Thailand og Bangkok

Etter en grundig sjau med rengjøring og rydding er Kilico satt på land i Langkawi.

Flybilletter hjem var bestilt for en stund siden og da vi fikk noen dager til overs tok vi like godt og pakka hver vår lille ryggsekk og tok en tur med ferga over til Satun i Thailand. Fergeturen tar ikke mer enn en time og fra Satun tok vi en nattbuss nordover.

Etter nesten 15 timers busstur og litt trøtte våknet vi ved 5-tida om morgenen på en busstasjon et stykke utenfor sentrum av Bangkok.

Vi heiv oss på sammen med noen ungdommer (en

italiener, en ire og et par fra polen) og spleisa på en pick-up inn til sentrum. Så med to mann på plan og 4 inne i pick-up’en bar det av sted i full fart på motorveien innover.

Vel framme romla vi gjennom Khao San i det det begynte så vidt å lysne av dag. Byen begynte å våkne til liv og de siste turistene hadde ikke helt avslutta festen fra kvelden før på fortausrestaurantene.

Og ved halv åtte tiden på morgenen hadde vi funnet oss et billig krypinn i backpacker-strøket i den gamle bydelen, funnet oss et sted å spise frokost og kunne begynne å ta en titt på byen.

Bangkok har drøye 8 millioner innbyggere og tusenvis av turister. Og et mylder av biler, mopeder og tuk-tuker.

Men, det er mye å se på innen gangavstand i den gamle bydelen og vi endte opp i turiststrømmen for å besøke bl. annet Wat Pho, Grand Palace og andre templer og ikke minst bare vandre rundt og trekke til seg alle inntrykk, lukter og lyder.

Her kan man finne både stående, sittende og liggende Budhaer og mengder med bladgull som dekker både disse og annen utsmykning.

Som det står i Lonley Planet guiden vår så skal man ikke bekymre seg for å finne noe å spise i Bangkok. Man befinner seg aldri langt fra et eller annet sted hvor det lages og selges. Det finnes restauranter i alle varianter nesten sagt over alt og de mobile ”restaurantene” med presenningstak, gasflaske, wok-panner, kjeler og kopper og kar finnes på fortauene nær sagt over alt.

Hygienen kan man jo alltids stille et spørsmål ved og vi kan vel ikke si at vi så en eneste representant for næringsmiddeltilsyn eller tilsvarende de dagene vi fartet rundt. Maten blir jo stekt eller kokt og så sant man holder seg til det som stekes eller kokes nærmest når man ser på så går det stort sett bra. Verre er det nok med det man spiser av og med. Oppvaska foregår i noen plast vaskevannsfat i rennesteinen, men vi har aldri blitt syke heldigvis.

Men hvis man beveger seg bare noen få gater utenfor de værste turistområdene så går det godt an å finne de stedene vi liker oss best og da er vi gjerne de eneste vestlige sammen med kun lokale.

I turistområdene så er det helt motsatt. Her er det kun vestlige som er gjester på restaurantene og ingen lokale annet enn dem som jobber der. Det er stor forskjell både på menyen, prisen og servicen vi får.

Bangkok har også nye, moderne bydeler, men tida ble dessverre for kort til å få med seg alt. Blant annet ligger Sørøst-asias største kjøpesenter her.

Men etter noen dager var det på tide å sette nesa sydover igjen og denne gangen valgte vi å ta nattoget til byen Hat Yai, helt syd i Thailand, ikke så langt fra grensen til Malaysia. Mot å betale noen kroner mer, fikk vi oss en to-sengs kupè i stedet for å sove i sovevognene med 36 senger og fikk oss på den måten en rolig natts søvn.

Den såkalte restaurantvognen var et kapittel for seg, vinduene helt åpne for ventilasjon og en liten reise-tv på full guffe så det var vanskelig å føre en samtale på grunn av støynivået. Men maten var som vanlig godt krydret og smakte godt. 

Toget ble rundt 3 timer forsinket, men det virket som om det var helt vanlig så det var ingen som reagerte på det. 

Fra Hat Yai fant vi en buss som tok oss tilbake Satun igjen for å kunne ta ferga tilbake til Langkawi og Kilico.