder den på å laste ombord en av de to passbåtene. I tillegg så er det et par store ribber og 3 jetskis ombord. Vi har også sett en stor cabincruiser med flybridge fortøyd langs siden som blir brukt når eieren vil ut og fiske. Det skal være fullt verksted og alle servicemuligheter ombord i supplyskipet så yachten og dens mannskap kun kan konsentrere seg om eieren og eventuelle gjester.

På denne måten får eieren en fredeligere tilværelse ombord i yachten sin.

Moonlight Party

Det ble arrangert regatta fra landsbyen og ut til en av øyene på lørdag og moonlight party med kostymer på en av strendene på kvelden.
Nå var det så lite vind at det var kun noen få båter som fullførte regattaen og det regnet stort sett hele dagen. Etter hvert var mellom 60 og 70 båter samlet i bukta og regnet ga seg sent på ettermiddagen og festen ble vellykket.
Nå stopper alt ved midnatt natt til søndager her på Tonga. Sønndagene er veldig hellige her og da skal det ikke skje annet enn kirkebesøk.
Men greit nok. Midnatt for seilere er vanligvis ved 21:00 tida på kvelden så det var lenge nok.
Vi blir ute blant øyene noen dager før vi seiler inn til landsbyen igjen midt i uka og gjør klar for storbesøk fra Sandefjord lørdag morgen. Vi gleder oss.

Bibliotekinnsamling

Det er høysesong her i Neiafu for gjestende seilbåter på vei til New Zealand og Australia og andre turister som kommer for å se hvaler. Og enkelte driftige lokale krefter benytter anledningen til å lage arrangementer for å samle inn penger til både det ene og det andre.

Denne gangen var det den årlige bibliotekinnsamlingen som sto for tur. I den forbindelse ble det arrangert middag med lotterier og auksjoner av forskjellige slag.

Biblioteket ble opprinnelig donert av en amerikaner for 28 år siden. Det har et årsbudsjett på ca.NOK20.000 og får ingen penger av det offentlige.

Det overskytende som kommer inn på arrangementet går til stipender til ungdom for høyere utdannelse.

Det er barnerike familier og skolegang koster mye penger så det er ikke gitt at hele barneflokken får videregående utdannelse. Ungdommene på bildet har vært heldige og kommet et godt stykke på vei takket være denne årlige innsamlingen.

Det lokale næringslivet sto for sponsing av gevinster og var også veldig ivrige i budrundene.

Stemningen var god og vi håper og tror at det ble penger både til bibliotek og noen stipender i løpet av kvelden.

Grottedykking og hvalsafari

Det er mange fine ankringsplasser rundt i Vava'u skjærgården og vi har seilt litt rundt og prøvd noen av dem. I Port Morell traff vi igjen New Zealand-båten Beyond og Falbala fra Isle of Man. Beyond ba med alle ut på grottetur med sin båt.
Mariners Cave er ikke lett å finne fordi åpningen til grotten ligger et par meter under vann, men etter litt leting fant vi den. Her må vi dykke ned et par meter og så svømme 4-5m innover i en tunnel før vi kommer opp i en innvendig grotte. Det eneste lyset der inne kommer gjennom vannet fra åpningen og gir et flott blåaktig lys. Svellet gjør at vannivået inne i grotten stiger og synker, noe som gjør at fuktigheten komprimeres og sikten varierer fra tåke til helt klart i løpet av noen sekunder.

Etterpå gikk turen til Swallows Cave, men underveis traff vi på en knølhval som lekte seg i overflaten. Akkurat som Abrolhosøyene på Brasilkysten ligger også Tongaøyene på rundt 18°syd. Dette er ideel breddegrad for knølhvalene som kommer opp fra Antarktis for å føde samt pare seg igjen i juli/august. I slutten av oktober er ungene blitt store nok til at de kan dra tilbake til Antarktis igjen en gang. Derfor er det ganske vanlig å se hval her i denne perioden. Fantastiske dyr når vi kommer på nært hold.
I Swallows Cave kan vi kjøre inn med gummibåtene og se de flotte formasjoner i grottetaket og dessuten er det mye flaggermus der inne.
En begivenhetsrik dag som ble avsluttet med litt forfriskninger hos oss og middag ombord i Falbala på kvelden.