Kaurimuseum

Kauritreet står sentralt i New Zealands naturhistorie og går flere millioner  år tilbake. Siden det er så få igjen av dem er de fredet. Og ikke nok med det, et eget Kaurimuseum er bygd nettopp for dette treet et stykke syd for Whangarei. Besøk på museet har stått på lista vår siden vi kom hit.
Eli og Jan på den flotte SY Jenny av Bergen har hatt båten her i Whangarei det siste året. På fredag ble den satt på vannet og de kom opp til Town Basin hvor vi også ligger. Jan har vært her en stund og jobbet på båten og har også bil her. I dag var vi så heldige å bli invitert med på tur til Kaurimuseet. Det er vel første gang noen av oss er på et museum for et spesielt treslag. Men besøket sto så absolutt til forventningene. Selv en relativt liten utgave av arten som var vist på museet var over 900 år gammel da den ble feldt. Det er funnet flere godt bevarte stokker i myrer som er karbondatert til å ha havnet i myra for 40.000 år siden og mindre deler av trær som dateres flere hundre tusen år tilbake.

Det største treet som man kjenner til i nyere tid ble hugget rundt 1870 og var 28 fot, 8,54m i diameter og over 26m i omkrets. På bildet som viser de store ringene på veggen, viser den ytre ringen hvor stor denne trestammen i virkeligheten var.
Museet viser også hvordan man hugget og behandlet kjempene og hvor mye fine møbler og annet som har blitt laget av dem. I dag er særlig souvernirer laget av stokker som er tatt opp av myrene veldig populære og det lages utrolig mye flott av dem.
Ellers så går det på innspurt for pakking og klargjøring for hjemreise midt i uka som kommer. Magne fra Tananger kom også innom et par dager i forbindelse med at han vurderer å kjøpe en seilbåt som ligger til salgs i Opua.
Kilico får seg en grundig gjennomgang både utvendig og innvendig og mye står på hodet om dagen. Det er mye som skal pakkes om og noe skal bli med hjem. Og ikke minst må vi finne ut om det er reservedeler eller annet som vi bør sørge for å få med hjemmefra når vi drar tilbake igjen utpå nyåret.