Marrakech

Røyken ligger som et teppe over Djemaa el-Fna og bønneropene fra moskeéne lyder som klagesanger samtidig som solen går ned i en gulrød horisont. Vi er så absolutt i det muslimske Afrika.
Vi har tatt toget den 4 ½ times turen inn til den tusen år gamle millionbyen Marrakech, midt i hjertet av Marokko og ved foten av Atlas-fjellene. En veldig spennende by med store kontraster mellom den hypermoderne nye bydelen og den gamle Medinaen. Byen er vel den mest turistifiserte vi har besøkt i Marokko, men fin allikevel. Vi kom til den nye togstasjonen som er et skue i seg selv og tok apostlene fatt en times tid til Medinaen hvor vi fant et lite hotell med 20 rom i en bakgate, sentralt innenfor murene.
Marrakech er en grønn by med mye flott beplantning og flotte parker, men turistattraksjon nummer en er nok medinaen og den store plassen Djemaa el-Fna.
Medinaen er som alle andre steder i nord-Afrika med smale gater hvor det selges det meste, dog ikke så stor og med så smale gater som i Fes.
Men det er på Djemaa el-Fna det skjer. På dagtid er det en stor vrimleplass med salgsvogner som selger fersk og tørket frukt, krydder, nøtter og mye annet. I tillegg er det slangetemmere som spiller for sine brilleslanger, mer eller mindre tamme apekatter i bånd, jøglere og spillemenn. Alle skal helst ha betalt og ta gjerne bilde av dem, men det koster penger.
Det med bilder er litt spesielt her i Marokko. Det er utrolig mange flotte motiver, men marokkanere flest liker så absolutt ikke å bli tatt bilde av og vi får stadig en advarende pekefinger hvis vi spørrende prøver oss, også fra barn. Det er visstnok noe med at de føler at du stjeler sjelen deres hvis du tar bilde av dem. Det respekterer vi naturligvis.
Tilbake til den store plassen. Sent på ettermiddagen, rett før sola går ned, begynner det å skje ting. Vogner med krakker og bord, griller, kokeapparater, oppvaskkummer og store beholdere med mat trilles inn på plassen og stativer for tak og belysning rigges opp og gasflasker kobles til. Et ukjent antall gatekjøkken/restauranter rigges opp i løpet av noen minutter, komplett med det som trengs.
Ikke lenge etter begynner det å legge seg et røykteppe over hele plassen og hvor mange mennesker som serveres ved langbordene her i løpet av kvelden er vanskelig å si. Her tilberedes og selges alt fra salater, supper, snegler, grillspidd, smalahove, sauehjerner (rå eller grillet) og en del ting det er like greit å ikke vite hva er. En traktor med stor vanntank kjører rundt og fyller opp vanndunker så de har noe å vaske opp i. Tror nok det skjer mest i kaldt vann som antagelig ikke skiftes så ofte i løpet av kvelden. Rundt plassen er det vanlige restauranter, gjerne med takterrasser hvor man kan sitte å skue utover det hele.
Utover kvelden strømmer det på med folk så plassen og gatene rundt er som 17. mai hjemme. I tillegg har historiefortellerne kommet og det samles store ringer rundt menn eller kvinner som forteller historier eller fremfører sine skuespill på lokalspråket. Ser ut til å være veldig populært.
Et utrolig kokende folkeliv som bare må oppleves.